Hypotermi perioperativt - forebygging og behandling

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Operasjonssykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter ved kirurgiske inngrep

Hensikt og omfang

Forebygging og håndtering av utilsiktet hypotermi for å hindre postoperative komplikasjoner hos voksne operasjonspasienter. Hypotermi gir økt risiko for infeksjon, blødning, kardiovaskulære komplikasjoner, trykksår, forlenget sykehusopphold og død.

Barn, inkludert premature og nyfødte, omfattes ikke av denne prosedyren.

Ansvar

Avdelingsleder/seksjonsleder har ansvar for at prosedyren er kjent, tilgjengelig og blir fulgt.

Den enkelte helsearbeider som har ansvar for voksne operasjonspasienter med risiko for utvikling av hypotermi har et selvstendig ansvar for å følge prosedyren, dvs.:

  • Identifisere pasienter med risiko for hypotermi og iverksette tiltak for å forebygge hypotermi i henhold til klinisk styrende dokumentasjon.
  • Ha kunnskap og kompetanse om forebygging og håndtering av hypotermi.

Fremgangsmåte

Se flytskjema

Pasientinformasjon før innleggelse

Ved innkalling til operasjon må avdelingen, ved pasientkoordinator, informere pasienten om:

  • at sykehusets lokaler/omgivelser kan være kaldere enn hjemme.
  • å ta med ekstra klær slik som morgenkåpe, jakke, sokker og tøfler.
  • å si fra til personalet dersom de føler seg kalde/frosne under oppholdet.
  • å holde seg varm før kirurgi, fordi det minsker risiko for postoperative komplikasjoner.

Temperaturmåling

Helsepersonell som bruker temperaturmål/‐metode og varmeutstyr skal:

  • bruke og vedlikeholde utstyret i overensstemmelse med bruksanvisningen og avdelingens opplæringsprogram.
  • rengjøre og desinfisere utstyret i henhold til godkjente rutiner (1).

Vær oppmerksom på:

  • at målt temperatur avhenger av målested og utstyr som anvendes; målested og måletidspunkt må angis sammen med temperatur
  • at noen typer utstyr til temperaturmåling gjør automatisk justering av temperatur etter målemetode, og at dette må angis (1).

Preoperativ fase på sengepost

Som en del av de preoperative forberedelsene må pasientansvarlig sykepleier/hjelpepleier i samarbeid med kirurg og anestesipersonell vurdere risiko for perioperativ hypotermi og ev. konsekvenser av dette før pasienten overføres til operasjonsavdelingen (1, 8).

Ved tilstedeværelse av minst to av følgende forhold regnes risikoen som høy:

  • ASA grad II-V (se Definisjoner). ASA gradering foretas av lege, vanligvis anestesilege.
  • Preoperativ kjernetemperatur < 36,0 ºC.
  • Kombinert generell og regional anestesi. Anestesilege eller -sykepleier avgjør.
  • Stor og middels stor kirurgi. Kirurg informerer om dette.
  • Risiko for kardiovaskulære komplikasjoner. Kirurg/anestesilege informerer om dette (1).

1 time før innledning av anestesi

  • Mål og dokumentér pasientens temperatur i timen før overføring til operasjonsavdelingen. Kjernetemperaturen må være minst 36,0 ºC ved overføring til operasjonsavdelingen (1, 8, 32).
  • Hold pasienten behagelig varm (36,5 °C til 37,5 °C) ved å sørge for at pasienten får tilstrekkelig laken, teppe og/eller dyne. Dette er spesielt viktig dersom pasienten har fått premedikasjon (1, 8).

Hos risikopasienter og hos alle pasienter med kjernetemperatur under 36,0 ºC:

  • Start med varming med aktivt varmluftsteppe på sengepost/mottak og kontrollér effekten av varmingen.
  • Fortsett behandling med aktivt varmluftsteppe i hele den intraoperative fasen ( 1, 3, 5, 6, 8, 12, 20, 24, 28, 31, 32).

Pasientens kjernetemperatur bør ha kommet opp i minimum 36,0 ºC før overføring til operasjonsavdelingen. Konferer evt. med ansvarlig operatør/anestesilege (1, 12).

Ved overføring til operasjonsavdelingen:

  • Hold pasienten behagelig varm, ev. la pasienten beholde varmeteppe dersom han/hun har hatt aktivt
    varmluftsteppe.
  • Siste temperaturmåling gjøres umiddelbart før overføring til operasjonsavdelingen.
  • Pasienten bør oppfordres til å gå til operasjonsavdelingen hvis det er mulig (1).

