Anoreksi

Anoreksi – hva er det?

Hvis du har anoreksi, opplever du en intens frykt for hvordan kroppen din ser ut og hvor mye du veier. Du tror du er overvektig selv når du er undervektig.

Anoreksi handler også om selvfølelse. Hvis du har anoreksi ser du ikke selv at du er veldig undervektig. Du kan være dypt ulykkelig. Å sulte seg kan fortone seg som en måte å kontrollere vanskelige følelser og stress på. Kanskje tror du at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv.

Kanskje har du ikke selv innsikt i hvordan du handler. Det kan hende du føler skam og dårlig samvittighet, men sier til deg selv at ingenting er galt. Men anoreksi er farlig, og en kan dø av å sulte seg selv.

Hvis du er bekymret for om noen du kjenner har anoreksi, så se brosjyren for pårørende.

Hva er symptomene?

Hvis du har anoreksi, vet du sannsynligvis hva symptomene på tilstanden er. De har vært en stor del av livet ditt, over måneder eller til og med år.

Du er undervektig og du spiser veldig lite. Ved måltidene kan du føle deg ille til mote og unngå å spise. Du bekymrer deg overdrevent mye for hvor mye du veier. For ikke å legge på deg kan du trene i flere timer, ta avføringsmidler og få deg selv til å kaste opp. Du kan også føle deg veldig ulykkelig.

Anoreksi kan påvirke helsen din på mange forskjellige måter. Du kan:

• oppleve at menstruasjonen uteblir, hvis du er kvinne
• føle deg sliten, svak og ha verkende muskler
• være svimmel, tungpusten, og ha hjertebank
• ha fint, dunete hår på kroppen og i ansiktet
• lett bli kald, særlig på hender og føtter
• miste hår
• få forstoppelse
• føle deg mett og noen ganger få magesmerter etter å ha spist bare litt mat
• bli uttørret, noe som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet
• få tørr, gulaktig hud

Hvis du får deg selv til å kaste opp kan tennene bli misfargede. Du kan også få halsbrann.

Å ha anoreksi i lang tid kan gi alvorlige hjerteproblemer, i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt. Anoreksi kan også føre til benskjørhet, fertilitetsproblemer (problemer med å bli gravid og med å unngå spontanabort), hodepine og synsvansker.

Hvilke behandlinger virker?

For å bli frisk fra anoreksi må du gjøre tre viktige ting: begynne å spise mer mat, legge på deg, og endre hvordan du tenker om deg selv og mat.
Det fins svært lite god forskning om behandling for anoreksi, så det er vanskelig å si sikkert hva som virker. En ting forskningen viser, er at du sannsynligvis vil få det bedre, desto raskere du får behandling. Men selv om du har hatt anoreksi lenge, er det viktig å søke hjelp. Jo lengre du sulter deg selv, desto mer skadelig er det for kroppen din.

• Legene er enige om at det å få råd og støtte fra fagfolk kan hjelpe deg med å legge på deg. Du vil få råd om hva du skal spise, og bli fulgt opp nøye. Du vil få vitamin- og mineraltilskudd dersom du trenger det. Undersøkelser viser at personer med anoreksi, og helsepersonell som står for behandlingen, alle foretrekker en avslappet tilnærming til å øke vekten, snarere enn en streng og autoritær tilnærming. Det er like sannsynlig å gå opp i vekt med en mer avslappet tilnærming. En avslappet tilnærming innebærer for eksempel at du ikke nektes å gjøre ting du liker, som for eksempel å shoppe med venner, hvis du ikke legger på deg som avtalt, hver uke.

• Samtalebehandling (psykoterapi) ser ut til ofte å hjelpe personer med anoreksi, selv om mer forskning er nødvendig å si dette sikkert. Familieterapi, der du sammen med andre i familien går til en terapeut, har vist seg å hjelpe folk opp i vekt. Kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk behandling kan også være til hjelp. Disse tilnærmingene ser på hvordan dine tanker og forestillinger påvirker både symptomer og atferd.

• Behandling i sykehus er avgjørende viktig for noen mennesker med anoreksi. De fleste går det likevel like bra med om de bor hjemme og heller går til behandling ved en poliklinikk.

• Det har ikke vært gjennomført noen god forskning som viser om behandling med antidepressiva eller andre medisiner hjelper mennesker med anoreksi.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe meg selv?

Det beste du kan gjøre er å be om hjelp. Det kan oppleves veldig vanskelig ettersom du selv tenker at det ikke er noe galt.

Men dersom du svarer "ja" på noen av spørsmålene nedenfor kan du være mer bekymret for mat og spising enn hva godt er, og du kan ha en spiseforstyrrelse.

• Kaster du opp med vilje fordi du føler deg ubehagelig mett?
• Bekymrer du deg for å ha mistet kontrollen over hvor mye du spiser?
• Har du nylig gått ned mer enn seks kilo i løpet av tre måneder?
• Tror du at du er tykk selv når andre sier du er for tynn?
• Vil du si at mat dominerer livet ditt?

Da trenger å snakke med noen om hvordan du føler deg. Legen din vil kunne henvise deg helsepersonell som spesialiserer seg på behandling av spiseforstyrrelser. Det kan være til hjelp å ta med seg en forelder eller en venn.

Hva vil skje med meg?

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som vil skje med akkurat deg. Anoreksi varierer fra person til person. Den gode nyheten er at mange mennesker kommer seg ut av anoreksi. Men det er hardt arbeid og kan ta mange måneder eller til og med år. Forskningen viser er at det er langt mer sannsynlig at du blir frisk dersom du får profesjonell hjelp. Forskning viser også at:

• Om lag halvparten av alle mennesker med anoreksi blir friske igjen, og blir i stand til å opprettholde en sunn vekt for sin alder og høyde

• Om lag to av tre personer som har hatt anoreksi slutter aldri helt å bekymre seg for mat og for vekten sin

• Med tid og behandling kan du forstå og kontrollere tanker og følelser som ledsager anoreksien. Det betyr at du føler mindre dårlig samvittighet, eller at du føler deg mer tilfreds med kroppen din

• Om lag 20 av 100 personer som har anoreksi blir ikke bedre

• Hvert år dør om lag 1 av 100 personer som er rammet av anoreksi

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Du kan få støtte og mer informasjon fra IKS, interessegruppe for spiseforstyrrelser på http://www.iks.no/iks/spiseforst/. Foreningen kan sette deg i kontakt med lokale grupper av andre med spiseforstyrrelser og har også en egen informasjons- og krisetelefon på 22 42 22 22 (man-tor 9.30-14.30. tor 18-20). Å snakke med noen som har et lignende problem om hvordan du føler deg, kan hjelpe deg til å få det bedre.