Hoftesterk - treningsgruppe etter hoftebrudd

Utgitt av:
Bergen kommune

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten

Pasienter prosedyren gjelder for:
Hjemmeboende eldre med hoftebrudd som har avsluttet standard fysioterapioppfølging etter bruddet

Hensikt og omfang

Hensikten med prosedyren er å gi kunnskapsbaserte anbefalinger om trening for hoftebruddspasienter slik at de når et høyest mulig funksjonsnivå. Prosedyren gjelder gruppetrening som starter etter at standard fysioterapioppfølging er avsluttet, vanligvis tre måneder etter hoftebruddet. Anbefalingene er brukt til å utarbeide et opplegg for gruppetrening etter hoftebrudd: Hoftesterk - treningsgruppe etter hoftebrudd.

Målgruppe

Treningsgruppen «Hoftesterk» retter seg mot personer som etter å ha vært igjennom kommunens vanlige oppfølging etter hoftebrudd, ikke har gjenvunnet sitt tidligere funksjonsnivå. Deltakere må ha fysisk og mental kapasitet og motivasjon til å klare å komme seg ut av boligen, delta i treningsgruppe to ganger i uken og i tillegg trene på egenhånd hjemme over en tidsperiode på 3 måneder. Deltakere i gruppen bør ha målsetting om å øke egen gangdistanse og om mulig oppnå selvstendig gangfunksjon utendørs.

Anbefaling

Bakgrunn

Konsekvenser av hoftebrudd

Hoftebrudd rammer mange eldre og er forbundet med omfattende og langvarige funksjonstap. Sannsynligvis gjenvinner så mange som halvparten aldri tidligere funksjonsnivå (1, 2). En nyere prospektiv kohortestudie fant redusert ADL-funksjon og dårligere helserelatert livskvalitet hos personer med hoftebrudd sammenliknet med friske eldre 6 måneder etter bruddet (3). En annen studie fant at selv 7 år etter hoftebrudd, har denne gruppen signifikant større hjelpebehov, dårligere gangfunksjon, mindre sosialt nettverk og færre utendørs aktiviteter (4).

Assosiasjon mellom gangfunksjon og livskvalitet

Mange eldre rapporterer om redusert livskvalitet etter hoftebrudd, og tap av selvstendighet antas å være en viktig faktor (5). Det å ha en god nok gangfunksjon til å kunne bevege seg utendørs, ble i en studie funnet å være nøkkelfaktor for å bevare selvstendigheten etter hoftebrudd (6). Ganghastighet er et mål som ofte benyttes for å vurdere gangfunksjon, og man har funnet sammenheng mellom ganghastighet, selvstendighet og deltakelse i samfunnet (7). Muskelstyrke i underekstremitetene er assosiert med ganghastighet (8-11).

Barrierer og motivatorer for trening

Studier har vist at skrøpelige pasienter har flest barrierer mot fysisk aktivitet (12). Det er for disse pasientene en stor fare for å havne i en ond spiral med inaktivitet, tap av muskelstyrke og balanse og økt risiko for fall og nye brudd (13). Arbeidsgruppens erfaring er også at mange eldre ikke klarer å videreføre egentrening hjemme uten oppfølging, og at mange opplever trening i gruppe som meningsfullt. Fellesskap med andre i samme situasjon kan virke motiverende og gir mulighet for erfaringsutveksling. Dette samsvarer med forskning som har vist at positive erfaringer med fysisk aktivitet og sosialt fellesskap, er kraftfulle motivatorer for fysisk aktivitet (12, 14). Selv en kortvarig intervensjon kan gi økt tro på egen mestring og selvrapportert helse, begge viktige faktorer for å fortsette med trening (14).

Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet for eldre (15)

  • Minimum 150 minutter fysisk aktivitet hver uke (moderat intensitet) eller 75 minutter (høy intensitet).
  • Økt dose, inntil det dobbelte av anbefalingen over, gir økt helsegevinst.
  • Aktiviteten kan deles opp i økter av minst 10 minutters varighet.
  • Minst 2 ganger i uka bør man utføre aktiviteter som styrker musklene.
  • De som er ustø eller har nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og forhindre fall.
  • Tiden i ro bør reduseres, lange perioder i ro bør stykkes opp med avbrekk med lett aktivitet.

