Familiesentrert utviklingstilpasset omsorgsmodell – NIDCAP

Utgitt av:
Sykehuset Innlandet

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
NIDCAP-sertifisert personell, sykepleiere og leger ved nyfødtintensiv som har fått grunnleggende opplæring i NIDCAP-prinsippene. Prosedyren kan også benyttes av annet helsepersonell som er i kontakt med barnet og deres familie.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Premature og syke nyfødte barn innlagt ved nyfødtintensiv og deres familie.

Hensikt og omfang

NIDCAP er utviklet av professeor og psykolog H. Als, og brukes i omsorgen for premature og syke nyfødte barn. Metoden er familiesentrert, tverrfaglig og individuelt tilrettelagt for hvert barn og familien. NIDCAP-observasjoner utført av NIDCAP-sertifisert personale støtter barnets modning og utvikling, og omsorgen tilpasses i takt med barnets responser. Forskning viser kortere liggetid i avdelingen, færre dager med ventilasjonsstøtte, sterkere foreldretilknytning og bedre vekst og utvikling på kort og lang sikt ved implementering av metoden (1-10).

Alle ansatte ved nyfødtintensiv får grunnleggende opplæring i NIDCAP-prinsippene. Personalet veileder foreldrene i å tolke barnets kroppsspråk, og samhandle med barnet sitt (11).

Foreldrene tolker barnets evne til samspill og støtter barnets selvregulering i den takt barnet utvikler seg. NIDCAP-metoden kvalitetssikrer omsorgen. Foreldrenes behov for støtte og veiledning vurderes individuelt og underveis.

Fremgangsmåte

Familien

Familien er de viktigste personene i barnets liv. Forskning viser at dersom foreldrene har hudkontakt med barnet det meste av døgnet, fører dette til tidligere hjemreise. Tilknytningen blir bedre, og foreldrene får tidligere og sterkere eierskap til barnet sitt (5, 10, 11). Hudkontakt stabiliserer barnets puls, pustemønster, søvnmønster, temperatur og gir bedre vektøkning. Det kan også føre til at barnet har en roligere atferd og bedre utvikling (10, 12). Veiled foreldrene fra barnets første levedag om hvordan barnet viser tegn på velvære eller stress. Barnet trenger nærhet og omsorg fra foreldrene. Reflekter sammen med foreldrene over barnets behov, og hva barnets adferd betyr (10, 13). Foreldrene skal informeres om metoden NIDCAP. Gjennomgå informasjonhefte sammen med foreldrene (14).

  • Ta barnet ut på brystet til mor, eventuelt far, så tidlig som mulig og planlegg dette sammen med foreldrene.
  • «Mamma/pappaklut». Barnets luktesans er godt utviklet, og barnet vil oppleve nærhet og trygghet av å holde om og lukte på en klut som mor og/eller far har båret på kroppen. Kluten brukes i de periodene foreldrene ikke har anledning til å være hos barnet sitt.
  • Gi foreldrene mulighet til å være hos barnet sitt når de måtte ønske det.
  • Oppmuntre foreldrene til å delta i stell av barnet så tidlig som mulig.
  • La mor få anledning til å trille melkepumpen bort til barnets plass eller på rommet sitt.
  • Lag en personlig atmosfære rundt barnet med blant annet private bilder og tegninger fra søsken.
  • Husk at søsken er en viktig del av familien, og legg til rette for at de blir kjent med det nye søskenet sitt.
  • Legg til rette for gjennomføring av NIDCAP/atferdsobservasjoner etter barnets behov.
  • Gjennomfør NIDCAP samtaler og sykepleie- og samspillsamtaler ved behov og etter avdelingens prosedyre.
  • Legg til rette for familiesamtaler med lege/sykepleier i eget samtalerom.
  • Hver familie skal ha sine sykepleiekontakter.
  • Tilby familierom så langt det lar seg gjøre, der foreldrene og eventuelt søsken kan være sammen med barnet så tidlig som mulig, når som helst på døgnet.
  • Barn som ligger inne på familierom, skal observeres av sykepleier minimum en gang pr. vakt, gjerne i forbindelse med stell og ellers ved behov.
  • Tilby veiledning i kengurubæring.
  • Opprett samarbeid med primærhelsetjenesten i god tid før hjemreise, og legg til rette for en god overgang til hjemmet. Kartlegg nettverk og trekk inn eksterne instanser ved behov. For eksempel Bup, fysioterapeut, helsesøster, barnevern, hjemmesykehus.
    (10, 15, 16, 17)

