Subakromiale smerter - fysioterapi

Utgitt av:
Martina Hansens Hospital

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Fysioterapeuter som undersøker, vurderer og behandler pasienter med subakromiale smerter i alle deler av helsetjenesten.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter med subakromiale smerter

Hensikt og omfang

Hensikten med fagprosedyren er å beskrive kunnskapsbasert fysioterapipraksis for undersøkelse, vurdering og behandling ved subakromiale smerter. Fagprosedyren er veiledende og klinikeren må alltid vurdere innholdet i forhold til den enkelte pasientens ønsker, behov og kontekst.

Fremgangsmåte

Beskrivelse

Diagnosen subakromiale smerter er en samlebetegnelse for skuldersmerte som kan knyttes til ulike strukturer som rotatormansjetten, bicepssenens lange hode, øvre leddleppe, ligamentum coracoacromiale og bursa subacromialis-subdeltoidea (1). Smertene kan være akutte eller langvarige. De kan komme etter en skade, en akutt overbelastning eller utvikle seg gradvis.

Faktorer som kan bidra til subakromiale smerter inkluderer inflammasjon i sener og bursa, degenerasjon i sener, avvik i kroppsholdning og svak eller dysfunksjonell rotatormansjett og skapulamuskulatur (2,3). Hos noen pasienter kan smerten knyttes til sentral og/eller perifer sensitisering (4-6). 

Hovedsymptomene er smerter i skulderen og ned på utsiden av overarmen, særlig ved bruk av armen mellom 60-120 grader (smertebue) og ved bruk av armen over skulderhøyde (7). Ofte beskriver pasienten en vedvarende verkende smerte som blir skarp og stikkende ved bruk av skulderen.

Subakromiale smerter er den vanligste skulderlidelsen (8-10) og er mest utbredt i aldersgruppen 40 til 60 år (9).

Synonyme betegnelser på subakromiale smerter: Skulder impingementsyndrom, subakromialt impingementsyndrom, subakromialt smertesyndrom, rotatormansjett-syndrom og rotatormansjett-tendinopati.

Undersøkelse

Det er flere utfordringer ved undersøkelse og vurdering av pasienter med subakromiale smerter (10):

  • Sammensatt anatomi i skulderen
  • Flere mulige årsaker til skuldermertene
  • Strukturelle forandringer uten klinisk betydning. For eksempel har noen pasienter rotatormansjettrupturer uten symptomer.
  • Manglende faglig enighet om klassifiseringen av skulderplager
  • Det kan være vanskelig å identifisere årsaker til skuldersmerter, som kan være referert fra andre organer som hjerte og galleblære.

Subakromiale smerter er en klinisk diagnose og krever en grundig pasientsamtale og klinisk undersøkelse (10). Relevante bildeundersøkelser og/eller laboratorietester kan være aktuelt ved mistanke om alvorlig sykdom eller skade. For klinikeren er det viktig å kunne avgrense subakromiale smerter fra andre potensielle årsaker til skuldersmerter, slik som glenohumeral artrose, instabilitet, adhesiv kapsulitt (frossen skulder), akromioklavikulære plager, nerverotsaffeksjon i nakken og perifere nevropatier. Det er også nødvendig å vurdere alvorlig sykdom som brudd, kreft, infeksjon og/eller systemiske sykdommer.

Pasientens helsehistorie

Faktorer som kan peke i retning av subakromiale smerter og lignende diagnoser (10):

  • Alder (9,10):
    • <35 år – instabilitet, subakromiale smerter, muskelsmerter
    • 35 til 65 år – subakromiale smerter, adhesiv kapsulitt, akromioklavikulær artrose
    • >65 år – ruptur i rotatormansjetten, artrose
  • Yrke og idrett:
    • Ensformig arbeid, tung fysisk arbeidsbelastning, arbeid over skulderhøyde eller i posisjoner som avviker mye fra nøytral posisjon og store psykososiale arbeidskrav er assosiert med subakromiale smerter.
    • Fullkontaktidretter og vektløfting kan peke i retning av instabilitet og akromioklavikulær artrose.
  • Sykdomshistorie:
    • Diabetes gjør at pasienten kan være mer disponert for å få adhesiv kapsulitt.
  • Omstendigheter rundt smertedebut
    • Traume, som fall på utstrakt arm, kan tyde på fraktur, luksasjon og/eller rotatormansjettruptur. Gradvis begynnende smerter kan tyde på subakromiale smerter.
  • Smertesymptomer:
    • Smerter om natten kan tyde på subakromiale smerter
    • Smerter ved aktiviteter over skulderhøyde kan tyde på subakromiale smerter.
    • Referert smerte fra nakken er vanlig og karakteriseres av en skarp smerte fra nakken som stråler ned i armen. Bevegelse av nakken kan reprodusere symptomene.
  • Redusert bevegelighet:
    • Redusert aktiv bevegelighet men ingen betydelig redusert passiv bevegelighet kan tyde på subakromiale smerter.

