Hjerneslag – ergoterapeutisk kartlegging av synsvanskar

Utgitt av:
Helse Bergen og Haraldsplass diakonale sykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Ergoterapeuter i slagenheter

Pasienter prosedyren gjelder for:
Vaksne personar med mistanke om synsvansker etter hjerneslag

Hensikt og omfang

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (1) beskriv at: «Synsproblemer har blitt rapportert hos opptil 60 % av slagrammede. Det vanligste problemet er synsfeltutfall (tap av syn i visse deler av synsfeltet, oftest halvsidig homonym hemianopsi). Andre synsproblemer rapporteres også hyppig etter hjerneslag, som dobbeltsyn pga. øyenmuskelparese, ustabil fokusering, lysskyhet med mer. Alle slagpasienter bør få vurdert synsfunksjonen etter hjerneslaget.»

Synsvanskar kan medføre avgrensing i pasienten si evne til å utføra daglege aktivitetar sjølvstendig. Når slike problem oppstår er det difor viktig å kartlegge årsaka til vanskane i synsfunksjonen (2-8).

Hensikten med retningslinja er å sikre at vaksne pasientar med hjerneslag blir vurderte med tanke på om dei har synsvanskar som påverkar utføringa av daglege aktivitetar.

Målgruppa for bruk av retningslinja er ergoterapeutar som møter pasientar med hjerneslag i akuttfase ved slageingar.

Akuttfasen vert definert som den første veka etter debut av symptom på akutt hjerneslag (1). Dokumentet kan også ha verdi for andre ergoterapeutar og yrkesgrupper.

Anbefaling

  • Alle slagpasientar bør få vurdert synsfunksjonen etter hjerneslag (1).
  • Pasientar med mistanke om synsvanskar etter hjerneslag bør bli vurderte med tanke på identifisering av vanskar ved utføring av aktivitetar, samt bør få avdekka kva synsvanskar som avgrensar utføringa (1, 2, 5, 6, 9). Svak anbefaling.
  • Samtale med pasient, og/eller pårørande, vert tilrådd for å få pasienten si oppleving av synsfunksjonen før og etter hjerneslaget (6, 9-11). Sjekkliste ved mistanke om synsvanskar vert anbefalt å bruke i samtalen (10). Svak anbefaling.
  • Observasjon ved aktivitetsutføring vert anbefalt for å kartlegge om synsvanskar påverkar daglege aktivitetar (2, 5, 6, 12). Aktivitetsobservasjon bør utførast med bruk av standardiserte ergoterapeutiske kartleggingsverktøy, men observasjon ved utføring av aktivitetar kan også gjerast utan at standardisert verktøy vert nytta (5). Svak anbefaling.
  • Det vert anbefalt å kartlegge synsvanskar på grunnleggande nivå med Brain injury Visual Assessment Battery for Adults (biVABA) (PDF). Kartleggingsverktøyet kan brukast i heilskap eller deloppgåver kan brukast åleine (5, 13, 14). Svak anbefaling.
  • Kartlegging frå ergoterapeut må sjåast i samanheng med vurderingar frå andre yrkesgrupper (4-6, 9). Svak anbefaling.
  • Resultatet av kartlegginga skal formidlast til pasient, brukast som grunnlag for ergoterapiintervensjon og som grunnlag for tilvising til aktuelle spesialistar som augelege og synspedagog (5, 6, 9). Svak anbefaling.

Referanser

  1. Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. 2010.
  2. Warren M. Evaluation and treatment of visual deficits following brain injury. In: Pendleton H, Schultz-Krohn W, editors. Pedretti's Occupational Therapy: Practice skills for physical dysfunction. St. Louis: Elsevier Science/Mosby; 2013.
  3. Herron S. Review of experience with a collaborative eye care clinic in inpatient stroke rehabilitation. Topics in Stoke Rehabilitation. 2016;23(1):67-75.
  4. Hanna K, Hepworth L, Rowe F. Screening methods for post-stroke visual impairment: a systematic review2016; In press:[1-13 pp.].
  5. Glesnes S, Johansen H, Borgen B. Ergoterapeutisk kartlegging av synsvansker etter hjerneslag. Ergoterapeuten. 2016;6:28-35.
  6. Solhjem E. Helsepersonells kliniske erfaringer med kartlegging, utredning og behandling av synsforstyrrelser. Ergoterapeuten. 2013;1:32-7.
  7. Sand K, Wilhelmsen G, Naess H, Midelfart A, Thomassen L, Hoff J. Vision problems in ischaemic stroke patients: effects on life quality and disability. European journal of neurology. 2016;23(S1):1-7.
  8. Sand K, Thomassen L, Naess H, Rødahl E, Hoff J. Diagnosis and rehabilitation of visual field defects in stroke patients: a retrospective audit. Cerebrovascular Diseases Extra. 2012;2(1):17-23.
  9. Scheiman M. Managing and understanding vision deficits - A guide for Occupational Therapists. 3 ed. Thorofare, NJ: Slack Incorporated; 2011.
  10. Zoltan B. Vision, perception, and cognition: a manual for the evaluation and treatment of the adult with acquired brain injury. 4 ed. Thorofare NJ: Slack Incorporated; 2007.
  11. Warren M. A hierarchical model for evaluation and treatment of visual perceptual dysfunction in adult acquired brain injury part 2. American Journal of Occupational Therapy. 1993;47(1):55-65.
  12. Grider S, Yuen H, Vogtle L, Warren M. Visual concerns that interfere with daily activities in patients on rehabilitation units: a descripitve study. Occupational Therapy In Health Care. 2014;Oct;28(4):362-70.
  13. Warren M. The biVABA (brain injury visual assessment battery for adults): visABILITIES Rehab Services, Inc.; 2014 [cited 2017 29.03.]. Available from: http://www.visabilities.com/bivaba.html
  14. Warren M. The biVABA test manual, reproducible assessment forms and instructional videos [CD-rom].

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen og Haraldsplass diakonale sykehus

Godkjent av:Halvor Næss.

Forfatter(e):
Annbjørg Splide Morland, Synnøve Glesnes, Silje Nødtvedt. Espen Valle, Marcus Kessner, Silje Nødtvedt og Helene Johansen har oppdatert fagprosedyren i 2017.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjerneslag-ergoterapeutisk-kartlegging-av-synsvanskar)