Pleie, intervensjoner og døgnrytme

Barnets kompetanse og dagsform bør styre pleien, intervensjonene og døgnrytmen. Det ekstremt premature barnet har svært små energilager, mister raskt tonus og kan bli utmattet. Dette kan feiltolkes som om barnet er avslappet og har sovnet (10, 18, 19).

  • Kartlegg barnets styrke og kapasitet i forhold til toleranse for stell og intervensjoner. Legg opp døgnrytmen etter dette. Tenk energifordeling for barnet, hva barnet skal bruke sin energi på og når. Planlegg stellet slik at barnet får perioder med uforstyrret søvn/hvile.
  • Planlegg dagen, slik at prosedyrene kan fordeles på hele døgnet. Dette er til det beste for barnet og hjelper barnet å spare energi og krefter.
  • Les barnets kroppsspråk og følg barnets rytme. Stell og intervensjoner bør fortrinnsvis foregå når barnet er rolig våkent eller er på vei til å våkne. Legg opp stell og intervensjoner etter dette.
  • Unngå å forstyrre barnet når det sover eller nettopp har kommet til ro.
  • Hjelp barnet å oppnå perioder med rolig våkenhet og søvn ved å tilpasse miljøet etter hva barnet viser oss av kroppsspråk.
  • Planlegg stellet slik at det du trenger er lett tilgjengelig.
  • Forsøk å skjerme barnet fra for mange stimuli på en gang. Vurder f.eks. å stoppe kontinuerlig ventrikkeldrypp ved stell.
  • Hils på barnet ved å legge dine hender rundt barnets kropp slik at barnet blir oppmerksom på ditt nærvær og at noe skal skje. Vær hos barnet til det har falt til ro igjen.
  • Bleieskift og stell barnet i sideleie, slik at det kan holde kroppen «samlet» og det har mulighet for å føre hendene til munnen og komme i ro. Legg hånden skånsomt under barnets sete og løft varsomt opp før bleien settes på plass.
  • Tilstreb å være to ved stell der den ene fortrinnsvis skal være barnets forelder, hvor den ene holder og støtter barnet.
  • Hjelp barnet til å finne samlet kroppsstilling med hendene nær munnen under stellet. Les barnets tegn på velvære og tegn på ubalanse/stress. Gi barnet en pause hvis du gjenkjenner tegn på sensitivitet.
  • Vei barnet innpakket i en bomullsbleie eller teppe.
  • Ved ubehagelige og smertefulle intervensjoner, gi barnet god støtte/leiring. Pass på at barnet ikke er stresset av sult.

Anvend de teknikkene som er minst smertefulle for barnet. Ved blodprøver anbefales venøs prøvetaking fremfor hælstikk. Det optimale er at barnet har hud mot hud kontakt med mor/far. Gi barnet sukkersirup, narresmokk og annen hjelp ved prøvetakingen (10, 20, 21, 22).

Leiring/nærmiljø

Barnets kompetanse bestemmer hvor mye støtte barnet trenger.

  • Lag ett rede av sammenrullede tepper og/eller spesialtilpasset sovepose som gir god støtte rundt hele kroppen, slik at barnet kan bevare en samlet kroppsstilling. Bruk små tilpassede puter og tepper hvis barnet trenger mer støtte. Tenk på fosterets leie i magen og at redet omslutter hele kroppen.
  • Barnet må ha mulighet for å bevege seg og strekke armer og bein. Samtidig gir redet barnet støtte og hjelp til å komme tilbake til et sammenkrøpet leie.
  • Tilstreb en naturlig fysiologisk stilling, i sideleie eller mageleie. Respirasjon og oksygenmetning vil da kunne bedres, og barnet kan få et mer stabilt søvnmønster og bruker mindre energi når det har god støtte. Fordøyelsen blir ofte bedre i høyre sideleie og mageleie (23).
  • Snu barnet forsiktig, slik at det kan følge med i leieendringen. Ta gjerne korte pauser mellom hvert steg. Tilstreb å være to ved snuing, slik at barnet får støtte underveis.
  • Ved å heve hodeenden 30 grader blir respirasjonsarbeidet lettere og det intrakranielle trykket senkes (23). 

