Hjerneslag – kartlegging av apraksi

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Ergoterapeuter

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne personer med hjerneslag i venstre hemisfære

Hensikt og omfang

Formålet med retningslinjen er å sikre at pasienter blir vurdert med tanke på om det foreligger apraksi, og at det vurderes hvordan apraksi påvirker den enkelte pasienten sin evne til å utføre daglige aktiviteter. Pasientene er voksne personer med hjerneslag i venstre hemisfære.

Målgruppen er ergoterapeuter ved slagenheten, men dokumentet vil også være av verdi for andre ergoterapeuter.

Anbefaling

Anbefalinger

  • Klinikere bør være oppmerksom på tilstedeværelsen av apraksi etter hjerneslag i venstre hemisfære ( 1, 4 ).
  • Det anbefales at ergoterapeuter bruker ADL-observasjoner for å vurdere hvilke konsekvenser apraksi har for utførelsen av daglige aktiviteter. Moderate anbefalinger (5–8).
  • Det anbefales at ergoterapeuter bruker Apraksitest for å skille mellom pasienter med og uten apraksi. Moderate anbefalinger (1, 9).
  • En enkel screening kombinert med systematisk observasjon anbefales for å kartlegge apraksi og hvilke konsekvenser det medfører i dagliglivet. Moderate anbefalinger (1, 3–5).
  • Kartlegging fra ergoterapeut må sees i sammenheng med vurderinger fra andre yrkesgrupper (4).

Bakgrunn

Ved Haukeland universitetssjukehus (HUS) blir 450 pasienter med hjerneslag innlagt pr. år på slagenheten. Av disse har 56 % hjerneslag i venstre hemisfære og 44 % i høyre hemisfære (opplysninger fra overlege Halvor Næss, desember 2016). Apraksi er vanligvis tilknyttet skade i venstre hemisfære, og det er rapportert at 30 % til 50 % av pasienter med hjerneslag i venstre hemisfære har apraksi (1). Apraksi i tidlig rehabiliteringsfase predikerer avhengighet i daglige aktiviteter et år etter slaget (2).

Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (3) anbefaler at pasienter som har vansker med å bruke vanlige redskaper og å utføre daglige aktiviteter blir vurdert med tanke på apraksi, men gir ikke spesifikke anbefalinger for kartlegging. Ergoterapiavdelingen ved HUS hadde ikke spesifikke metoder for kartlegging av apraksi, og ergoterapeutene opplevde behov for økt kunnskap om emnet. Med bakgrunn i dette brukte vi modellen i kunnskapsbasert praksis som metode for å finne forskningsbasert kunnskap om kartlegging av apraksi etter hjerneslag i venstre hemisfære.

Definisjoner

Apraksi

Apraksi blir ofte beskrevet som svikt i utføring av viljestyrte, målrettede handlinger som ikke kan tilskrives pareser, sensibilitetstap, koordinasjonsforstyrrelser eller tilstander i bevegelsesapparatet. Pasienten har gjerne problemer med rekkefølgen eller utvelgelsen av delprosessene i en sammensatt motorisk sekvens, har tendens til perseverasjon (stereotyp gjentakelse av en enkelt bevegelse), og vansker med å bruke redskaper (3).

Akuttfase/tidlig rehabilitering

Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (3) definerer akuttfasen som den første uken etter debut av symptomer på akutt hjerneslag. Gjennomsnittstid på en slagenhet som kombinerer akutt behandling og tidlig rehabilitering er 7–14 dager. Ved HUS er gjennomsnitts liggetid 6,0 dager.

Se mer utfyllende definisjoner i vedlegget «Definisjoner».

Referanser

  1. Zwinkels A, Geusgens C, van de Sande P, Van Heugten C. Assessment of apraxia: inter-rater reliability of a new apraxia test, association between apraxia and other cognitive deficits and prevalence of apraxia in a rehabilitation setting. Clinical rehabilitation. 2004;18(7):819-27.
  2. Sundet K, Finset A, Reinvang I. Neuropsychological predictors in stroke rehabilitation. Journal of clinical and experimental neuropsychology. 1988;10(4):363-79.
  3. Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. 2010.
  4. Vanbellingen T, Bohlhalter S. Apraxia in neurorehabilitation: Classification, assessment and treatment. NeuroRehabilitation. 2011;28(2):91-8.
  5. Stehmann - Saris JC, van Heugten CM, Kinèbanian A, Dekker J. Occupational therapy guideline for assessment and treatment of apraxia following left hemisphere stroke Unpublished: Maastricht University; 2005.
  6. van Heugten CM, Dekker J, Deelman BG, Stehmann-Saris JC, Kinebanian A. Assessment of disabilities in stroke patients with apraxia: internal consistency and inter-observer reliability. Occupation, participation and health. 1999;19(1):55-70.
  7. van Heugten CM, Dekker J, Deelman BG, van Dijk AJ, Stehmann-Saris FC, Kinebanian A. Measuring disabilities in stroke patients with apraxia: A validation study of an observational method. Neuropsychological Rehabilitation. 2000;10(4):401-14.
  8. Hansen T, Steultjens E, Satink T. Validation of a Danish translation of an occupational therapy guideline for interventions in apraxia: A pilot study. Scandinavian journal of occupational therapy. 2009;16(4):205-15.
  9. van Heugten CM, Dekker J, Deelman BG, Stehmann-Saris FC, Kinebanian A. A diagnostic test for apraxia in stroke patients: internal consistency and diagnostic value. The Clinical neuropsychologist. 1999;13(2):182-92.
  10. Vanbellingen T, Kersten B, Van de Winckel A, Bellion M, Baronti F, Muri R, et al. A new bedside test of gestures in stroke: the apraxia screen of TULIA (AST). Journal of neurology, neurosurgery, and psychiatry. 2011;82(4):389-92.
  11. Vanbellingen T, Kersten B, Van Hemelrijk B, Van de Winckel A, Bertschi M, Muri R, et al. Comprehensive assessment of gesture production: a new test of upper limb apraxia (TULIA). European journal of neurology. 2010;17(1):59-66.
  12. Dovern A, Fink GR, Weiss PH. Diagnosis and treatment of upper limb apraxia. Journal of neurology. 2012;259(7):1269-83.
  13. Leiguarda R, Clarens F, Amengual A, Drucaroff L, Hallet M. Short apraxia screening test. Journal of clinical and experimental neuropsychology. 2014;36(8):867-74.
Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjerneslag-kartlegging-av-apraksi)