Faktorer som kan bidra til å utvikle skuldersmerter (10):

  • Alder: Forekomsten av subakromiale smerter øker fra 35 år og avtar etter 65 år (9).
  • Helsetilstand: Personer med diabetes mellitus har økt risiko for å få skuldersmerter.
  • Depresjon: Langvarig skuldersmerte er assosiert med depresjon
  • Tidligere nakkesmerter
  • Ensformig arbeid
  • Å arbeide med hendene over skulderhøyde eller i posisjoner som avviker mye fra nøytral posisjon
  • Tunge løft eller tung fysisk arbeidsbelastning eller stor håndkraft (>1 timer per dag)
  • Arbeid med vibrerende redskaper

Faktorer som kan påvirke rehabiliteringen og/eller tilbakevending til arbeid for personer med subakromiale smerter (10):

  • Alder over 50, med tanke på å vende tilbake til arbeid
  • Sterke smerter
  • Langvarige smerter
  • Tidligere skade
  • Mye bruk av sykemeldinger i de tre forgående årene før symptomdebut
  • Arbeidsløshet
  • Samtidighet av andre sykdommer, tidligere skulderplager og generelt redusert helse
  • Unnvikelse av aktiviteter på grunn av frykt for smerte og skade
  • Høyere kroppsmasseindeks
  • Lite sosial støtte

Tegn og symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom som årsak til skulderplagene (11):

  • Sterke og/eller vedvarende symptomer, smerter i begge skuldre, generell sykdomsfølelse, feber, vekttap (infeksjon – som septisk artritt, polymyalgia rheumatica, kreft)
  • Sterke utstrålende smerter, prikking ned i armen eller hånden, nakkebevegelser som kan knyttes til redusert styrke i arm og hånd (cervikal radikulopati)
  • Dyspné, brystsmerter (lungebetennelse, koronarsykdom)
  • Andre leddplager, tegn på synovitt (revmatoid artritt)

I løpet av pasientsamtalen bør fysioterapeuten kartlegge pasientens forståelse av plagene og forventninger til behandling og bedring (12).

Anbefaling:
Diagnosen subakromiale smerter må bygge på en grundig pasientsamtale som inkluderer følgende faktorer og en vurdering av deres relevans: Alder, yrke, fritidsaktiviteter, omstendigheter rundt smertedebut, smertesymptomer, redusert kraft og/eller bevegelighet (avvik i kroppsfunksjon), aktivitetsbegrensninger og deltakelsesinnskrenkninger.
Anbefaling:
Fysioterapeuten må vurdere tegn og symptomer på alvorlig sykdom ved diagnostisering av subakromiale smerter.
Anbefaling:
Fysioterapeuten bør identifisere faktorer som kan påvirke pasientens rehabilitering og/eller tilbakevending til arbeid ved subakromiale smerter.

Tester og målinger

Pasientrapporterte målemetoder

  • Kan brukes for å måle avvik i kroppsstruktur og funksjon, aktivitetsbegrensninger og deltakelsesinnskrenkninger. For å dokumentere smerteintensitet kan fysioterapeuten for eksempel bruke en numerisk smerteskala fra 0 til 10 (best, verst og gjennomsnittlig smerte). Kroppskart kan brukes for å dokumentere lokalisasjon og karakter av smerter.
  • Kan brukes til å fange opp kontekstuelle faktorer (personlige og miljøfaktorer) og faktorer knyttet til sosial deltakelse, som kan påvirke pasientens rehabilitering og/eller tilbakevending til arbeid etter sykdom.

(Se også punkt om Utfallsmål og evaluering av endringer)

Klinisk undersøkelse

Den kliniske skulderundersøkelsen bør inkludere nakken og toraks (10). Den bør inkludere observasjon, og aktiv og passiv bevegelighet. Begrensninger i aktiv, men ikke passiv, bevegelighet i skulderen kan tyde på subakromiale smerter. Observasjon bør inkludere en vurdering av kroppsholdning (skulderleddet, skapulas stilling, nakke, rygg), muskelatrofi og bevegelseskvalitet i skulderen. Dette bør suppleres med krafttester og spesifikke provokasjonstester. Vanlige brukte tester i tillegg til smertebue er Neers tegn og Hawkins test (13). Smertebue peker i retning av subakromiale smerter, men fravær av smertebue utelukker ikke subakromiale smerter (7).

Det kan være aktuelt å gjøre tester for å bedre symptomer i skulderen ved å endre kroppsstillinger, bevegelser og aktiviteter (for eksempel kastbevegelse, styrkeøvelser, skulderkrevende arbeidsoppgaver). Scapular Assistance Test og Scapular Retraction Test er eksempler på tester for å bedre symptomer ved skulderplager (14-17). De tester sammenhengen mellom pasientens symptomer og skapulas stilling og bevegelse. Shoulder Symptom Modification Procedure (SSMP) er et eksempel på en standardisert prosedyre for å teste symptomforbedring (18).