Måltider

Barnets kompetanse skal styre måltidene.

  • Oppmuntre foreldrene til å være hos og holde om barnet sitt under måltidet. Samt å holde barnet hud mot hud, dersom det mates på fanget. Tilstreb å legge barnet til brystet når det er våkent.
  • Hjelp barnet til å beholde et sammenkrøpet leie, med hendene opp mot ansiktet.
  • Ved å observere barnet under måltidet, blir det lettere å tilpasse hastigheten etter barnets evne til å ta i mot maten. Hold om barnet, se på ansiktsuttrykket og observer pustemønsteret.
  • Hvis barnet er våkent og sugelysten, og mor ikke er til stede, tilby narresmokk eller vattpinne dyppet i morsmelk, eller melk fra en liten sprøyte. Melk i munnen setter i gang spyttsekresjon med enzymer som påvirker fordøyelsen, og barnet forbinder smaken av melk med opplevelsen av å bli mett.
  • Vær obs på om barnet viser tegn på stress som kan bety at maten gis for sakte eller for fort (jfr. ventrikkeldrypp), eller at barnet trenger mindre og hyppigere måltider. Hvis melken gis via hevertsystemet, kan barnet være med på å regulere hastigheten. 
  • Kartlegg barnets kompetanse når det gjelder amming. Lag en plan sammen med mor. Sover barnet, går det an å vente litt med maten for å se om barnet våkner. Ser det ikke ut til at barnet våkner, legg en hånd på barnet og hjelp det til å bli oppmerksom på at noe skal skje før du gir sondemåltidet. Søvn fremmer hjerneutvikling og vekst, og bør respekteres (3, 10). 

Miljøet i rommet, lyd, lys og aktivitet

Premature barn har umoden hjerne og kan ikke i samme grad som fullbårne barn sortere inntrykk. For mange inntrykk kan innvirke på barnets autonome og motoriske funksjoner, som respirasjon, sirkulasjon, fordøyelse, motorisk aktivitet og tonus. For mange inntrykk kan også virke inn på våkenhet og søvn, oppmerksomhet og samspill, og evnen til selvregulering. Evnen til å sortere inntrykk varierer med gestasjonsalder og sykelighet, men individuelle variasjoner forekommer også. Innvirkningen på de fysiologiske og motoriske funksjonene, gir økt energiforbruk som igjen kan virke negativt på barnets vekst og utvikling. Foreldrenes nærhet, hender og stemme, er inntrykk som bør prioriteres (3, 10, 24).

Tiltak for å tilrettelegge lydnivået og aktiviteten rundt barnet:

Forskning viser at et dempet støynivå i nyfødtintensivavdelinger vil kunne øke pasientsikkerheten ved at de ansatte gjør mindre feil og en bedre jobb, og foreldrenes tilfredshet med omsorgen er høyere (24, 25).

  • Miljøet rundt barnet bør sees på som et soverom.
  • Samtale i avdelingen foregår med rolige og dempede stemmer i god avstand fra barnet.
  • Mobilen settes i flymodus.
  • Demp alarmlyder på overvåkningsenheter og reager raskt på alarmer.
  • Lukk dører mot fellesrom.
  • Lukk kuvøsedørene forsiktig, og unngå å plassere ting på kuvøsetaket.
  • Tilstreb ro ved å bevege deg stille og flytt rolig på utstyr.
  • Start helst legevisitten med previsitt borte fra barnets kuvøse/seng. Avtal eventuell videre undersøkelse av barnet når det passer for barnet i forhold til søvn- og våkenhet, og helst når foreldrene har mulighet til å være tilstede.
  • Informer eksterne instanser og besøkende om viktigheten av rolige omgivelser rundt barnet.
  • Benytt elektronisk øre for å minne personer i rommet om å dempe stemme og aktivitet som skaper støy.
  • Begrens feilalarmer så langt det lar seg gjøre.
  • Evakuer regelmessig vannansamling fra CPAP og respiratorslanger.
  • Tenk over hvor i rommet du plasserer de minste og sykeste barna for å tilstrebe et gunstigst mulig miljø.