 

Preoperativ fase i operasjonsavdelingen

I operasjonsavdelingen

  • Mål og dokumentér pasientens temperatur før innledning av anestesi og deretter minimum hvert 30 minutt intraoperativ (1, 8).
  • Dokumenter og vurder evt. avviksmelding dersom pasientens kjernetemperatur er lavere enn 36,0 ºC ved ankomst operasjonsavdelingen (1).
  • Anestesilege og kirurg vurderer å utsette innledning av anestesi hvis pasientens kjernetemperatur er under 36,0 ºC (1).

Intraoperativ fase

  • Sørg for romtemeratur på 21 °C eller høyere mens pasienten er eksponert. Romtemperaturen kan reduseres når aktivt varmluftsteppe er startet (1, 8, 21, 32, 34).
  • Hold pasienten tildekket og avdekk bar hud kun ved desinfeksjon av operasjonsfelt og hvis det
    ellers er nødvendig (1, 8, 34).
  • Varm intravenøs væske (500 ml eller mer), blodprodukter og skyllevæsker i infusjons‐/blodvarmer til 37 °C og/eller i termostatkontrollerte varmeskap som holder 38‐40 °C (1, 6, 7, 8, 11, 12, 13, 14, 15, 17, 19, 29, 31, 32, 34).
  • Start varming med aktivt varmluftsteppe før innledning av anestesi for alle pasienter som skal ha anestesti
    over 30 minutter og alle pasienter med høy risiko for å utvikle perioperativ hypotermi, også ved inngrep med
    varighet under 30 minutter (1, 5, 6, 8, 9, 10, 12, 16, 18, 19, 26, 27, 28, 30, 31, 32, 34).
  • Trykkavlastende varmemadrass kan være et alternativ til aktivt varmluftsteppe, spesielt ved store operasjonsfelt der det er vanskelig å få god dekning av hud med aktivt varmluftsteppe (4, 22, 23, 25, 31, 32).
  • Sett temperaturen på varmluftsteppet på maksimum og tilpass deretter temperaturen for å opprettholde
    en kjernetemperatur på minst 36,5 ºC (1).
  • Varm pasienten før vekking og ekstubasjon dersom kjernetemperaturen er under 36 °C.

Postoperativ fase

Mål og dokumenter pasientens temperatur ved ankomst til oppvåkning/postoperativ avdeling og deretter hvert 15. minutt.

  • Start aktivt varmluftsteppe hvis pasientens kjernetemperatur er under 36,0 ºC.
  • Pasienten bør ikke overføres til sengepost med mindre temperaturen er minst 36,0 ºC (1, 8).

Hold pasienten behagelig varm når vedkommende er tilbake på sengepost:

  • Mål og dokumenter temperatur ved ankomst.
  • Mål temperatur hver 4. time i ett døgn eller til det oppnås to stabile normoterme målinger. Vurdér videre måling etter det. Vær spesielt oppmerksom på pasienter som har vært hypoterme i forløpet.
  • Sørg for at pasienten føler seg behagelig varm (1, 8).

Hvis pasientens kjernetemperatur faller til under 36,0 ºC på sengepost:

  • Start/fortsett varming med aktivt varmluftsteppe til pasienten er behagelig varm
  • Mål og dokumenter temperatur hvert 30. minutt under oppvarming (1, 8).

Oppdateringer

Siste litteratursøk .

Andre utgave. Oppdatert litteratursøk fra desember 2012 til oktober 2015. Ingen ny kunnskap som endrer på prosedyren fremkommer.

Definisjoner

  • Hypotermi – Kjernetemperatur under 36,0 °C (1 ).
  • Normotermi – Kjernetemperatur mellom 36,5 – 37,5 °C (1).
  • Behagelig varm – Henviser til den vanlige kjernetemperatur for voksne (36,5–37,5°C) . Hele kroppen, inkludert hender og føtter skal oppleves som god og varm, uten at pasienten svetter.
  • Aktivt varmluftsteppe – System med varmeenhet som sirkulerer varmluft inn i et engangsteppe, som dekker pasienten og aktivt overfører varme til pasienten (1).
  • Trykkavlastende varmemadrass – Spesialmadrass av karbonfiber som avgir varme.
  • Preoperativ fase – Den siste timen før innledning av anestesi, mens pasienten forberedes til kirurgi på sengepost eller i mottak (1).
  • Intraoperativ fase – Perioden fra innledning av narkose til pasienten forlater operasjonsstuen (1).
  • Postoperativ fase – Perioden fra overføring til postoperativ overvåking og de følgende 24 timer (1).
  • Perioperativ fase – Perioden omfatter den preoperative, intraoperative og postoperative fasen (1). 