Progressiv styrketrening (PS)

  • PS har positive effekter på fysisk funksjon og ADL hos eldre (16).  
  • Trening i en utvidet periode etter hoftebrudd gir vesentlige tilleggseffekter på muskelstyrke og fysisk funksjon i forhold til standard behandling (13).
  • Beste praksis for å gjenvinne mobilitet etter hoftebrudd er ennå ikke etablert når man sammenlikner intervensjoner gitt av flere ulike faggrupper i helsevesenet (17).
  • Studier viser gode resultater for PS organisert i grupper (13, 18-23).
  • Treningsgrupper er et godt utprøvd og egnet tiltak i ergo- og fysioterapitjenesten (24). Arbeidsgruppens oppfatning er at treningsgrupper er ønsket fra både ledelse, terapeuter og pasienter.

Prinsipper for styrketrening for eldre

  • Skal tilpasses den enkelte og være progressiv (25).
  • Skal omfatte større muskelgrupper, med hovedfokus på strekkapparatet i beina (25, 26).
  • Bør inneholde en andel av funksjonelle øvelser for skrøpelige eldre (25).
  • Starte med lav dosering med fokus på innlæring av teknikk og tilvenning av muskel-, sene- og bindevev til økt belastning (27).
  • Progredieres gradvis, unngå maksimal progresjon (28).
  • Kan med fordel kombinere trening med både lav og høy hastighet for å påvirke ulike komponenter av muskelstyrke (maksimal styrke, muskelvekst og eksplosiv styrke). Ved høy hastighet bør treningsmotstanden være lavere for å unngå skader (13, 29).

Dosering

Litteraturen gir ikke entydige anbefalinger om dosering, men gir likevel noen retningslinjer. Merk at studiene prosedyren bygger på undersøker effekt av gitte treningsprotokoller, men de har ikke som mål å finne fram til optimale doseringer. Vi har derfor valgt å ta utgangspunkt i retningslinjer for dosering som skisseres i en nyere norsk fagbok om styrketrening (30). Fagbokens retningslinjer samsvarer i hovedsak med doseringer i de inkluderte studiene (13, 16).

Motstand: 60-80 % av 1 RM (13, 16, 28)
Antall repetisjoner i hver serie: 6-12 (26)
Antall serier: 1-3 (26)
Antall økter pr. uke: 2-3 (13, 16, 26)

Progresjon

I litteraturen er det heller ikke entydige anbefalinger om progresjon. I den systematiske oversikten til Auais et.al. (2012), varierer justering fra hver 3. uke til hver 6. uke i de inkluderte RCT’ene. Det henvises til individuell tilpasning med gradvis økende belastning (13). Dette skiller seg klart fra både anbefaling gitt i nyere norsk fagbok om styrketrening (28) og arbeidsgruppens kliniske erfaring, nemlig at progresjon trygt kan skje i et raskere tempo. Vi har derfor valgt å ta utgangspunkt i fagboken der følgende modell for progresjon foreslås:

4 ukers syklus med progresjon hver uke i 3 uker og restitusjon (ingen progresjon) den 4. uken. Restitusjonsuken er lagt inn som sikkerhetsmargin for å minimere fare for skade (28).

Progresjon kan skje ved (28):

  • øke motstand
  • øke antall repetisjoner
  • øke antall serier
  • flere øvelser pr. muskelgruppe
  • redusere pausen mellom seriene

Forsiktighetsregler

  • Unngå maksimal progresjon, legg inn en sikkerhetsmargin. Begrunnelsen er forebygging av skader på sener og bindevev som tilpasser seg nye arbeidskrav langsommere enn muskulatur (28).
  • Vær oppmerksom på deltakere med dårlig ernæringsstatus da lavt inntak av energi og næringsstoffer vil hemme effekten av styrketrening (26).
  • Unngå flere repetisjoner enn 12-15 i hver serie og øvelser med høy andel av statisk muskelarbeid da dette medfører betydelig blodtrykksøkning (31).

