Autismespekterforstyrrelser 0-6 år: Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI)

Utgitt av:
Nordlandssykehuset

Versjon:
1.0

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger, psykologer, sykepleiere, vernepleiere, lærere i førskolen/skolen, pedagogisk personell i barnehager

Pasienter prosedyren gjelder for:
Barn i alder 0–6 år med diagnose innenfor autismespekteret

Hensikt og omfang

Tidlig og intensiv atferdsanalytisk behandling, internasjonalt beskrevet som EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention), er en evidensbasert intervensjon for barn med autismespekterforstyrrelser. Denne fagprosedyren beskriver gjennomføring av EIBI og kvalitetsstandarder for spesialisthelsetjenesten sin implementering av intervensjonen i samhandling med det kommunale tjenestetilbudet.

Fagprosedyren beskriver hovedrammene for forløp og prioriteringer. Heterogeniteten i pasientgruppen stiller store krav til individuelle kliniske vurderinger fra spesialisthelsetjenesten ved implementering av EIBI.

Ansvar

Spesialisthelsetjenestene bør til enhver tid ha fokus på å finne de mest effektive strategiene innenfor atferdsanalytisk behandling når det gjelder barn med ASD. Dette stiller krav til at spesialisthelsetjenestene er oppdatert på den nasjonale og internasjonale utviklingen av fagfeltene med hensyn til både ASD og atferdsanalytiske behandlingsstrategier, og deltar aktivt i kompetansebyggende tiltak på disse områdene.

Fremgangsmåte

Bakgrunn og karakteristika

Early intensive Behavioral Intervention (EIBI) har gjennom forskning vist seg å være potensielt effektiv behandling og opplæring for barn med ASD (1-12). Flere kunnskapsoppsummeringer har også konkludert med at tidlig, intensiv og helhetlig atferdsanalytisk intervensjon er potensielt effektivt for en stor gruppe barn med ASD.

Fagprosedyren baserer seg i likhet med andre, som Eldevik (13), på Green, Brennan og Fein (14) sin liste av karakteristika når deg gjelder definisjonen av hva som utgjør EIBI. Disse karakteristika er som følger:

  1. Intervensjonen er bred og helhetlig. Dette inkluderer at intervensjonen retter seg mot alle utviklingsområder, og individualiseres basert på barnet med ASD sine styrker og utfordringer.
  2. Det benyttes et bredt spekter av atferdsanalytiske prosedyrer for å etablere et funksjonelt repertoar og redusere forstyrrende atferd.
  3. Fagpersoner med høy kompetanse i atferdsanalyse og erfaring med opplæring av barn med ASD er ansvarlige for intervensjonen.
  4. Foreldrene deltar aktivt i behandlingen av barna.
  5. Normalutvikling er retningsgivende for målsettinger på både kort og lang sikt.
  6. Behandlingen starter som hovedregel med individuell opplæring og overføres til større grupper i henhold til barnets mestringsnivå.
  7. Intervensjonen starter hjemme og overføres til andre arenaer basert på tilgjengelige prosedyrer og barnet mulighet til å mestre betingelsene.
  8. Behandlingen er intensiv. Dette innebærer 20-40 timer i uken med strukturerte opplæringsøkter, kombinert med mer uformell opplæring gjennom de resterende timene.
  9. Behandlingen har en varighet på minimum to år.
  10. Behandlingen starter tidlig i utviklingsperioden.

EIBI er en intervensjon som er i stadig utvikling og ny kunnskap tilkommer kontinuerlig behandlingsformen gjennom forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukererfaringer. Med bakgrunn i dette beskrives kort det kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for fagprosedyren knyttet til de ulike karakteristika som er listet over.