ASA-klassifikasjon (American Society of Anesthesiology sin klassifikasjon av pasientens fysiske status)

  • «Frisk pasient» – Ingen organisk, fysiologisk, biokjemisk eller psykiatrisk forstyrrelse. Aktuell lidelse er lokal og gir ikke generelle systemforstyrrelser. Røker < 5 sigaretter/dag. Alder < 80 år. Eks. frisk 50-åring, ikke‐røker, til variceoperasjon.
  • Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forårsaker funksjonelle begrensninger , men som kan medføre spesielle forholdsregler eller anestesitekniske tiltak. Lidelsen(e) kan enten være forårsaket av den aktuelle sykdom pasienten skal opereres for, eller av en annen patologisk prosess. Alder > 80 år og nyfødte < 3 md. Røker > 5 sigaretter/dag. Eks.: Lett organisk hjertesykdom. Ukomplisert diabetes mellitus (type I og II). Benign ukomplisert hypertensjon.
  • Alvorlig organisk sykdom eller forstyrrelse som gir definerte funksjonelle begrensninger . Eks.: Diabetes mellitus med organkomplikasjon. Invalidiserende hjertesykdom. Moderat/alvorlig lungesykdom. Angina pectoris. Gjennomgått hjerteinfarkt (> 6 md.).
  • Livstruende organisk sykdom, som ikke behøver å være relatert til den aktuelle kirurgiske lidelse eller som ikke alltid bedres ved det kirurgiske inngrep. Eks.: Malign hypertensjon. Nylig (< 6 md.) gjennomgått hjerteinfarkt. Sterk fremskreden leve-, nyre-, lunge- eller endokrin dysfunksjon. Manifest hjertesvikt. Ustabil angina pectoris. Subarachnoidalblødning, våken eller somnolent pasient.
  • Moribund pasient som ikke forventes å overleve 24 timer med eller uten kirurgi . Eks.: Pasient med rumpert aortaaneurysme i sjokk. Dypt komatøs pasient med intrakraniell blødning.
    AGREE-instrumentet: Et internasjonalt evalueringsverktøy beregnet på faglige retningslinjer (2).