Palpasjon kan være aktuelt for å bekrefte funn fra andre tester og målinger (19). For eksempel ved redusert passiv skulderbevegelighet kan det være aktuelt å palpere muskulatur som kan hindre bevegeligheten og registrere grad av spenninger og irritabilitet. Dersom smerter og spenninger i muskulaturen antas å hindre bevegeligheten, kan fysioterapeuten bruke manuelle teknikker som en del av testingen for å se om pasienten har effekt av dette.

Anbefaling:
Klinisk undersøkelse av pasienter med subakromiale smerter bør inkludere: Observasjon av skulderen inkludert skapula, måling av aktiv og passiv bevegelighet, krafttester og vurdering av nakken og torakalryggen (etter hva som er relevant). Den kan også inkludere andre kliniske tester avhengig av erfaringen og preferansene til den enkelte klinikeren (10).

Bildeundersøkelser                                         

Bildeundersøkelser er ikke nødvendig i de første fire til seks ukene etter smertedebut ved mistanke om subakromiale smerter uten mistanke om alvorlig sykdom (10).

Det anses for god praksis å ta røntgen ved klinisk mistanke om ruptur i rotatormansjetteten, ved traume og ved vedvarende skuldersmerter som ikke responderer på ikke-kirurgisk behandling (20). Ultralydundersøkelse og MR har lignende sensitivitet og spesifisitet for å fange opp delvise- og fulltykkelsesrupturer i rotatormansjetten (7).

Funn fra bildeundersøkelser er ikke nødvendigvis klinisk relevante: Asymptomatiske delvise- og fulltykkelsesrupturer, senekalk, og artroseforandringer i akromioklavikularleddet og glenohumeralleddet er vanlige.

Anbefaling:
Bildeundersøkelser er generelt ikke nødvendig ved mistanke om subakromiale smerter uten mistanke om alvorlig sykdom, men er aktuelt dersom smerter og funksjon ikke bedres ved oppfølging av fysioterapeut.

Vurdering og behandlingsplan

Diagnose

Diagnosen subakromiale smerter er sannsynlig dersom:

  • Pasienten har laterale skuldersmerter som blir verre ved belastning og særlig ved bruk av armen over skulderhøyde.
  • Armløft i midtre del av bevegelsesbanen ved abduksjon fremkaller symptomer (smertebue).
  • Krafttester for rotatormansjettmuskulatur i midtre del av abduksjon fremkaller pasientens skulderplager.
  • Andre potensielle årsaker til skuldersmerter, som adhesiv kapsulitt og nerverotsaffeksjon i nakken, er utelukket.

Diagnostiske merkelapper skal kunne gi en rettesnor for videre behandling og hjelpe fagpersoner å kommunisere om pasientens helsetilstand. Diagnose er tradisjonelt ofte begrenset til avvik i kroppsstrukturer (patoanatomi). En slik diagnose kan ikke stå alene som rettesnor for fysioterapibehandling. En fysioterapeutdiagnose bør også inneholde avvik i kroppsfunksjoner, aktivitetsbegrensninger og deltakelsesinnskrenkninger. I tillegg også personlige faktorer og miljøfaktorer i den grad de er relevante for pasientens helsetilstand.

Anbefaling:
Fysioterapeuten bør gjenkjenne typiske symptomer og tegn på subakromiale smerter som smerter på utsiden av skulderen og økte smerter ved belastning (særlig ved bruk av armen over skulderhøyde), og utelukke andre potensielle årsaker til skuldersmerter som adhesiv kapsulitt og nerverotsaffeksjon i nakken.
Anbefaling: Fysioterapeutens diagnose bør inkludere avvik i kroppsstrukturer og kroppsfunksjoner, aktivitetsbegrensninger og deltakelsesinnskrenkninger. I tillegg også personlige faktorer og miljøfaktorer i den grad de er relevante.

Behandlingsbehov

Fysioterapeuten må vurdere pasientens behandlingsbehov. Innholdet i fysioterapeutbehandlingen vil være avhengig av den individuelle pasientens behov og i hvilken grad plagene er sammensatte. For noen pasienter vil tiltakene kun være informasjon og veiledning ved førstegangsundersøkelsen. Andre pasienter vil ha behov for mer sammensatte tiltak over tid og tverrfaglig behandling. For enkelte pasienter med langvarige smerter og med psykologiske faktorer som kan hindre rehabiliteringen, kan det være aktuelt med en mer psykologisk orientert fysioterapi og tverrfaglig oppfølging i samarbeid med fastlegen og andre faggrupper.