Tiltak for å tilrettelegge lysnivået og synsinntrykket:

  • Demp og reguler belysning i rommet.
  • Punktbelysning ved hvert barn.
  • Legg til rette for gode soveperioder, skjerm barnet for lys ved å dekke kuvøsen/seng med et teppe. Ha alltid mulighet for å kunne se og observere barnet ved å ha en flik av teppet brettet til side. Brett for eksempel opp i barnets fotende, slik at ikke lyset kommer i ansiktet til barnet.
  • Ved behov for arbeidslys, skjerm barnets øyne med et lite teppe/tøystykke. Unngå å dekke øynene helt slik at barnet har mulighet til å se hvis det åpner øynene. Ha en dialog med de andre i rommet slik at barna som trenger det mest, skjermes mot forstyrrende lys.
  • Beveg deg rolig i barnets synsfelt.
  • Oppfordre foreldre til å være nær barnet når det er våkent, da synet av dem er barnets viktigste synsinntrykk. Korte stunder med blikk-kontakt er med på å utvikle et godt samspill mellom barnet og foreldrene samt at det påvirker følelsen av tilhørighet (4, 10).

For å åpne øynene og ha små perioder med blikk-kontakt, må barnet være fysiologisk og motorisk stabil. I et miljø med god leiring, dempet belysning, begrenset aktivitet og lyd rundt barnet, kan det åpne øynene og titte. Det kan også gi korte stunder med blikk-kontakt fra uke 30, når miljøet rundt er støttende. Også her er det individuelle forskjeller (10, 23).

Oppdateringer

Siste litteratursøk .

Endring siden forrige versjon

Gjennomgått oppdatert litteratursøk utført august 2013 og november 2015, samt ny høring. Enkelte faglige og språkmessige endringer i hele den reviderte prosedyren.

