Panikkanfall

For å lage denne informasjonen har vi sett på den beste og mest oppdaterte forskningen. Du kan bruke den når du skal snakke med legen din om behandling.

Hva skjer under et panikkanfall?

Hvis du får et panikkanfall, føler du deg plutselig redd, uten god grunn. Du kan til og med føle det som om verden kommer til å gå under, eller at du skal dø. Du kan også oppleve fysiske symptomer sammen med frykten. Du kan kjenne hjertebank, svette eller føle at det er vanskelig å puste. Du kan også føle deg svimmel og begynne å skjelve. Legene er ikke sikre på hvorfor noen mennesker får panikkanfall. Panikkanfall opptrer ofte for første gang mot slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene. Kvinner får slike anfall oftere enn menn.

Hvis frykten for å få et panikkanfall hindrer deg i å leve normalt, kan du ha det som leger kaller panikklidelse.

Hva er symptomene?

Panikkanfall kan oppstå uventet eller når du er engstelig i en situasjon. Legen kan stille diagnosen panikkanfall hvis du har hatt anfall med minst fire av disse symptomene:

• Høy puls, hjertebank eller at hjertet "hopper over et slag"
• Følelse av anpustenhet
• Brystsmerter
• Munntørrhet
• Svette
• Svimmelhet
• Kvalme
• Prikking eller nummenhet
• Frysninger og hetetokter
• Skjelvinger eller risting
• Uvirkelighetsfølelse
• Redsel for bestemte situasjoner eller steder (agorafobi).

For å bli diagnostisert med panikklidelse må du ha hatt panikkanfall, og ha vært bekymret for å få panikkanfall, i mer enn én måned.

Hvilke behandlinger virker?

Det er hovedsakelig to behandlingsmetoder for panikklidelse: samtalebehandling, også kalt psykoterapi, og legemidler. Du kan få tilbud om én av disse behandlingene, eller begge. Det fins forskning som viser at følgende behandlinger fungerer godt:

Samtalebehandling

En form for samtalebehandling som kalles kognitiv atferdsterapi, kan gi bedre mestringsevne i situasjoner der du har fått panikk. Slik terapi kan også være nyttig for personer med agorafobi. Agorafobi er en tilstand der en er redd for bestemte situasjoner eller steder. Det kan ta en stund før behandlingen begynner å virke. En undersøkelse fant at panikkanfallene i løpet av tolv uker avtok hos syv av ti personer som fikk kognitiv atferdsterapi. Når du går til kognitiv atferdsterapi har du time hos en terapeut i omkring 50 minutter, én gang i uken. Terapien kan vare fra noen uker og opptil seks måneder. Du og terapeuten din vil arbeide sammen for å finne ut hva som frembringer et panikkanfall, forstå hva som skjer med kroppen din, som forårsaker symptomene, og gi hjelp til å takle vanskelige følelser eller tanker. Du vil trolig få hjemmeoppgaver mellom avtalene. Det gjør kognitiv atferdsterapi til en god behandling for mennesker som ønsker å hjelpe seg selv.

Mange andre former for samtalebehandling vil sannsynligvis også hjelpe ved panikkanfall. En behandling som kalles anvendt avslapning kan virke like bra som kognitiv atferdsterapi. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon. Anvendt avslapning lærer deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress.

Andre samtalebehandlinger som kan virke, er klientsentrert terapi, kognitiv restrukturering og eksponeringsterapi. Her fins det mindre forskning. Alle disse behandlingsformene prøver å hjelpe deg med å mestre frykten din og med å forstå hvorfor du blir engstelig. Å roe ned pusten kan læres, selv om det ikke fins nok forskning til sikkert å kunne si at det å roe ned pusten forhindrer panikkanfall. Du kan lære pusteteknikker av en spesialutdannet terapeut.

Legemidler

En type medisin som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), kan bidra til å redusere antall panikkanfall og dempe alvorlighetsgraden av symptomene. Noen av de vanligste er fluoksetin, citalopram, escitalopram og paroksetin. Dette er antidepressiver, men de brukes også i behandling av angst. Det er viktig å vite at noen mennesker som har vært behandlet med SSRI, spesielt paroxetin, har fått selvmordstanker, særlig i oppstarten av SSRI-behandling. Dersom du tar antidepressiver og er bekymret for tanker eller følelser du har, bør du oppsøke lege med én gang.

En annen type antidepressivum som kalles imipramin, kan dempe panikkanfallene, og gjøre det mindre sannsynlig at du vil få et nytt anfall. Imipramin tilhører en gruppe legemidler som kalles trisykliske antidepressiver. Andre trisykliske legemidler er amitriptylin, nortriptylin og clomipramin. Du må passe på ikke å ta for mye av et trisyklisk medikament fordi det kan forårsake livstruende skader på hjertet.

Vanlige bivirkninger av alle antidepressiver er tørr munn, forstoppelse, svimmelhet, magebesvær, angst, hodepine og søvnproblemer.

Du kan få abstinenssymptomer hvis du plutselig slutter å ta antidepressiver eller hvis dosen reduseres. Stikking og kribling i ben og armer, svimmelhet, hodepine, søvnløshet, kvalme, oppkast, irritabilitet, nummenhet, kraftløshet, mareritt, angst, følelse av «elektriske støt», skjelvinger, diaré, uro, svette og nedsatt stemningsleie er rapporterte symptomer på dette såkalte seponeringssyndromet. Ved bråstopp i medisineringen vil én av tre pasienter oppleve ett eller flere slike symptomer. Rask nedtrapping av dosen etter bruk av høy dose, og å ta medisinen uregelmessig, kan også gi slike plager. Ved gradvis nedtrapping av medikamentet er slike symptomer sjeldne, men kan også da forekomme. Snakk med legen din først dersom du ønsker å slutte å ta antidepressiva.

Tidligere ble legemidler som kalles benzodiazepiner, for eksempel diazepam, lorazepam, oksazepam og alprazolam, brukt mot angst hos personer som hadde panikkanfall. Disse legemidlene reduserer symptomene raskt. I begynnelsen ble legemidlene markedsført med at de hadde få eller ingen bivirkninger. Det har imidlertid vist seg at de kan ha alvorlige bivirkninger. Risikoen for at du blir avhengig av midlene, er høy. Det betyr blant annet at du får abstinenssymptomer dersom du slutter. Derfor anbefales ikke lenger disse legemidlene, men mange med angst og panikkangst bruker dem fortsatt. Hvis du har problemer med avhengighet av disse medisinene, så kontakt din fastlege.

Hva vil skje med meg?

Det er vanskelig å si nøyaktig hva som vil skje med deg. Ulike personer har forskjellige erfaringer med panikklidelse. En behandling som er til nytte for deg, hjelper kanskje ikke en annen. Mange mennesker som får panikkanfall, opplever at
symptomene kommer og går. Rundt halvparten av alle som får behandling, får ikke panikkanfall igjen. Noen mennesker fortsetter å ha symptomer. For noen få mennesker virker ikke behandlingen i det hele tatt.

Hvis du har agorafobi, (ekstrem frykt for bestemte situasjoner eller steder), angst eller depresjon, i tillegg til panikklidelse, kan det bli vanskeligere for deg å bli helt frisk. Men du kan også da komme over plagene. Dersom du kun har panikklidelse, er dine sjanser for å bli helt bra veldig gode.