Prognose

Kunnskapsgrunnlaget for å identifisere pasienter med god eller dårlig respons på fysioterapeutbehandling er utilstrekkelig (21). Det er likevel noen prognostiske faktorer ved skuldersmerte som er dokumentert i studier av middels kvalitet:

  • Lengre varighet av symptomer og samtidige nakkesmerter gir et dårligere utfall i primærhelsetjenesten (22).
  • Ingen tidligere skulderplager er assosiert med et bedre utfall (22).
  • Høyre utdanning er assosiert med et bedre utfall (22).
  • Sterk redusert funksjon og lang varighet av plagene er assosiert med negativt utfall av fysioterapeutbehandlingen (23).

Henvise videre

Fysioterapeuten bør henvise pasienten videre til fastlegen eller spesialisthelsetjenesten dersom det ikke er bedring av symptomer og funksjon etter tre måneder med relevant behandling.

Anbefalinger for behandling

Behandlingsprinsipper

Beslutninger om undersøkelse, behandling og andre kliniske beslutningsprosesser må tas i samvalg med pasienten (10,24).

Målsetting er en viktig komponent i behandlingsplanen (10). Målene bør være S.M.A.R.T.: Spesifikke for det pasienten vil oppnå, Målbare, oppnåelige (Achievable), Relevante og innenfor en Tidsramme.

Anbefaling: Pasienten må involveres aktivt (samvalg) i målsetting, behandlingsplan og andre kliniske beslutningsprosesser (10)

Pasientundervisning

Pasientundervisning er en grunnleggende komponent i pasientbehandling. Det finnes ikke spesifikk forskningskunnskap om hva som er det optimale for innholdet og gjennomføringen av undervisning for pasienter med subakromiale smerter. Kunnskapsgrunnlaget er erfaringsbasert kunnskap og generell litteratur om pasientundervisning, kommunikasjon og læring knyttet til trening, bevegelser og aktiviteter. Overordnet bør kommunikasjon og informasjon bidra til å fremme tillit, trygghet, forståelse og egenmestring hos pasienten (25,26). Pasienten bør oppmuntres til å opprettholde aktiviteter og sosial deltakelse med hensyn til smerter og funksjon (10).

Anbefaling:
Fysioterapeuten bør vektlegge kommunikasjon og informasjon som bidrar til å fremme tillit, trygghet, forståelse og egenmestring hos pasienten.
Anbefaling:
Fysioterapeuten bør anbefale pasienten å være så aktiv som mulig med hensyn til smerter og funksjon (10).

Øvelsesbehandling

Det er høy studiekvalitet på dokumentasjon for at øvelsesbehandling reduserer smerte og bedrer funksjon på kort, mellomlang og lang sikt (27-29). Forskningskunnskap av middels kvalitet viser at øvelsesbehandling og kirurgi har lik effekt på smerte og funksjon på kort-, mellomlang- og lang sikt (10,30). Det er lav kvalitet på dokumentasjon som viser at de mest vanlige øvelsene i studier av høy kvalitet inkluderer skapulakontroll og progressiv styrketrening av rotatormansjetten (31). Styrkeøvelser med motstand ser ut til å være viktig, men den optimale doseringen av motstand er uklar. Smerte eller utmattelse kan brukes for å tilpasse øvelsesvalg og dosering, men tilstedeværelse av smerte eller ideelt nivå på smerteintensitet er uklart. Høy dosering av øvelser kan være fordelaktig.

Generelle prinsipper for øvelsesbehandling basert på konsensus fra kliniske eksperter (19,32):

  • Øvelsene bør hovedsakelig velges ut fra funn i den kliniske undersøkelsen (for eksempel redusert passiv bevegelighet eller redusert kontroll på skapula).
  • Øvelsene bør gjennomføres med hensyn til pasientens smerteproblem. Noe mild til moderat smerte eller sårhet på grunn av treningen kan være akseptabelt.
  • Bevegelseskvaliteten er avgjørende for opptreningen. Øvelsene bør utføres med optimal skapulaposisjon og kontroll uten kompensasjoner (som for eksempel å heise skulderen eller dreie ryggen).
  • Antall øvelser bør begrenses.
  • Dosering og progresjon i øvelsene må tilpasses den enkelte pasienten.
  • Pasientundervisning og veiledning er en viktig og integrert del av øvelsesbehandlingen.
Anbefaling:
Aktive øvelser bør være hovedtiltaket ved subakromiale smerter. Treningsopplegget bør være tilpasset den individuelle pasienten og inneholde et begrenset antall øvelser, som gjøres med hensyn til smerter og bevegelseskvalitet. Pasientundervisning og veiledning bør være en integrert del av øvelsesbehandlingen.

Manuell behandling

Forskningskunnskap av lav kvalitet viser at manuell behandling, enten brukt alene eller i tillegg til annen behandling, er mer effektivt enn lurebehandling ved subakromiale smerter (33). Det er uklart om effekten er klinisk relevant. Manuell behandling i tillegg til øvelsesbehandling har signifikant effekt på smertereduksjon, men det er uklart om endringen er klinisk relevant.

