Bekkenbunnstrening for menn som har gjennomgått robotassistert laparoskopisk prostatectomi (RALP)

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Fysioterapeuter og andre helseprofesjoner som informerer og instruerer pasienter som skal eller har fått utført RALP-operasjon om bekkenbunnstrening

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter som skal gjennomgå RALP-operasjon eller som har fått utført denne operasjonen. Kan også brukes til andre pasientgrupper, for eksempel de som har fått utført åpen prostatektomi, satt inn ortotopt blæresubstitutt eller pasienter med vedvarende kontinens etter transurethral reseksjon av prostata (Tur-P).

Hensikt og omfang

Formålet med retningslinjen er å ha et kunnskapsbasert grunnlag når fysioterapeuter, uroterapeuter og annet helsepersonell med kompetanse innen fagområdet skal informere pasienter som skal eller har gjennomført robotassistert laparoskopisk prostatektomi (RALP) om bekkenbunnstrening.

I Norge ble det i 2012 operert ca. 1500 pasienter med prostatektomi ifølge Kreftregisteret (1). 

Anbefaling

Anbefalinger oppsummert

  • Pasienten mottar muntlig informasjon og/eller undervisning om bekkenbunnstrening av fysioterapeut, uroterapeut eller annet helsepersonell med kompetanse innen fagområdet. Dette gjøres fortrinnsvis preoperativt på forberedende kurs.
  • Det gis individuell undervisning om pasienten ikke har deltatt på kurs.
  • Informasjonsbrosjyre om bekkenbunnstrening for menn (PDF, 553 KB) deles ut til alle pasienter.
  • Ved videre inkontinens etter operasjon vurderes behov for videre oppfølging hos fysioterapeut eller uroterapeut
  • Pasienten instrueres i å gjøre 8-12 rolige knip. Hvert sett gjøres 1-3 ganger. Øvelsene bør gjøres daglig.  For progresjon anbefales å endre utgangsstilling.

Bakgrunnskunnskap

Bekkenbunnstrening

Bekkenbunnstrening består av knipeøvelser som gjøres blant annet med den distale sphinctermuskelen. Hensikten med å trene bekkenbunnsmuskulaturen etter prostatektomi, er at repeterende viljestyrte kontraksjoner øker styrken i muskulaturen slik at den vil være i bedre stand til å stå imot intraabdominalt trykk, samt at øvelsene inhiberer detrusoraktiviteten. Ifølge en Cochraneoversikt (3) oppnås også hypertrofi av muskulaturen når bekkenbunnen trenes. Hypertrofi fasiliterer en mer effektiv ko-kontraksjon av bekkenbunnsmuskulaturen og motvirker at bekkenbunnen presses ned under intraabdominalt trykk (4). Bekkenbunnstrening er vist i flere studier å redusere tiden det tar å bli kontinent etter operasjon (10, 14, 15).

Ikke alle klarer å kontrahere bekkenbunnsmuskulaturen når de begynner treningen. Menn kan ved en korrekt kontraksjon oppleve at pung og penis trekker seg opp og får et løft. En annen måte å kontrollere om riktig muskulatur er kontrahert, er å prøve å stanse strålen når det urineres. Dette vil gi en indikasjon på om de bruker rett muskulatur.

Anbefalt dosering ifølge Bø og Mørkved (4), er 8-12 rolige knip med submaksimal kraft (60-70 % av 1 repetisjon maximum (RM)). Hvert sett gjøres en til tre ganger. Daglig trening er anbefalt, minimum 2-3 ganger i uken. Når pasienten har lært å knipe med submaksimal kraft er progresjonen å holde kontraksjonen. Hvert knip bør holdes mellom 3 og 10 sekunder. Pasienten bør videre oppmuntres til å øke progresjonen. Dette kan gjøres ved å endre utgangsstilling fra liggende eller sittende til stående eller hukstående, og det kan også legge til 3-4 raske knip oppå styrkeknipet som holdes (4).

I Overgård (7) sin studie fra 2008 ble deltakerne instruert i å gjøre 3 serier, hver med 10 kontraksjoner daglig. Pasienten skulle ta i så hardt de kunne og deretter holde knipet i 6-8 sekunder. På slutten av hver kontraksjon skulle de legge til 3-4 raske knip. Studien sammenlignet to grupper pasienter. Begge gruppene fikk instruksjon i bekkenbunnstrening av fysioterapeut, den ene gruppen fikk i tillegg tilbud om veiledet bekkenbunstrening med fysioterapeut første året etter operasjon. Etter tre måneder var andelen urin kontinente pasienter lik i begge gruppene, men etter ett år var det flere som oppnådde kontinens i gruppen som fikk veiledning sammenlignet med de som trente på egenhånd.

En oversiktsartikkel fra 2015 anbefaler 10 knip tre ganger daglig for prostatektomi pasienter (16). Det er viktig at pasientene ikke bruker feil muskulatur. Vanlige feil er kontraksjon av abdominalmuskulatur, glutealmuskulatur og/eller lårmuskulatur.  Noen tar også en dyp inspirasjon som de holder og på den måten prøver de å få tak i bekkenbunnsmuskulaturen (4).