Anbefalingene er brukt ved utarbeidelsen av «Hoftesterk - treningsgruppe etter hoftebrudd». Arbeidsgruppen har videre hentet elementer fra protokollen til den pågående Eva Hip-studien i Trondheim ved utarbeidelse av øvelsesutvalget (32). I Hoftesterk- treningsgruppe etter hoftebrudd er det lagt vekt på å forene de kunnskapsbaserte anbefalingene med klinisk erfaring og kunnskap om brukergruppen. Dette er viktig for at Hoftesterk i størst mulig grad skal fungere i klinisk praksis.

Forberedelser og organisering av Hoftesterk – treningsgruppe etter hoftebrudd

Forberedelser

Rekruttering av deltagere
  • Rekruttering bør skje via interne og eksterne samarbeidspartnere. Alle personer med hoftebrudd som oppfyller «kriterier for deltagelse» er aktuelle kandidater.
  • Informasjonsskriv: Informasjon om «HOFTESTERK – treningsgruppe etter hoftebrudd» (PDF, 119 KB) bør distribueres til aktuelle samarbeidspartnere.
  • Pasienter på kommunal rehabilitering bør få informasjon om tilbudet før hjemreise.
  • Spesialisthelsetjenesten bør rekruttere aktuelle kandidater på tremånederskontrollen.
  • Aktuelle kandidater henvises via standard rutine til fysioterapitjenesten. Vurdering opp mot «kriterier for deltakelse» skal være notert i henvisningen.
Kriterier for deltakelse
  • Det har gått 3 måneder siden operasjonen.
  • Deltaker er i stand til å komme seg til treningslokalet. Transport kan dekkes av Pasientreiser ved behov.
  • Deltaker er motivert for gruppetrening.
  • Deltaker har mål om å kunne oppnå selvstendig gangfunksjon utendørs.
  • Deltaker er i stand til å ta instruksjon og utføre øvelsene selvstendig i gruppen.
  • Deltakere med annen alvorlig sykdom må være medisinsk klarert for styrketrening.
Opptak

Opptak skjer kontinuerlig og begrenses av om det er ledige plasser.

Kartlegging/testing

Kartlegging av fysisk funksjon, bekymring for fall og samlet helsetilstand bør gjøres før og etter deltakelse i treningsgruppen. Hensikten er å registrere endringer på alle ICF-nivå (kropps-, aktivitets- og deltakelsesnivå). (Se «Begrunnelse for testing» (PDF, 19 KB)). Instruktøren er ansvarlig for å organisere testing. Testing legges til et annet tidspunkt enn treningsgruppen.

Kartleggingsverktøy
Utstyr

Nødvendig utstyr:

  • Stepkasser 5 stk.
  • Vektvester 6 stk.
  • Matter 2 stk.
  • Stoler
  • Gulvtape

Nyttig utstyr:

  • Ergometersykkel
  • Tredemølle    
  • Gangbane
  • Behandlingsbenk
  • Ribbevegg     
  • Beinpress
  • Erteposer

Gruppeorganisering

Antall deltakere: 5-8. Tilpasses forhold som lokaliteter, utstyr og deltakernes forutsetninger. Ved oppstart av ny gruppe anbefales at en starter med færre deltagere og gradvis øker antallet. Ved videre drift, er det anbefalt å ha kun en ny deltaker per gang.
Antall fysioterapeuter: 1-2
Tidsbruk: 60 min.
Hyppighet: 2 ganger pr. uke + egentreningsprogram
Varighet: 12 uker
Personlig treningskort: Sikrer oversikt over øvelsesutvalg og dosering. Endringer noteres fortløpende.

Praktisk gjennomføring

Oppvarming 5-10 minutter

Generelle øvelser som involverer hele kroppen og medfører økt puls, f.eks. ergometersykkel, hurtig gange, stående øvelser.

Stasjonstrening 40 minutter: 5-8 stasjoner

Øvelsesutvalget består av «basisøvelser» og «tilleggsøvelser» for styrke og balanse. Basisøvelsene skal gjøres hver gang. Tilleggsøvelsene kan benyttes som supplement til basisøvelsene, og valg av øvelser bestemmes av treningsgruppens behov og terapeutens preferanser. Støttepunkt må være tilgjengelig, f.eks. ribbevegg, gangbane, stolrygg. Det er en fordel å ha like mange stasjoner som det er deltakere i gruppen, men antallet må tilpasses den tiden man har til rådighet.