Ut fra klinisk erfaring kan manuell behandling være aktuelt for enkelte pasienter ut fra funn i den kliniske undersøkelsen, som for eksempel ved stor grad av spenning og smerte i muskulatur som hindrer bevegelser (19).

Anbefaling:
Fysioterapeuten kan vurdere å bruke manuell behandling som tillegg til aktive øvelser dersom funn i den kliniske undersøkelsen gir grunnlag for det.

Nålebehandling

Studier av lav kvalitet viser at nålebehandling ikke gir en klinisk betydningsfull effekt for pasienter med skuldersmerte (34).

Kunnskapsgrunnlaget er for svakt og tvetydig til å komme med en klar anbefaling.

Laser

Forskningskunnskap av lav kvalitet viser at laser kan gi kortsiktig smertelindring ved subakromiale smerter (35).                                    

Kunnskapsgrunnlaget er for svakt og tvetydig til å komme med en klar anbefaling (10).

Terapeutisk ultralyd

Det er lav kvalitet på dokumentasjon for at terapeutisk ultralyd ikke er effektivt ved subakromiale smerter sammenlignet med lurebehandling eller rådgivning, med laser eller i kombinasjon med øvelser (36).

Kunnskapsgrunnlaget er for svakt og tvetydig til å komme med en klar anbefaling (10).

Sjokkbølge

Det er lav kvalitet på dokumentasjon for at fokusert sjokkbølge er mer effektiv enn lurebehandling for å redusere smerter og bedre funksjon ved rotatormansjett-tendinopati med langvarig senekalk (37). Hos pasienter med rotatormansjett-tendinopati uten senekalk er det ingen effekt av fokusert sjokkbølge sammenlignet med lurebehandling (37). Erfaringer fra klinisk praksis er tvetydige (19).

Kunnskapsgrunnlaget er for svakt og tvetydig til å komme med en klar anbefaling.

Teip

Det er lav kvalitet på dokumentasjon for at teip ikke er effektivt (både elastisk og ikke-elastisk) som behandlingstiltak ved rotatormansjett-tendinopati (38,39). Erfaringer fra klinisk praksis er tvetydige (19).

Kunnskapsgrunnlaget er for svakt og tvetydig til å komme med en klar anbefaling.

Injeksjonsbehandling

Det er lav kvalitet på forskningskunnskapen om effekten av subakromial kortikosteroidinjeksjon ved subakromiale smerter (20,40). Ut fra klinisk erfaring kan injeksjon gi kortsiktig effekt og kan vurderes dersom smertene er sterke og hindrer pasienten i bevegelser og øvelser. Symptombedring ved injeksjon kan gi et bedre utgangspunkt for øvelsesbehandling.

Anbefaling:
Subakromial kortikosteroidinjeksjon kombinert med lokalanestesi kan vurderes for smertereduksjon ved manglende progresjon i treningen og ved vedvarende subakromiale smerter (10).
Anbefaling:
Dersom smerte og funksjon ikke har bedret seg etter to kortikosteroidinjeksjoner, bør pasienten ikke få flere injeksjoner (10).

Utfallsmål og evaluering av endringer

Utfallsmål kan være pasientrapporterte (41,42) eller klinikerrapporterte. Det anses som god klinisk praksis å bruke relevante utfallsmål med gode måleegenskaper som reliabilitet, validitet og sensitivitet for endringer (responsiveness) for å evaluere utfall og endringer i behandlingsforløpet (10). Utfallsmål bør måle ulike ICF-områder som kroppsstruktur og kroppsfunksjon (for eksempel smerter og bevegelighet) og aktiviteter og deltakelse (for eksempel tilbakevending til arbeid eller idrett) (10,43).

Eksempler på utfallsmål:

  • Numerisk smerteskala (44)
  • Pasientspesifikk funksjonsskala (45)
  • Disabilities of the Arm, Shoulder and Hand – kortversjonen (QuickDASH) (46)
  • Western Ontario Rotator Cuff Index (WORC) (47)
  • Shoulder Pain and Disability Index (SPADI) (48)
  • Oxford Shoulder Score (OSS) (49)
  • Bevegelseskvalitet
  • Bevegelighet
  • Styrke - eventuelt ved bruk av håndholdt dynamometer (50)
Anbefaling:
Fysioterapeuten bør bruke og dokumentere relevante utfallsmål for å måle avvik i kroppsstruktur og funksjon, aktivitetsbegrensninger og deltakelsesinnskrenkninger ved subakromiale smerter. Disse bør brukes ved første undersøkelse, underveis i behandlingen og ved behandlingsslutt. 