Referanser

  1. National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). The management of inadvertent perioperative hypothermia in adults. Clinical practical guideline 2008.
  2. Evaluering av faglige retningslinjer – AGREE instrument. The AGREE Collaboration/ Sosial- og Helsedirektoratet (Oppdatert 2003, sitert 14.april 2011)
  3. Andrzejowski J, Hoyle J, Eapen G, Turnbull D. Effect of prewarming on post‐induction core temperature and the incidence of inadvertent perioperative hypothermia in patients undergoing general anaesthesia. British Journal of Anaesthesia. 2008; 101 (5):627‐31.
  4. Butwick AJ, Lipman SS, Carvalho B. Intraoperative forced air‐warming during cesarean delivery under spinal anesthesia does not prevent maternal hypothermia. Anesthesia & Analgesia. 2007; 105(5):1413‐9.
  5. D'Angelo Vanni SM, Castiglia YM, Ganem EM, Rodrigues GR, Amorim RB, Ferrari F, Braz LG, Braz JR .Preoperative warming combined with intraoperative skin‐surface warming does not avoid hypothermia caused by spinal anesthesia in patients with midazolam premedication. Sao Paulo Medical Journal 2007; 125(3):144‐49.
  6. Forbes SS, Eskicioglu C, Nathens AB, Fenech DS, Laflamme C, McLean RF, McLeod RS. Evidence‐Based Guidelines for Prevention of Perioperative Hypothermia. Journal of the American College of Surgeons. 2009; 209(4):492‐503.
  7. Hasankhani H, Mohammadi E, Moazzami F, Mokhtari M, Naghgizadh MM. The effects of intravenous fluids temperature on perioperative hemodynamic situation, post‐operative shivering, and recovery in orthopaedic surgery. Canadian Operating Room Nursing Journal. 2007; 25(1):20‐27.
  8. Hooper VD, Chard R, Clifford T, Fetzer S, Fossum S, Godden B, Martinez EA, Noble KA, O'Brien D, Odom‐Forren J et al. ASPAN's evidence‐based clinical practice guideline for the promotion of perioperative normothermia. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 2009; 24(5):279‐87.
  9. Ihn CH, Joo JD, Chung HS, Choi JW, Kim DW, Jeon YS, Kim YS, Choi WY. Comparison of three warming devices for the prevention of core hypothermia and post‐anaesthesia shivering. Journal of International Medical Research. 2008; 36 (5):923‐31.
  10. Kim YS, Jeon YS, Lee JA, Park WK, Koh HS, Joo JD, In JH, Seo KW. Intra‐operative warming with a forced‐air warmer in preventing hypothermia after tourniquet deflation in elderly patients. Journal of International Medical Research. 37(5):1457‐64.
  11. Kim YS, Lee JY, Yang SC, Song JH, Koh HS, Park WK. Comparative study of the influence of room‐temperature and warmed fluid irrigation on body temperature in arthroscopic shoulder surgery. Arthroscopy: The Journal of Arhtroscopic and Related Surgery. 2009; 25(1):24‐29.
  12. Moola S, Loockwood C. The effectiveness of strategies for the management and/or prevention of hypothermia within the adult perioperative environment: systematic review. Joanna Briggs Institute. 2010; 8 (19):752‐92.
  13. Woolnough M, Allam J, Hemingway C, Cox M, Yentis SM. Intra‐operative fluid warming in elective caesarean section: a blinded randomised controlled trial. International Journal of Obstetric Anesthesia. 2009; 18(4):346‐51.
  14. Xu HX, Yoo ZJ, Zhang H, Li Z. Prevention of hypotermia by infusion of warm fluid during abdominal surgery. Journal of Perianesthesia Nursing 2010; 25(6): 366‐70.
  15. Yokoyama K, Suzuki M, Shimada Y, Matsushima T, Bito H, Sakamoto A. Effect of administration of pre‐warmed intravenous fluids on the frequency of hypothermia following spinal anesthesia for Cesarean delivery. Journal of Clinical Anesthesia. 2009; 21(4):242‐48.
  16. Yoo HS, Park SW, Yi JW, Kwon MI, Rhee YG . The effect of forced‐air warming during arthroscopic shoulder surgery with general anesthesia. Arthroscopy. 2009; 25(5):510‐14.
  17. Andrzejowski JC Turnbull D, Nandakumar A, Gowthaman S, Eapen G. A randomised single blinded study of the administration of pre‐warmed fluid vs active fluid warming on the incidence of peri‐operative hypothermia in short surgical procedures. Anaesthesia. 2010; 65: 942‐45.
  18. Benson EE, McMillan DE, Ong B. The Effects of Active Warming on Patient Temperature and Pain After Total Knee Arthroplasty. American Journal of Nursing. 2012; 112 (5): 26‐33.
  19. Chung HS, Lee BS, Yang HJ, Kweon KS, Kim HH, Song J, Shin DW. Effect of preoperative warming during cesarean section under spinal anesthesia. Korean J Anesthesiology. 2012; 62(5): 454‐60.
  20. De Brito Poveda V, Clark AM, Galvão CM. A systematic review on the effectiveness of Prewarming to prevent Perioperative hypothermia. Journal of Clinical Nursing. 2012; doi:10.111/j.1365‐2702.2012.04287.
  21. Deren ME, Machan JT, DiGivanni CM, Ehrlich MG, Gillerman RG. Prewarming Operating Rooms for Prevention of Intraoperative Hypothermia during Total Knee and Hip Arthroplasties. Journal of Arthroplasty. 2011; 26(8): 1380‐86.
  22. Egan C, Bernstein E, Reddy D, Ali M, Paul J, Yang D, Sessler DI. A Randomized Comparison of Intraoperative PerfecTemp and Forced‐Air Warming During Open Abdominal Surgery. Anesthesia‐Analgesia. 2011, 113(5):1076‐81.
  23. Hasegawa K, Negishi C, Nakagawa F, Ozaki M. Core temperatures during major abdominal surgery in patients warmed with new circulating‐water garment, forced‐air warming, or carbon‐fiber resistive‐heating system. Journal of Anesthesia. 2012; 26(2):168‐73.
  24. Horn EP, Bein B, Böhm R, Steinfath M, Sahili N, Höcker J. The effect of short time periods of pre‐operative warming in the prevention of peri‐operative hypothermia. Anaesthesia. 2012; 67: 612‐17.
  25. National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). Inditherm patient warming mattress for the prevention of inadvertent hypothermia. 2011; NICE medical technology guidance 7.
  26. Röder G, Sessler DI, Roth G, Schopper C, Mascha EJ, Plattner O. Intra‐operative rewarming with Hot Dog resistive heating and forced‐air heating: a trial of lower‐body warming. Anaesthesia. 201; 66: 667‐74.
  27. Ruetzler K, Kovaci B, Güloglu E, Kabon B, Fleischmann E, Kurz A m fl. Forced‐Air and a Novel Patient‐Warming system (vitalHEAT vH2) Comparably Maintain Normothermia During Open Abdominal Surgery. Anaesthesia & Analgesia. 2011; 112 (3): 608‐14.
  28. Strategies for the management and prevention of hypothermia within the adult perioperative environment. Best Practice. 2010; 14(13):1‐4.
  29. Campbell G, Alderson P, Smith AF, Warttig S. Warming of intravenous and irrigation fluids for preventing inadvertent perioperative hypothermia. The Cochrane Library. 2015; Issue 4

