Barn som pårørende – 1. Overordnet prosedyre

Utgitt av:
Sørlandet sykehus og BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
De som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken. Ledere for helsepersonell som ivaretar barn som pårørende

Pasienter prosedyren gjelder for:
Psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter som har mindreårige barn eller søsken

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Gjelder for:

  • Helsepersonell som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken
  • Ledere for helsepersonell som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken

Hensikt:

  • Bidra til at barn (0-18 år) av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter får informasjon, støtte og oppfølging. Omfatter biologiske barn, adoptivbarn, ste- og fosterbarn. Prosedyren gjelder også når pasienten har mindreårige søsken (1).
  • Bidra til at barn som pårørende-arbeidet er en integrert del av helsetjenesten

Fremgangsmåte

Bakgrunn

Lov

Helsepersonelloven § 10a, § 25 tredje ledd (2), Rundskriv IS-5/2010 (3), Rundskriv IS-8/2012 (4), Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a (5), Barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 (6), Menneskerettsloven §§ 2 og 3 (7) og Barneloven § 30 (8)

Kunnskap

  • Barn påvirkes av foreldres/søskens sykdom og kan utvikle egne problemer (9, 10, 11, 12, 13, 14)
  • Barn har behov for å bli inkludert, informert og hørt ved sykdom i familien (9, 15, 16, 17, 18)
  • Barn som pårørende-arbeid kan bidra til å forebygge sykdom, og fremme barnas helse, livskvalitet og trivsel (9, 17, 19, 20)
  • Barn som pårørende-arbeid gir positive ringvirkninger for pasienten og familien (10, 21, 22)

Roller og ansvar

Helsepersonell:

  • Bidrar til å ivareta barns behov for informasjon, støtte og oppfølging
  • Helsepersonell med ansvar for pasientens behandling har hovedansvaret for at barnas behov kartlegges, ivaretas og dokumenteres
  • Har grunnleggende kompetanse i barn som pårørende-arbeid

Barneansvarlig:

  • Koordinerer og fremmer arbeidet i egen enhet 
  • Informerer og veileder kolleger uten å overta ansvar/oppgaver
  • Har oversikt over aktuelle tiltak og hjelpeinstanser internt og eksternt
  • Har god kunnskaper og ferdigheter i barn som pårørende-arbeid

Koordinator for barn som pårørende-arbeidet:

  • Er overordnet organisert i helseforetaket og rapporterer til ledelsen (9) (lokal tilpasning)
  • Har oversikt over barn som pårørende-arbeidet i helseforetaket
  • Koordinerer og har oversikt over barneansvarlig helsepersonell (23)
  • Er rådgiver for barn som pårørende-arbeidet i helseforetaket
  • Organiserer opplæring og veiledning
  • Utvikler oversikter over tiltak og hjelpeinstanser
  • Samhandler med eksterne instanser (lokal tilpasning; f.eks Fylkesmann, kommune)
  • Representerer helseforetaket i det nasjonale kompetansenettverket, BarnsBeste (24)

Ledelse i helseforetaket:

  • Sørger for at prosedyrene om barn som pårørende-arbeidet følges (25, 26)
  • Inkluderer barn som pårørende-arbeid i strategiske dokumenter (f.eks. samarbeidsavtaler, behandlingslinjer, tjenesteavtaler) (27)
  • Oppnevner koordinator for barn som pårørende-arbeidet
  • Oppnevner barneansvarlige. Det anbefales minimum to per enhet (23)
  • Sørger for at ansatte gjennomfører aktuell opplæring og veiledning
  • Sørger for at enhetene er tilrettelagt for barn på besøk
  • Inkluderer barn som pårørende-arbeidet i pasient- og pårørendeinformasjon 

Forløp

Fremgangsmåten beskrives i underprosedyrene i følgende rekkefølge:

1. Kartlegging av barn som pårørende
2. Tiltak for barn som pårørende
3. Samhandling for barn som pårørende

Referanser

  1. Helsedirektoratet. IS-2587. Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2017.
  2. Helsepersonelloven. 1999. Lov om helsepersonell m.v. av 02.07.1999.
  3. Helsedirektoratet. IS-5/2010 Rundskriv. Barn som pårørende. Oslo: Helsedirektoratet; 2010.
  4. Helsedirektoratet. IS-8/2012 Rundskriv. Helsepersonelloven med kommentarer. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
  5. Spesialisthelsetjenesteloven. 1999. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 02.07.1999.
  6. Barnekonvensjonen. 1999. Menneskerettsloven. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett. 21.05.1999.
  7. Menneskerettsloven. 1999. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett. 21.05.1999.
  8. Barneloven. 1981. Lov om barn og foreldre av 08.04.1981.
  9. Ruud T, Birkeland B, Faugli A, Hagen K A, Hellman A, Hilsen M, Kallander E K, Kufås E, Løvås M, Peck G C, Skogerbø Å, Skogøy B E, Stavnes K, Thorsen E, Weimand B M. Barn som pårørende. Resultater fra en multisenterstudie. Rapport, Aker universitetssykehus HF, Lørenskog 2015.
  10. Morris JN, Martini A, Preen D. The well-being of children impacted by a parent with cancer: an integrative review. Supportive Care in Cancer. 2016;24(7):3235-51.
  11. Socialstyrelsen. Stärkt stöd till barn som anhöriga : resultat och slutsatser från fem års utvecklingsarbete, 2016. Artikkelnummer 2016-4-43.
  12. Ma N, Roberts R, Winefield H, Furber G. The Prevalence of Psychopathology in Siblings of Children with Mental Health Problems: A 20-Year Systematic Review. Child psychiatry and human development. 2014;46(1):130-49.
  13. Jeppesen E, Bjelland I, Fosså SD, Loge JH, Dahl AA. Health-related quality of life in teenagers with a parent with cancer. European Journal of Oncology Nursing. 2016;22:46-53.
  14. Velleman R, Templeton LJ. Impact of parents' substance misuse on children: An update. Advances in Psychiatric Treatment. 2016;22(2):108-17.
  15. National Institute for Health and Care Excellence. Arthroscopic trochleoplasty for patellar instability. London: NICE; 2014.
  16. Sykehusekspertenes Ti Bud – Barneombudet. 2013
  17. Reupert A, Cuff R, Maybery D. Helping children understand their parent's mental illness. Reupert, Andrea [Ed]; Maybery, Daryl [Ed]; Nicholson, Joanne [Ed]; Gopfert, Michael [Ed]; Seeman, Mary V [Ed] (2015) Parental psychiatric disorder: Distressed parents and their families (3rd ed ) (pp 201-209) xi, 379 pp New York, NY, US: Cambridge University Press; US. 2015:201-9.
  18. Cassidy T, Giles M, McLaughlin M. Benefit finding and resilience in child caregivers. British Journal of Health Psychology. 2014;19(3):606-18.
  19. Siegenthaler E, Munder T, Egger M. Effect of preventive interventions in mentally ill parents on the mental health of the offspring: systematic review and meta-analysis. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2012;51(1):8-17.e8.
  20. Werner EE. What can we learn about resilience from large-scale longitudinal studies? Handbook of resilience in children. 2nd ed. New York, NY: Springer Science + Business Media; US; 2013. p. 87-102.
  21. Meld.St.34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen: God helse- felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
  22. Biebel K, Nicholson J, Wolf T. Shifting the intervention paradigm from individuals to families living with parental mental illness. Reupert, Andrea [Ed]; Maybery, Daryl [Ed]; Nicholson, Joanne [Ed]; Gopfert, Michael [Ed]; Seeman, Mary V [Ed] (2015) Parental psychiatric disorder: Distressed parents and their families, 3rd ed (pp 343-353) xi, 379 pp New York, NY, US: Cambridge University Press; US. 2015:343-53.
  23. Erfaringsbasert kunnskap fra Nasjonalt nettverk for ledere og koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten.
  24. Revidert mandat for BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende 23.06.2014.http://nyheter.barnsbeste.no/side/22,mandat.html
  25. Lauritzen C, Reedtz C, van Doesum KTM, Martinussen M. Implementing new routines in adult mental health care to identify and support children of mentally ill parents. BMC Health Serv Res.2014;14:58.
  26. Kühne F, Haagen M, Baldus C, Diareme S, Grether A, Schmitt F et.al.Implementation of preventive mental health services for children of physically ill parents: experiences in seven European countries and health care systems. Gen Hosp Psychiatry. 2013;35(2):147.
  27. Helse- og omsorgsdepartementet. 2012. Samhandlingsreformen – Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak. Nasjonal veileder. Helse- og omsorgsdepartementet. Oslo: 2012.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Sørlandet sykehus og BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Godkjent av:Per Engstrand, Fagdirektør.

Forfatter(e):
Signegun Romedal og BarnsBeste i samarbeid med arbeidsgruppe SSHF.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/barn-som-parorende-1-overordnet-prosedyre)