Referanser

  1. Als,H., Frank H. Duffy, Gloria B. Mc Anuilty et al 2004. Early Experiences Alters Brain Function and Structure.Pediatrics, 2004.
  2. Als H. Testing the Effectiveness of a Relationship-Based Comprehensive Intervention.Pediatrics 2009. 124: 1208-1210.
  3. Peters KL, Rosychuk RJ, Hendson L, Cotè JJ, McPherson C, Tyebkhan JM. Improvement of Short-and Long-Term Outcomes for Very Low Birth Weight Infants: Edmonton NIDCAP Trial. Pediatrics 2009.124;1009-1020.
  4. Kleberg A, Hellström-Westas L, Widström AM. Mothers`perception of Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program (NIDCAP) as compared to conventional care. Early Human Development 2007. 83;403-411.
  5. Kleberg A, Westrup B, Stjernqvist K, Lagercrantz H. Indications of improved cognitive development at one year of age among infants born very prematurely who received care based on the Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program (NIDCAP). Early Human Development 2002. 68; 83-91.
  6. H Als, FH Duffy, G McAnulty, SC Butler, L Lightbody, S Kosta, NI Weisenfeld, R Robertson, RB Parad, SA Ringer, JG Blickman, D Zurakowski and SK Warfield. NIDCAP improves brain function and structure in preterm infants with severe intrauterine growth restriction. Journal of Perinatology (2012), 1–7.
  7. Peters K L, Rosychuk R J, Hendson L, Coté J J, McPherson C, Tyebkhan J M. Improvement of Short- and Long-Term Outcomes for Very Low Birth Weight Infants: Edmonton NIDCAP Trial”. Pediatrics 2009;124;1009-1020.
  8. Arne Ohlsson and Susan E. Jacobs. NIDCAP: A Systematic Review and Meta-analyses of Randomized Controlled Trial.Pediatrics;originally published online February 18, 2013; DOI:10.1542/peds.2012-212.
  9. McAnulty GB, Duffy FH, Butler SC, Bernstein JH, Zurakowski D, Als H. Clin Pediatr (Phila).Effects of the Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program (NIDCAP) at age 8 years: preliminary data. 2010 Mar;49(3):258-70. Epub 2009, May 15.
  10. Erfaringsbasert kunnskap fra Nyfødtintensiv avdeling ved Sykehuset Innlandet HF og Helse Møre og Romsdal, Ålesund sykehus. 2014/2015.
  11. Fegran L. Parents and Nurses in a Neonatal Intensive Care Unit – The Development of a Mutual Beneficial Partnership in the Care of the Infant.  Disputas ved det medisisnke fakultet 2009.
  12. Center for kliniske retningslinjer. Klinisk retningslinje om hud-mod-hud-kontakt mellem præmature børn og deres forældre 2015.
  13. Holditch-Davis D, Brandon DH, Schwartz T. Development of Behaviors in Preterm Infants Relation to Sleeping and Waking. Nursing Research 2003. 52;5.
  14. Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). 2001.
  15. Nyqvist KH, Anderson GC, Bergman N, et al. State of the art and recommendations. Kangaroo mother care: application in a high-tech environment. Acta Paediatr. 2010;99(6):812–819.
  16. KH Nyqvist, GC Anderson, N Bergman, A Cattaneo, N Charpak, R Davanzo, U Ewald, O Ibe, S Ludington-Hoe, S Mendoza, C Pallás-Allonso, JG Ruiz Peláez, J Sizun, A-M Widström.Towards universal Kangaroo Mother Care: recommendations and report from the First European conference and Seventh International Workshop on Kangaroo Mother Care Acta Pædiatrica ISSN 0803–5253, 22 January 2010; accepted 25 February 2010. DOI:10.1111/j.1651-2227.2010.01787.
  17. Developmental outcome, child behavior and mother-child interaction at 3 years of age following Newborn Individualized Developmental Care and Intervention Program (NIDCAP) intervention .Agneta Kleberg, Bjørn Westrup, Karin Stjernqvist. Early Human Development, 60 (2000)123-135.
  18. Brandon DH, Holditch-Davis D, Beylea M. Nursing Care and the Development of Sleeping and Waking Behaviors in Preterm Infants. Research in Nursing & Health, 1999, 22, 217-229.
  19. Wallin L. Omvårdnad av det nyfödda barnet. Forfatterna og studenlitteratur; 2001.
  20. Holsti L., Grunau R., Oberlander T.F. and Whitefield M.F. (2005) Prior pain induces heightened motor responses during clustered care in preterm infants in the NICU. Early  Hum Dev. 81, 293-302.
  21. Mörelius E, Hellström-Westas L, Carlén C, Norman E, Nelson N. Is a nappy change stressful to neonates? Early Human. doi:10.1016/j.earlhumdev.2005.12.013.
  22. Mary Woten Eliza Schub & Diane Pravikoff. Treatment-Related Pain in the Newborn. Cinahl Information Systems, a division of EBSCO Publishing. 2013.
  23. Tandberg, B S, Steinnes S. Nyfødtsykepleie 2, 1. utgave. Oslo: Cappelen Damm AS; 2009. kap 21 Syke nyfødte og premature barn.
  24. Forfatterna och studentlitteratur. Smerta hos barn och ungdomar: Gunnar L. Olsson, Leena Jylli; 2001.
  25. Arne Ohlsson. Sound reduction management in the neonatal intensive care unit for preterm or very low birth weight infants. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2014 (1).

Utarbeidelse

Utgitt av:
Sykehuset Innlandet

Godkjent av:Toril Kolås, fagdirektør.

Forfatter(e):
Elin Sillibakken Ludvigsen, fagutviklingssykepleier, spesialsykepleier, Sykehuset Innlandet HF(SI), Lillehammer - Unni Tomren, barnesykepleier og NIDCAP Trainer, Helse Møre og Romsdal, Ålesund - Hanne Kristine Lundby, prosessleder for kunnskapsbaserte fagprosedyrer, avd for kvalitet og pasientsikkerhet, Sykehuset Innlandet.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/familiesentrert-utviklingstilpasset-omsorgsmodell-nidcap)