Urininkontinens er mest uttalt i tidlig fase like etter seponering av kateter (17). Konservativ behandling som for eksempel bekkenbunnstrening prøves gjerne i denne tidlige fasen og opptil 6 måneder etter operasjon (10). Etter denne perioden bør bekkenbunnstreningen vedlikeholdes en til to ganger i uken for å unngå at muskelstyrken reduseres (4).

Bekkenbunnstrening anses som en konservativ metode. Konservativ betyr i denne sammenheng at den er non-invasiv (involverer ikke kirurgi eller medisin) og på den måten ikke innebærer noen risiko for negative effekter (3).

Referanser

  1. Årsrapport 2014, Nasjonalt Kvalitetsregister for prostatakreft. Kreftregisteret, Prostatkreft NKf; 2014.
  2. Dahl HA, Rinvik E. Bevegelsesapparatets funksjonelle anatomi. Oslo: Cappelen Akademisk forlag; 1996.
  3. Anderson CA, Omar MI, Campbell SE, Hunter KF, Cody JD, Glazener CM. Conservative management for postprostatectomy urinary incontinence. The Cochrane database of systematic reviews. 2015;1:CD001843.
  4. Evidence-based Physical Therapy for the Pelvic Floor. Bridging Science and clinical practice. Second Edition ed. Bø K, Berghmanns B, Mørkved S, Kampen MV, editors: Churchill Livingstone Elsevier; 2015.
  5. A. Eastham J, Schaeffer EM. Radical Prostatectomy: Surgical Perspectives. New York: New York : Springer New York; 2013.
  6. Smith Jr JA. Robotically assisted laparoscopic prostatectomy: An assessment of its contemporary role in the surgical management of localized prostate cancer. The American Journal of Surgery. 2004;188(4, Supplement 1):63-7.
  7. Overgard M, Angelsen A, Lydersen S, Morkved S. Does physiotherapist-guided pelvic floor muscle training reduce urinary incontinence after radical prostatectomy? A randomised controlled trial. Eur Urol. 2008;54(2):438-48.
  8. Abrams P, Cardozo L, Fall M, Griffiths D, Rosier P, Ulmsten U, et al. The standardisation of terminology of lower urinary tract function: Report from the standardisation sub-committee of the International Continence Society. Neurourology and Urodynamics. 2002;21(2):167-78.
  9. Serdà B-CF, Marcos-Gragera R. Urinary Incontinence and Prostate Cancer: A Progressive Rehabilitation Program Design. Rehabilitation Nursing. 2014;39(6):271-80.
  10. Bauer RM, Gozzi C, Hübner W, Nitti VW, Novara G, Peterson A, et al. Contemporary Management of Postprostatectomy Incontinence. European Urology. 2011;59(6):985-96.
  11. Glazener C, Boachie C, Buckley B, Cochran C, Dorey G, Grant A, et al. Conservative treatment for urinary incontinence in Men After Prostate Surgery (MAPS): two parallel randomised controlled trials. Health technology assessment (Winchester, England). 2011;15(24):1-290, iii-iv.
  12. Geraerts I, Van Poppel H, Devoogdt N, Van Cleynenbreugel B, Joniau S, Van Kampen M. Prospective evaluation of urinary incontinence, voiding symptoms and quality of life after open and robot-assisted radical prostatectomy. BJU International. 2013;112(7):936-43.
  13. Rajkowska-Labon E, Bakula S, Kucharzewski M, Sliwinski Z. Efficacy of physiotherapy for urinary incontinence following prostate cancer surgery. BioMed research international. 2014;2014:785263.
  14. Filocamo MT, Li Marzi V, Del Popolo G, Cecconi F, Marzocco M, Tosto A, et al. Effectiveness of early pelvic floor rehabilitation treatment for post-prostatectomy incontinence. Eur Urol. 2005;48(5):734-8.
  15. Newman DK, Guzzo T, Lee D, Jayadevappa R. An evidence-based strategy for the conservative management of the male patient with incontinence. Current opinion in urology. 2014;24(6):553-9.
  16. Arroyo Fernández R, García-Hermoso A, Solera-Martínez M, Martín Correa MT, Ferri Morales A, Martínez-Vizcaíno V. Improvement of Continence Rate with Pelvic Floor Muscle Training Post-Prostatectomy: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Urologia Internationalis. 2015;94(2):125-32.
  17. Bauer RM, Bastian PJ, Gozzi C, Stief CG. Postprostatectomy incontinence: all about diagnosis and management. Eur Urol. 2009;55(2):322-33.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Yngve Nygård, overlege.

Forfatter(e):
Synneve Johansson Schnell, fysioterapeut - Bente Frisk, spesialfysioterapeut - Aarid Liland Olsen, spesialfysioterapeut.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/bekkenbunnstrening-for-menn-som-har-gjennomgatt-robotassistert-laparoskopisk-prostatectomi-ralp)