Forebygging

Det er moderat kvalitet på dokumentasjon for at implementering av et arbeidsplassbasert styrketreningsprogram har stor effekt på å behandle og forebygge symptomer i overekstremiteten (51), og for at tøyeprogram, biofeedbackprogram for statisk musbruk og underarmsstøtte har moderat effekt på å forebygge symptomer i overekstremiteten (51).

Anbefaling:
Fysioterapeuten bør gi pasienten individuelt tilpasset veiledning om fysisk aktivitet og trening for å forebygge tilbakefall av smerter.

Definisjoner

Funksjon: Fagprosedyren bruker begrepsmodellen i Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) (52,53), som bygger på en biopsykososial forståelsesmodell for helse og sykdom.

Manuell behandling: Inkluderer ulike manuelle tiltak som leddmobilisering, manipulasjon og bløtvevsteknikker (33).

Sjokkbølge (Extracorporeal shockwave therapy): En fellesbetegnelse som omfatter fokusert sjokkbølge (F-ESWT) og radial sjokkbølge (rESWT), som mer rettmessig kalles Radial Pulse Therapy (RPT) (37).

Laser: Low-Level Laser Therapy (LLLT)

Referanser

  1. Braman JP, Zhao KD, Lawrence RL, Harrison AK, Ludewig PM. Shoulder impingement revisited: evolution of diagnostic understanding in orthopedic surgery and physical therapy. 2013 Apr 10;52(3):211–9.
  2. Bigliani LU, Levine WN. Current  concepts review - Subacromial impingement syndrome. J Bone Joint Surg Am. 1997 Dec;79(12):1854–68.
  3. Michener LA, McClure PW, Karduna AR. Anatomical and biomechanical mechanisms of subacromial impingement syndrome. Clinical Biomechanics. Elsevier; 2003 Jun;18(5):369–79.
  4. Littlewood C, Malliaras P, Bateman M, Stace R, May S, Walters S. The central nervous system - An additional consideration in “rotator cuff tendinopathy” and a potential basis for understanding response to loaded therapeutic exercise. Man Ther. 2013 Dec;18(6):468–72.
  5. Lewis J, McCreesh K, Roy J-S, Ginn K. Rotator Cuff Tendinopathy: Navigating the Diagnosis-Management Conundrum. J Orthop Sports Phys Ther. 2015 Sep 21;:1–43.
  6. Sanchis MN, Lluch E, Nijs J, Struyf F, Kangasperko M. The role of central sensitization in shoulder pain: A systematic literature review. Seminars in Arthritis and Rheumatism. 2015 Jun;44(6):710–6.
  7. Hermans J, Luime JJ, Meuffels DE, Reijman M, Simel DL, Bierma-Zeinstra SMA. Does this patient with shoulder pain have rotator cuff disease?: The Rational Clinical Examination systematic review. JAMA. 2013 Aug;310(8):837–47.
  8. van der Windt DA, Koes BW, De Jong BA, Bouter LM. Shoulder disorders in general practice: incidence, patient characteristics, and management. Annals of the Rheumatic Diseases. 1995 Dec;54(12):959–64.
  9. Juel NG, Natvig B. Shoulder diagnoses in secondary care, a one year cohort. BMC Musculoskelet Disord. BioMed Central Ltd; 2014 Mar 18;15(1):89.
  10. Hopman K, Krahe L, Lukersmith S, McColl AR, Vine K. Clinical practice guidelines for the management of rotator cuff syndrome in the workplace. The University of New South Wales; 2013.
  11. Winters J, Van der Windt D, Spinnewijn W, De Jongh A, Van der Heijden G, Buis P, et al. NHG-Standaard Schouderklachten (Tweede herziening). Huisarts Wet. 2008;51(11):555–65.
  12. Dwamena F, Holmes Rovner M, Gaulden CM, Jorgenson S, Sadigh G, Sikorskii A, et al. Interventions for providers to promote a patient-centred approach in clinical consultations. Holmes Rovner M, editor. Cochrane Database Syst Rev [Internet]. Chichester, UK: John Wiley & Sons, Ltd; 2012;12:CD003267.
  13. Hawkins RJ, Kennedy JC. Impingement syndrome in athletes. The American Journal of Sports Medicine. American Orthopaedic Society for Sports Medicine; 1980 Jun 1;8(3):151–8.
  14. Rabin A, Irrgang JJ, Fitzgerald GK, Eubanks A. The Intertester Reliability of the Scapular Assistance Test. J Orthop Sports Phys Ther. 2006 Sep;36(9):653–60.
  15. Kibler WB, McMullen J. Scapular dyskinesis and its relation to shoulder pain. J Am Acad Orthop Surg. 2003 Mar;11(2):142–51.
  16. Struyf F, Nijs J, Mottram S, Roussel NA, Cools AMJ, Meeusen R. Clinical assessment of the scapula: a review of the literature. Br J Sports Med. 2014 May 9;48(11):883–90.