En bred og helhetlig tilnærming har fra de første studiene preget det vi forstår som EIBI. Nyere forskning og erfaring har dog endret noe på kategoriseringen av utviklingsområder og i prioritering av utviklingsområder. Det er i dag større fokus på grunnleggende sosiale interaksjonsferdigheter, som felles oppmerksomhet og sosiale initiativ. Dette sammen med brukernes ønsker spesifisert og effektivisert forståelsen av utviklingsområder som ligger til grunn for EIBI slik fagprosedyren er utformet i dag. I tillegg til en kontinuerlig operasjonalisering og effektivisering innen utviklingsområder, kommer kontinuerlig nye kunnskap til feltet når det gjelder å kartlegge barnet styrker og utfordringer på ferdighetsområder og forutsetninger for å lære. Fagprosedyren har dermed tatt inn flere ulike systemer og verktøy som kan bistå i utøvelsen av klinisk skjønn i dette arbeidet.

Anvendt atferdsanalyse er et fagfelt i kontinuerlig utvikling (15) hvor grunnleggende prinsipper knyttet til læring og utvikling stadig effektiviseres og utvikles. Innen dette fagfeltet har flere prosedyrer endret seg siden de første studiene på EIBI ble publisert og nye prosedyrer har blitt publisert innen atferdsanalytisk forskningslitteratur. Som en kunnskapsbasert behandling tar EIBI opp i seg de forskningsbaserte nye og endrede prosedyrene i sin utvikling av en bred og omfattende behandling, hvor et bredt spekter av disse benyttes (16). Studier har også vist effekt av å tillegge andre atferdsanalytiske prosedyrer, som naturalistiske utviklingsbaserte atferdsanalytiske intervensjoner, til et høyt antall timer med EIBI (17). Fagprosedyren har derfor beskrevet flere forskningsbaserte prosedyrer som Discrete Trial Teaching, Free-operant prosedyrer, Incidental Teaching, Precision Teaching, prosedyrer fra Pivotal Response Treatement (PRT), Tegnøkonomi med flere som utgangspunkt for å individuelt tilpasse en effektiv opplæring. I fagprosedyren er PRT anvendt som en Naturalistisk utviklingsbasert atferdsintervensjon, da denne operasjonaliserer prosedyrene. Fagprosedyren forutsetter ikke eventuell formell sertifisering i noen tilnærming, men understreker kompetanse i planlegging, implementering og evaluering.

Operasjonalisering og utvikling av sjekklister for kunnskap hos personale som gjennomfører opplæringen og ansatte i spesialisthelsetjenesten, er fagprosedyrens sikring av det tredje kjennetegnet på EIBI som nevnt over. Det finnes i dag flere verktøy for å kartlegge ferdigheter for ulike prosedyrer i implementeringen av EIBI, disse er beskrevet i fagprosedyren. Dog oppfattes ingen av disse å inkludere bredden i behandlingen som helhet og det er derfor etablert et utgangspunkt gjennom fagprosedyrens operasjonalisering.

Inkluderingen av foreldre og foresatte i opplæringen har siden de første studiene vært fremholdt som en viktig del av intervensjonen. Forskning gjennomført de siste tiårene har understreket dette. Fagprosedyren tar opp i seg dette og systematiserer opplæringen i ulike atferdsanalytiske prosedyrer gjennom foreldreprogram som har vist seg som et effektivt format gjennom forskning og i klinisk praksis (18, 19).

Fagprosedyren understreker den individuelle tilpasningen som må gjøres for hvert barn som mottar EIBI; det er dog satt inn forslag på oversikter over kartleggingsstøtte som kan brukes når man utarbeider behandlingsmål. Det individuelle fokuset tydeliggjøres også i fagprosedyren gjennom i hvilket format (individuelt eller i gruppe), opplæringen og behandlingen gis i fagprosedyren. Fagprosedyren har dog basert på klinisk erfaring med den typisk norske konteksten fokusert på at opplæringen startes på samme tid både hjemme og i barnehagen.

Internasjonalt anbefales det at det tilrettelegges for omfattende behandlingstilbud for små barn med autismespekterforstyrrelser (20, 21) fordi slike tilbud har bred effekt på kjernevanskene ved diagnosen (10, 22). Studier dokumenterer at tidlig og intensiv behandling basert på anvendt atferdsanalyse har best effekt for denne gruppen barn (1, 20, 21, 23). Tilnærmingen sammenfattes ofte under akronymet EIBI (Early Intensive Behavioral Interventions). 