  30. Alderson P, Campbell G, Smith AF, Warttig S, Nicholson A, Lewis SR. Thermal insulation for preventing inadvertent perioperative hypothermia. The Cochrane Library 2014; Issue 6.

  31. Munday J, Hines S, Wallace K, Chang AM, Gibbons K and Yates P. A systematic review of the effectiveness of warming interventions for women undergoing cesarean section. Evidence‐based Nursing, 2014; 11(6): 383‐393.

  32. Torossian A, Brauer A, Hocker J, Bein B, Wulf H, Horn EP. Preventing inadvertent perioperative hypothermia. Deuthsches Arzteblatt International. 2015; 112(10):166‐72.

  33. Wood AM, Moss C, Keenan A, Reed MR, Leaper DJ. Infection control hazards associated with the use of forced‐air warming in operating theatres. Journal of Hospital Infection. 2014; 88(3):132‐40.

  34. John M, Ford J, Harper M. Peri‐operative warming devices: performance and clinical application. Anaesthesia. 2014; 69 (6):623‐38.

  35. McGovern PD, Albrecht M, Bellani KG, Nachstheim C, Partington PF, Carluke I, Reed, MR. Forced‐air warming and ultra‐clean ventilation do not mix. J Bone Joint Surg 2011;93‐B:1537‐1544.

  36. Dasari KB, Albrecht M, Harper M. Effect of forced‐air warming on the performance of operating theatre laminar flow ventilation. Anaesthesia 2012;67:244‐249.

  37. Legg AJ, Cannon T, Hamer AJ. Do forced air patient‐warming devices disrupt unidirectional downward airflow? J Bone Joint Surg 2012;94‐B:254‐256.

  38. Legg AJ, Hamer AJ. Forced‐air patient warming blankets disrupt unidirectional airflow. J Bone Joint Surg 2013;95‐B:407‐410.

  39. Belani KG, Albrecht M, McGovern PD, Reed M, Nachstheim C. Patient warming excess heat: The effect on orthopedic operating room ventilation. Anesth Analg 2013;117:406.

  40. Reed M, Kimberger O, McGovern PD, Albrecht MC. Forced‐air warming design: Evaluation of intake filtration, internal microbial buildup and airborne‐contamination emissions. AANA J 2013;81:275‐280.

  41. Sharp JR, Chesworth T, Feren ED. Do warming blankets increase bacterial counts in the operating field in a laminar‐flow theatre? J Bone Joint Surg (Br) 2002;84‐B:486‐488.

  42. Huang JKC, Shah1 EF, Vinodkumar N, Hegarty MA, Greatorex RA. The Bair Hugger patient warming system in prolonged vascular surgery: an infection risk? Critical Care 2003;7:R13‐R16.

  43. Moretti B, Larocca AMV, Napoli C, Martinelli D, Paolillo L, Cassano M, Notrnicola A, Moretti L, Pesce V. Active Warming system to maintain perioperative normothermia in hip replacement surgery: a therapeutic aid or a vector of infection? Hosp Infect 2009;73:58‐63.

  44. Sessler DI, Olmsted RN, Kuelpmann R. Forced‐Air Warming Does Not Worsen Air Quality in Laminar Flow Operating Rooms. Anesth Analg 2011;113:1416‐1421.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Jorunn Hommelstad, Vivi‐Ann Sandersen, Jon Hausken, Berit Haugan, Egil Lingaas.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/Hypotermi-perioperativt-forebygging-behandling)