  17. Larsen CM, Juul-Kristensen B, Lund H, Søgaard K. Measurement properties of existing clinical assessment methods evaluating scapular positioning and function. A systematic review. Physiotherapy Theory and Practice. 2014 Oct;30(7):453–82.
  18. Lewis JS. Rotator cuff tendinopathy/subacromial impingement syndrome: is it time for a new method of assessment? Br J Sports Med. 2009 Apr;43(4):259–64.
  19. Fysioterapiavdelingen, Martin Hansens Hospital. Enighet innad i fysioterapiavdelingen. 2016.
  20. Sundhetsstyrelsen. NKR: Diagnostik og behandling af patienter med udvalgte skulderlidelser [Internet]. 2013. Available from: https://sundhedsstyrelsen.dk/da/udgivelser/2013/nkr-udvalgte-skulderlidelser
  21. Braun C, Hanchard NC, Batterham AM, Handoll HH, Betthäuser A. Prognostic Models in Adults Undergoing Physiotherapy for Rotator Cuff Disorders: A Systematic Review. Phys Ther. 2015 Dec 4.
  22. Kooijman MK, Barten D-JA, Swinkels IC, Kuijpers T, de Bakker D, Koes BW, et al. Pain intensity, neck pain and longer duration of complaints predict poorer outcome in patients with shoulder pain – a systematic review. BMC Musculoskelet Disord. 2015 Oct 9;16(1):73.
  23. Chester R, Shepstone L, Daniell H, Sweeting D, Lewis J, Jerosch-Herold C. Predicting response to physiotherapy treatment for musculoskeletal shoulder pain: a systematic review. BMC Musculoskelet Disord. BioMed Central Ltd; 2013;14(1):203.
  24. helsenorge.no. Samvalg – ta egne valg i samråd med helsepersonell [Internet]. [cited 2016 Jan 19]. Available from: https://helsenorge.no/rettigheter/samvalg
  25. Dreeben O. Patient Education in Rehabilitation. Jones & Bartlett Publishers; 2010.
  26. American Physical Therapy Association. Guide to Physical Therapist Practice 3.0. 3rd ed. 2014.
  27. Abdulla SY, Southerst D, Côté P, Shearer HM, Sutton D, Randhawa K, et al. Is exercise effective for the management of subacromial impingement syndrome and other soft tissue injuries of the shoulder? A systematic review by the Ontario Protocol for Traffic Injury Management (OPTIMa) Collaboration. Man Ther. 2015 Oct;20(5):646–56.
  28. Hanratty CE, McVeigh JG, Kerr DP, Basford JR, Finch MB, Pendleton A, et al. The effectiveness of physiotherapy exercises in subacromial impingement syndrome: a systematic review and meta-analysis. Seminars in Arthritis and Rheumatism. Elsevier; 2012 Dec;42(3):297–316.
  29. Littlewood C, Ashton J, Chance-Larsen K, May S, Sturrock B. Exercise for rotator cuff tendinopathy: a systematic review. Physiotherapy. 2012 Jun;98(2):101–9.
  30. Ketola S, Lehtinen J, Rousi T, Nissinen M, Huhtala H, Arnala I. Which patients do not recover from shoulder impingement syndrome, either with operative treatment or with nonoperative treatment? Acta Orthopaedica. 2015 May 26;86(6):641–6.
  31. Littlewood C, Malliaras P, Chance-Larsen K. Therapeutic exercise for rotator cuff tendinopathy. Int J Rehabil Res [Internet]. 2015 Jun;38(2):95–106.
  32. Klintberg IH, Cools AMJ, Holmgren TM, Holzhausen A-CG, Johansson K, Maenhout AG, et al. Consensus for physiotherapy for shoulder pain. Int Orthop. Springer Berlin Heidelberg; 2014 Dec 31;39(4):1–6.
  33. Desjardins-Charbonneau A, Roy J-S, Dionne CE, Frémont P, MacDermid JC, Desmeules F. The Efficacy of Manual Therapy for Rotator Cuff Tendinopathy: A Systematic Review and Meta-analysis. J Orthop Sports Phys Ther. 2015 May;45(5):330–50.
  34. Vickers AJ, Cronin AM, Maschino AC, Lewith G, MacPherson H, Foster NE, et al. Acupuncture for Chronic Pain. Arch Intern Med. American Medical Association; 2012 Oct 22;172(19):1444–10.
  35. Haslerud S, Magnussen LH, Joensen J, Lopes-Martins RAB, Bjordal JM. The Efficacy of Low-Level Laser Therapy for Shoulder Tendinopathy: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Physiother Res Int. 2014 Dec 2;20(2):108–25.
  36. Desmeules F, Boudreault J, Roy J-S, Dionne C, Frémont P, MacDermid JC. The efficacy of therapeutic ultrasound for rotator cuff tendinopathy: A systematic review and meta-analysis. Physical Therapy in Sport. Elsevier Ltd; 2015 Aug 1;16(3):276–84.
  37. Speed C. A systematic review of shockwave therapies in soft tissue conditions: focusing on the evidence. Br J Sports Med. 2014 Oct 12;48(21):1538–42.