Avbrytelse av behandlingen

I noen tilfeller kan det være behov for å avbryte behandlingen. Dette kan være utfordringer knyttet til samarbeidsavtale og organisering, og/eller utfordringer knyttet til barnet. Det er viktig at vurderingen om avbrytelse av behandlingen gjøres i henhold til kriterier listet opp under.

Kriterier

Tilknyttet samarbeidsavtale/organisering:
  • Ikke timer nok
  • Personalressurs mangler
  • Følger ikke inngåtte avtaler
  • Foresatte følger ikke opp
  • Mangelfull implementeringsintegritet over tid
Tilknyttet barnet:
  • Manglende progresjon de siste tre måneder
  • Ujevnt læringsbilde
  • Alle elementer i diskriminasjonsprosedyrene utprøvd. Sjekkliste over hva en tenker bør være utprøvd
  • Tydelig mistrivsel over tid
  • Forstyrrende komorbiditet

Kriterier tilknyttet barnet vurderes under forutsetning av at alle forhold som omfattes av samarbeidsavtalen fungerer etter intensjonen. Dette gjelder også at opplæringsteamet fremviser trenerferdigheter som er i henhold til kravet i sjekklisten for EIBI.

Vurdering om avbrytelse av behandlingen må drøftes i eget møte og ikke i veiledningsmøtet. Det er viktig at denne vurderingen gjøres i et samarbeid med andre i spesialisthelsetjenesten for å kvalitetssikre avgjørelsen.

Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI)

Anvendt atferdsanalyse (ABA)

Analysen av atferd omfatter både det å ta hensyn til biologiske forutsetninger, omgivelser for atferd og konsekvensene av det vi gjør. Kunnskap om slike forhold er nødvendig for å kunne si noe om hvilke sammenhenger som er med på å opprettholde atferd. Analyse av atferd er en av grunnsteinene i EIBI. Bear, Wolf og Risley (24) beskrev forhold som må fokuseres når behandling og behandling skal tilrettelegges;

  • Det barnet lærer skal være anvendelig for barnet selv og må være effektivt der han eller hun er.
  • Tilrettelegging og behandling tar utgangspunkt i hva barnet mestrer som grunnlag for videre behandling
  • Analyser som avdekker funksjonelle relasjoner mellom atferd og omgivelser.
  • Behandlingsteknikkene må beskrives presist og nøyaktig.
  • Begrepene som benyttes må være tydelig gjort rede for slik at sannsynligheten for misforståelser reduseres.
  • Effekten av behandlingen må være så stor at innsatsen og omkostningene kan godtgjøres.
  • At behandlingen gir varige og generaliserte effekter.

Involvering av nærpersoner

Foresattes aktive deltakelse i tiltak og tilrettelegging vektlegges i alle former for behandling av barn med autismespekterforstyrrelser (25, 26, 27, 28, 29). Dette øker effekten av behandling og har innvirkning på familiens livskvalitet (26, 30).

Tidlig behandling

Behandling bør starte så tidlig som mulig (20, 31, 32). Flere studier har vist god effekt ved start før 24 måneders alder (31, 32). Fenske et al. (33) viste at barn som mottok behandling før 60 måneders alder hadde bedre utbytte av behandlingen enn barn som startet behandlingen etter fylte 5 år. Flere av disse barna kunne ved endt behandling motta undervisning under normale læringsbetingelser, eller med svært redusert hjelpebehov. Nyere studier (34, 35) underbygger lignende effekter.

Intensiv behandling

Det optimale behandlingstilbudet innebærer 35-40 timer målrettet behandling pr uke (2, 27, 33, 36, 37, 38, 39). Behandlingen bør foregå både i hjemmet sammen med foresatte og i barnehagen. Dette bidrar til at behandlingen kan gjøres variert og motiverende for barnet, og at ferdighetene som øves i større grad kan tilpasses de behov som barn og familie har i en naturlig sammenheng (22, 40).

Like sentralt som antall timer med behandling, er hvor mange læringsmuligheter barnet presenteres for. Målet er å tilrettelegge for flest mulig planlagte situasjoner der læring og utvikling fremmes, og der en sikrer bredde i behandlingsfokus (22).

Antall læringsmuligheter et barn har behov for må tilpasses individuelt. Dersom behandlingsformen er konsentrert til repetisjoner i avgrensede forsøk (Discrete Trial Teaching) bør det tilstrebes at det gjennomføres 7-12 repetisjoner pr. minutt avhengig av forutsetninger hos barnet og ferdigheten som øves (41). Når behandlingen foregår i mer dagligdagse aktiviteter bør man søke å skape 2 eller flere læringsmuligheter hvert minutt.

Individuelt tilpasset behandling

Behandling må ta utgangspunkt i det enkelte barns ferdighetsnivå, hva som er viktig å lære for hvert enkelt barn og hvordan barnet lærer mest effektivt (14).

Barnets ferdigheter og forutsetninger undersøkes blant annet ved bruk av standardiserte evnetester, funksjonskartlegging og redskaper for vurdering språk og sosial tilpasning. Barnets motivasjon og interesser må behandles spesifikt, ved at det gjennomføres systematiske og mindre systematiske kartlegginger av hva barnet er opptatt av for tiden.

Motivasjon varierer med en rekke ulike forhold og det er ingen selvfølge at det som virket motiverende den ene dagen også har lignende effekt neste dag.

I tillegg til barnets ferdighetsnivå, må behandlingsmålene ta utgangspunkt i de ferdighetene som jevnaldrende mestrer.
 De skal omfatte alle relevante sider ved barnets fungering og de må operasjonaliseres slik at gradvise endringer mot mestring kan måles. Behandling gjennomføres slik at den best ivaretar barnets interesser og forkunnskaper.

Behandlingsmål

Bruk av atferdsanalyse gjør at læringsmål defineres i konkrete og målbare enheter, slik at sannsynligheten for effektiv behandling økes (42).

Eikeseth og Jahr (43) beskriver atferdsanalytisk behandling som en byggesteinsmodell. Enkle ferdigheter utgjør byggesteiner og forutsetninger for at barna senere skal kunne mestre mer komplekse ferdigheter senere i behandlingen. Behandlingsmålene omfatter alle sider ved barnets fungering slik som:

  • samarbeidsferdigheter
  • felles oppmerksomhet
  • grunnleggende ferdigheter
  • språk og kommunikasjon
  • lek og sosiale ferdigheter
  • selvhjelpsferdigheter
  • førskoleferdigheter

Forskning indikerer at dersom man tidlig retter behandlingen inn mot kjerneområdene innen autismespekteret som sosial motivasjon og interaksjon, kommunikasjon og fleksibilitet i atferdsrepertoaret kan man øke effektiviteten (15).

Fokus på variasjon i behandlingen

Valg av behandlingsstrategi avhenger av barnets ferdigheter, aktuelle behandlingsmål og barnets preferanser. Variasjon i behandlingen har vist seg å være en viktig faktor når det gjelder å styrke barnets motivasjon for å lære (1, 15).

Den vanligste og kanskje mest anvendte behandlingsstrategien er Discrete Trial Teaching (DTT), som er voksenstyrt og består i at man avgrenser hver repetisjon til en instruksjon, en atferd og en konsekvens (41). Ved bruk av DTT blir ferdigheter som deles i målbare enheter innlært ved hjelp av gjentatte repetisjoner frem til mestring (44).

Andre atferdsanalytiske behandlingsstrategier tar også utgangspunkt i barnets eksisterende atferdsrepertoar. Barnets initiativ følges tett i naturlige situasjoner, den voksne følger opp barnets initiativ ved å hjelpe barnet til å lykkes med det som det er tatt initiativ til og den voksne formidler tydelige positive tilbakemeldinger. Behandling i naturlige situasjoner har vist seg å øke mulighetene for at barnet bruker sine nye ferdigheter spontant og sammen med andre personer i andre omgivelser (21, 45).