  38. Desjardins-Charbonneau A, Roy J-S, Dionne CE, Desmeules F. The efficacy of taping for rotator cuff tendinopathy: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Sports Physical Therapy. 2015 Aug;10(4):420–33.
  39. Devereaux M, Velanoski KQ, Pennings A, Elmaraghy A. Short-Term Effectiveness of Precut Kinesiology Tape Versus an NSAID as Adjuvant Treatment to Exercise for Subacromial Impingement: A Randomized Controlled Trial. Clin J Sport Med. 2015 Apr 24;:1.
  40. UpToDate. Shoulder impingement syndrome [Internet]. 2014 [cited 2015 Dec 2]. pp. 1–10. Available from: http://www.uptodate.com/contents/shoulder-impingement-syndrome?source=search_result&search=shoulder+impingement&selectedTitle=1%7E20
  41. St-Pierre C, Desmeules F, Dionne CE, Frémont P, MacDermid JC, Roy J-S. Psychometric properties of self-reported questionnaires for the evaluation of symptoms and functional limitations in individuals with rotator cuff disorders: a systematic review. Disabil Rehabil. Taylor & Francis; 2016 Jan 16;38(2):103–22.
  42. Huang H, Grant JA, Miller BS, Mirza FM, Gagnier JJ. A Systematic Review of the Psychometric Properties of Patient-Reported Outcome Instruments for Use in Patients With Rotator Cuff Disease. The American Journal of Sports Medicine. 2015 Oct;43(10):2572–82.
  43. Roe Y, Soberg HL, Bautz-Holter E, Ostensjo S. A systematic review of measures of shoulder pain and functioning using the International classification of functioning, disability and health (ICF). BMC Musculoskelet Disord. BioMed Central Ltd; 2013;14(1):1–12.
  44. Downie WW, Leatham PA, Rhind VM, Wright V, Branco JA, Anderson JA. Studies with pain rating scales. Annals of the Rheumatic Diseases. 1978 Aug;37(4):378–81.
  45. Stratford P, Gill C, Westaway M, Binkley J. Assessing Disability and Change on Individual Patients: A Report of a Patient Specific Measure. Physiotherapy Canada. University of Toronto Press; 1995 Oct 1;47(4):258–63.
  46. Institute for Work Health. The DASH outcome measure [Internet]. dash.iwh.on.ca. [cited 2016 Jan 3]. Available from: http://dash.iwh.on.ca/
  47. Kirkley A, Alvarez C, Griffin S. The development and evaluation of a disease-specific quality-of-life questionnaire for disorders of the rotator cuff: The Western Ontario Rotator Cuff Index. Clin J Sport Med. 2003 Mar;13(2):84–92.
  48. Roach KE, Budiman-Mak E, Songsiridej N, Lertratanakul Y. Development of a shoulder pain and disability index. Arthritis Care Res. 1991 Dec;4(4):143–9.
  49. Dawson J, Fitzpatrick R, Carr A. Questionnaire on the perceptions of patients about shoulder surgery. J Bone Joint Surg Br. 1996 Jul;78(4):593–600.
  50. Johansson FR, Skillgate E, Lapauw ML, Clijmans D, Deneulin VP, Palmans T, et al. Measuring Eccentric Strength of the Shoulder External Rotators Using a Handheld Dynamometer: Reliability and Validity. J Athl Train. 2015 Jul;50(7):719–25.
  51. Van Eerd D, Munhall C, Irvin E, Rempel D, Brewer S, van der Beek AJ, et al. Effectiveness of workplace interventions in the prevention of upper extremity musculoskeletal disorders and symptoms: an update of the evidence. Occup Environ Med. 2016 Jan;73(1):62–70.
  52. Helsedirektoratet. ICF, Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse [Internet]. [cited 2015 Dec 23]. Available from: https://helsedirektoratet.no/helsefaglige-kodeverk/icf-internasjonal-klassifikasjon-av-funksjon-funksjonshemming-og-helse
  53. Pran F. ICF - et felles språk for funksjon. Fysioterapeuten no. 2007;(7):1–3. 

Utarbeidelse

Utgitt av:
Martina Hansens Hospital

Godkjent av:Unni Sire Seljom.

Forfatter(e):
Benjamin Haldorsen (leder), fysioterapeut Martina Hansens Hospital - Yngve Røe (veileder), fysioterapeut, førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus - Elisabeth Thornes, fysioterapeut, FoU-koordinator Martina Hansens Hospital - Kristin Elisabeth Røijen, bibliotekar, Høgskolen i Oslo og Akershus - Niels Gunnar Juel, seksjonsoverlege og seniorrådgiver, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslos Universitetssykehus og Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/fysioterapi-for-subakromiale-smerter)