Lindsley (46) tar utgangspunkt i å følge barnets initiativ slik at barnet påkaller den voksnes oppmerksomhet om en hendelse eller et objekt. Utforsking og interesse for omgivelsene har vist seg avgjørende ved oppstart av intensiv behandling hvor fokus er å styrke barnets felles oppmerksomhet (47).

En fjerde behandlingsstrategi tar utgangspunkt i å bruke andre barn som støttespillere, med fokus på sosiale ferdigheter, det å «lese» signaler i miljøet og å gi positive tilbakemeldinger til andre barn for å påvirke sosial interaksjon (48). Dette har vist seg å være effektive prosedyrer for å bedre sosial fungering hos barn med autismespekterforstyrrelser.

Fokus på tempo og flyt er en femte behandlingsstrategi som benyttes. Strategiene baserer seg på korte økter med mål om å etablere automatiserte ferdigheter, som anses som raske og presise responser (45). Presisjon og flyt anses som viktige egenskaper ved det å mestre en ferdighet, og bør trenes etter at ferdigheter er mestret. Dette kan enten administreres av en lærer eller av barnet selv og har vist seg svært effektiv i forhold til læring av blant annet lesing, skriving og annen faktakunnskap.

Fokus på generalisering

Tilegnelse av en ny ferdighet gjennom behandling er av liten verdi om den ikke blir generalisert, dvs. overført til hverdagslivet og opprettholdt over tid. Barn med autismespekterforstyrrelser kan ha problemer med å overføre en ferdighet som er lært i én situasjon til annen og har også ofte vanskeligheter med å variere og kombinere innlærte ferdigheter på nye måter. Generalisering er derfor et fokusområde i EIBI.

Spesielt tilrettelagt behandlingsarenaer

Et av de viktigste målene for behandlingen er å lære barna ferdigheter som de kan benytte under lek, samhandling og læring sammen med andre barn. For å lykkes med dette er det nødvendig at barna er i et miljø med andre barn, og at opplæringen gis der barnet til daglig befinner seg; i hjemmet, i barnehagen og i andre aktuelle miljøer. Det anbefales derfor at barnet går i vanlig barnehage i sitt lokale miljø.

Behandlingen gjennomføres av et opplæringsteam som får veiledning i de ulike behandlingsstrategiene, og den gis i samsvar med empirisk validerte standarder, lovverk og etiske retningslinjer. Barnet må disponere et eget rom som er tilgjengelig og tilpasset det enkelte barn, der deler av behandlingen kan gjennomføres uten forstyrrelser (14, 44). Opplæringsteamet bør bestå av foresatte og minimum 3 ansatte i barnehagen. Evaluering, justering og planlegging skjer i jevnlige samarbeidsmøter mellom opplæringsteamet og veileder fra spesialisthelsetjenesten.

Et fellestrekk ved «best outcome»-studiene er hyppig veiledning av personer med kompetanse og erfaring knyttet til atferdsanalytisk behandling. Veiledere fra spesialisthelsetjenesten skal sammen med opplæringsteamet evaluere progresjonen og behandlingsstrategiene, samt evaluere teamets opplæringsferdigheter, for å oppnå best mulig kvalitet på behandlingen (1). Studiene indikerer at veiledning ikke bør finne sted sjeldnere enn hver 14. dag.

Hyppig evaluering

Kort tid mellom evalueringene bidrar til økt individualisering og øker presisjonen i målvalgene. Det øker også motivasjonen til de involverte når fokus på fremgang knyttes til små konkrete mål i tillegg til større og mer abstrakte mål som er tilfelle ved langsiktige planleggings- og evalueringssystemer som individuelle behandlingsplaner og halvårsrapporter (40).

Dokumentasjon

Dokumentasjon er en stor og viktig del av atferdsanalytisk behandling og skjer på flere nivåer. Barnets progresjon dokumenteres i hver behandlingsøkt, og innenfor hvert enkelt utviklingsområde. Dette gjøres gjennom kontinuerlig innsamling av data og jevnlige kartlegginger av ferdighetsnivå. I tillegg til samles det dokumentasjon om endring i generell fungering med standardiserte kartleggingsverktøy.

Definisjoner

ABA:
Anvendt atferdsanalyse (Applied Behavior Analysis)

Behandling
referer til EIBI, mens behandlingsstrategier er ulike teknikker som benyttes i intervensjonen.

Behandling og opplæring:
Spesialisthelsetjenesten anvender betegnelsen behandling på tilbudet til barn med autismespekterforstyrrelser i alderen 0–6 år. I primærtjenesten vil denne behandlingen bli omtalt som opplæring, siden aktiviteten der hjemles i opplæringsloven.

EIBI:
Early, intensive behavioral intervention. Behandlingsform basert på ABA.

Evidensbasert:
Behandlingstilnærming der metoden er utviklet på bakgrunn av vitenskapelig arbeid og evidens.

Foreldreopplæring:
Tiltak for å etablere ferdigheter hos foresatte til å delta i og gjennomføre opplæring med barnet.

Kartlegging:
Kartlegging (PDF, 227 KB) benyttes her som et samlebegrep og omfatter både standardiserte tester og ulike kartleggingsverktøy av mer praktisk karakter.

Kompetansemål:
I denne sammenhengen brukes begrepet kompetansemål for å beskrive den kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre opplæringen med barnet.

Læringsmulighet:
En læringsmulighet består av a) presentasjon av en foranledning som det forventes at barnet responderer til; b) barnets respons; c) kontingent feedback. 

Opplæringsplan:
Plan som definerer spesifikke målsettinger og beskrivelse av prosedyre for innlæring. Opplæringsplanen er mer detaljert og spesifikk enn IOP/arbeidsark, og er et styrende arbeidsverktøy i den daglige opplæringen av barnet. Opplæringsplanen justeres fra uke til uke avhengig av barnets progresjon og er opplæringsteamets ansvar etter de tre første månedene av behandlingen.

Opplæringsteam:
Opplæringsteamet består av barnets foresatte og dem som er involvert i opplæringen i barnehagen.

Veiledning:
I fagprosedyren vil begrepet «veiledning» bli benyttet om de tjenestene spesialisthelsetjenesten tilbyr. Tjenestene innebefatter opplæring, rådgivning, drøfting, coaching og samarbeid med andre instanser.

Referanser

  1. Eikeseth S. Outcome of comprehensive psycho-educational interventions for young children with autism. Res Dev Disabil. 2009;30(1):158-78.
  2. Eldevik S, Hastings RP, Hughes JC, Jahr E, Eikeseth S, Cross S. Meta-analysis of Early Intensive Behavioral Intervention for children with autism. J Clin Child Adolesc Psychol. 2009;38(3):439-50.
  3. Howlin P, Magiati I, Charman T. Systematic review of early intensive behavioral interventions for children with autism. Am J Intellect Dev Disabil. 2009;114(1):23-41.
  4. Kasari C, Lawton K. New directions in behavioral treatment of autism spectrum disorders. Curr Opin Neurol. 2010;23(2):137-43.
  5. Maglione MA, Gans D, Das L, Timbie J, Kasari C, HRSA Autism Intervention Research – Behavioral (AIR-B) Network. Nonmedical interventions for children with ASD: recommended guidelines and further research needs. Pediatrics. 2012;130 Suppl 2:S169-78.
  6. Makrygianni MK, Reed P. A meta-analytic review of the effectiveness of behavioural early intervention programs for children with Autistic Spectrum Disorders. Research in Autism Spectrum Disorders. 2010;4(4):577-93.
  7. Prior M, Roberts JM, Rodger S, Williams K, Dodd S, Ridley G, et al. A Review of the Research to Identify the Most Effective Models of Practice in Early Intervention for Children with Autism Spectrum Disorders. 2011.
  8. Reichow B, Barton EE, Boyd BA, Hume K. Early intensive behavioral intervention (EIBI) for young children with autism spectrum disorders (ASD). Cochrane Database Syst Rev. 2012;10:CD009260.
  9. Reichow B, Wolery M. Comprehensive synthesis of early intensive behavioral interventions for young children with autism based on the UCLA young autism project model. J Autism Dev Disord. 2009;39(1):23-41.
  10. Rogers SJ, Vismara LA. Evidence-based comprehensive treatments for early autism. J Clin Child Adolesc Psychol. 2008;37(1):8-38.
  11. Virués-Ortega J. Applied behavior analytic intervention for autism in early childhood: meta-analysis, meta-regression and dose-response meta-analysis of multiple outcomes. Clin Psychol Rev. 2010;30(4):387-99.
  12. Warren Z, McPheeters ML, Sathe N, Foss-Feig JH, Glasser A, Veenstra-Vanderweele J. A systematic review of early intensive intervention for autism spectrum disorders. Pediatrics. 2011;127(5):e1303-11.
  13. Eldevik S, Hastings RP, Hughes JC, Jahr E, Eikeseth S, Cross S. Using participant data to extend the evidence base for intensive behavioral intervention for children with autism. Am J Intellect Dev Disabil. 2010;115(5):381-405.
  14. Green G, Brennan LC, Fein D. Intensive Behavioral Treatment for a Toddler at High Risk for Autism. Behavior Modification. 2002;26(1):69-102.
  15. Schreibman L, Dawson G, Stahmer AC, Landa R, Rogers SJ, McGee GG, et al. Naturalistic Developmental Behavioral Interventions: Empirically Validated Treatments for Autism Spectrum Disorder. J Autism Dev Disord. 2015.
  16. Smith T. What Is Evidence-Based Behavior Analysis? The Behavior Analyst. 2013.
  17. Goods KS, Ishijima E, Chang Y-C, Kasari C. Preschool based JASPER intervention in minimally verbal children with autism: pilot RCT. J Autism Dev Disord. 2013;43(5):1050-6.
  18. Minjarez MB, Williams SE, Mercier EM, Hardan AY. Pivotal response group treatment program for parents of children with autism. J Autism Dev Disord. 2011;41(1):92-101.
  19. Bearss K, Johnson C, Smith T, Lecavalier L, Swiezy N, Aman M, et al. Effect of parent training vs parent education on behavioral problems in children with autism spectrum disorder: a randomized clinical trial. JAMA. 2015;313(15):1524-33.
  20. Council NR. Educating Children with Autism. Committee on Educational Interventions for Children with Autism. Lord C, McGee GG, editors. Washington, DC: National Academy Press; 2001.
  21. Center NA. Findings and conclusions: National standards project, phase 2. Randolph, MA: Author; 2015.
  22. Koegel RI, Koegel LK. The PRT Pocket Guide: Pivotal Response Treatment for Autism Spectrum Disorders: Brookes Publishing; 2012.
  23. Wong C, Odom SL, Hume KA, Cox AW, Fettig A, Kucharczyk S, et al. Evidence-Based Practices for Children, Youth, and Young Adults with Autism Spectrum Disorder: A Comprehensive Review. J Autism Dev Disord. 2015;45(7):1951-66.
  24. Baer DM, Wolf MM, Risley TR. Some current dimensions of applied behavior analysis. J Appl Behav Anal. 1968;1(1):91-7.
  25. Schopler E, Reichler RJ. Parents as cotherapists in the treatment of psychotic children. Journal of Autism and Childhood Schizophrenia. 1971;1(1):87-102.
  26. Lovaas OI, Koegel R, Simmons JQ, Long JS. Some generalization and follow-up measures on autistic children in behavior therapy. J Appl Behav Anal. 1973;6(1):131-65.
  27. Lovaas OI. Behavioral treatment and normal educational and intellectual functioning in young autistic children. J Consult Clin Psychol. 1987;55(1):3-9.
  28. Dawson G, Osterling J. Early intervention in autism. The effectiveness of early intervention. 1997:307-26.
  29. Stahmer AC, Pellecchia M. Moving towards a more ecologically valid model of parent-implemented interventions in autism. Autism. 2015;19(3):259-61.
  30. Koegel RL, Bimbela A, Schreibman L. Collateral effects of parent training on family interactions. Journal of Autism and Developmental Disorders. 1996;26(3):347-59.
  31. Estes A, Munson J, Rogers SJ, Greenson J, Winter J, Dawson G. Long-Term Outcomes of Early Intervention in 6-Year-Old Children With Autism Spectrum Disorder. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2015;54(7):580-7.
  32. Steiner AM, Gengoux GW, Klin A, Chawarska K. Pivotal response treatment for infants at-risk for autism spectrum disorders: a pilot study. J Autism Dev Disord. 2013;43(1):91-102.
  33. Fenske EC, Zalenski S, Krantz PJ, McClannahan LE. Age at intervention and treatment outcome for autistic children in a comprehensive intervention program. Analysis and Intervention in Developmental Disabilities. 1985;5(1):49-58.
  34. Harris SL, Handleman JS. Age and IQ at Intake as Predictors of Placement for Young Children with Autism: A Four- to Six-Year Follow-Up. Journal of Autism and Developmental Disorders. 2000;30(2):137-42.
  35. Granpeesheh D, Dixon DR, Tarbox J, Kaplan AM, Wilke AE. The effects of age and treatment intensity on behavioral intervention outcomes for children with autism spectrum disorders. Research in Autism Spectrum Disorders. 2009;3(4):1014-22.
  36. Anderson CM. Social Communication and Infants At-Risk for Autism Spectrum Disorder: University of Connecticut; 2014.
  37. Birnbrauer JS, Leach DJ. The Murdoch Early Intervention Program after 2 years. Behaviour Change. 1993.
  38. Perry R, Cohen I, DeCarlo R. Case study: deterioration, autism, and recovery in two siblings. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 1995;34(2):232-7.
  39. Sallows GO, Graupner TD. Intensive behavioral treatment for children with autism: four-year outcome and predictors. Am J Ment Retard. 2005;110(6):417-38.
  40. Lovaas OI. Teaching Individuals With Developmental Delays: Basic Intervention Techniques. Austin, TX: PRO-ED; 2003.
  41. Smith T. Discrete trial training in the treatment of autism. Focus on autism and other developmental disabilities. 2001;16(2):86-92.
  42. Maurice CE, Green GE, Luce SC. Behavioral intervention for young children with autism: A manual for parents and professionals: Pro-ed; 1996.
  43. Olaff H, Eikeseth S. Variabler som kan påvirke effekter av tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (EIBI/TIOBA). Norsk Tidskrift for Atferdsanalyse. 2015;42:39-48.
  44. Leaf R, McEachin J. A work in progress: Behavior management strategies and a curriculum for intensive behavioral treatment of autism: Drl Books; 1999.
  45. Lindsley OR. Precision teaching: Discoveries and effects. Journal of Applied Behavior Analysis. 1992;25(1):51-7.
  46. Isaksen J, Holth P. An operant approach to teaching joint attention skills to children with autism. Behavioral Interventions. 2009;24(4):215-36.
  47. McConnell SR. Interventions to facilitate social interaction for young children with autism: Review of available research and recommendations for educational intervention and future research. Journal of autism and developmental disorders. 2002;32(5):351-72.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Nordlandssykehuset

Godkjent av:Sven Olav Vea, enhetsleder, Nordlandssykehuset.

Forfatter(e):
Sven Olav Vea, enhetsleder, Nordlandssykehuset HF - Janne Mari Akselsen, enhetsleder, Stavanger universitetssykehus HF - Alvdis Roulund, spesialrådgiver, Sykehuset i Vestfold HF - Kenneth Larsen, rådgiver, Oslo universitetssykehus HF - Marit Skaret, vernepleier I, Nordlandssykehuset HF - Joachim Svendsen, brukerrepresentant, Autismeforeningen i Norge.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/autismespekterforstyrrelser-eibi-early-intensive-behavioral-intervention)