Prinsipper for styrketrening i Hoftesterk
  • Innlæring av teknikk med lav intensitet (27). Unngå å trene til muskulær utmattelse i denne fasen (28). Dette gjelder de første 2 uker eller til teknikk er riktig, 6-12 repetisjoner.
  • Gradvis tilvenning fra lav til høyere intensitet (28): De neste 2 uker.
  • Høy intensitet når dette tolereres:
    • 60-80 % av 1 RM eller 6-12 repetisjoner der den siste repetisjonen føles relativt tung å utføre (28, 29).
    • Hold 2 minutters pause mellom seriene når intensiteten er så høy at det trenes til muskulær utmattelse (29).
  • Progresjon vurderes individuelt, men ta utgangspunkt i en 4 ukers syklus med justering hver uke i 3 uker og restitusjon (ingen progresjon) den 4. uken (28). Hovedprinsipp for praktisk gjennomføring er å øke motstand slik at deltaker klarer 6 repetisjoner, deretter øke gradvis inntil 12 repetisjoner før man igjen øker motstand. Hastighetstrening: Kan gjøres når øvelsen er godt innlært og skjer i konsentrisk fase. Hastighetstrening erstatter annen progresjon, dvs. at hver 4. uke kan hastighetstrening velges i stedet for økning av motstand/antall repetisjoner (30).

 Basisøvelser - styrke

Stasjon 1: Knebøy

Progresjon: Egen vekt til 90° knefleksjon er oppnådd 12 reps x 3 serier → Øke motstand ved hjelp av vektvest 6-12 reps x 2- 3 serier. Pause mellom seriene: 2-3 minutt.

Stasjon 2: Steg opp
  1. Frontsteg opp på step
    Utførelse: Med støtte, f.eks. ribbevegg/stol foran. Gå opp og ned på step med samme ben.
    Progresjon: Skifte ben for hver serie, ikke pause → øke høyden på step til mellomstilling (tilsvarende vanlig trappetrinn) → Øke motstand vha vektvest 6-12 reps x 2- 3 serier → redusere støtte.
  2. Frontsteg over step
    Utførelse: Med støtte, f.eks. ribbevegg/stol ved siden. Gå opp og over step.
    Progresjon: Som over.
  3. Sidesteg opp på step
    Utførelse: Med støtte, f.eks. ribbevegg/stol ved siden. Steg sideveis opp/ned fra step med hvert ben → stående på step senke ned en fot fra step på en side av gangen.
    Progresjon: Som over.
Stasjon 3. Utfall

Utførelse: Alltid tilgang på støtte, gjerne tosidig, f.eks. i gangbane.
Progresjon: Egen vekt. Steg fram med ett ben av gangen. Skal klare full tyngdeoverføring før videre progresjon → økende knefleksjon til maksimalt 90° → øke motstand ved bruk av vektvest, men tilstrebe samme knefleksjon som på forrige progresjonsnivå.

 Basisøvelser - balanse

Stasjon 4: Steg i ulike retninger

Utførelse: Sikring av deltakeren ved hjelp av vegg, gangbane, benker e.l. på 2-3 sider. Deltakeren skal ha tilsyn av terapeut dersom det vurderes å være fare for fall. Oppmerking på gulvet med tape i f.eks. stjernemønster:

Hoftesterk - illustrasjon stjerne

Deltaker står i sentrum av stjernen. Øvelsen starter med ett steg fram med ett ben, deretter tilbake til utgangsstillingen. Deltaker skal klare full vektoverføring over strakt ben i tre retninger (fram – side – bak) før videre progresjon. Deltakerne jobber i cirka 3 min., tar pauser ved behov.

Progresjon: Øke lengde på steg, flere retninger → vekselvis mellom høyre og venstre ben,  starte med lik retning på begge sider f.eks. side – side, fram - fram, bak – bak → vekslende retninger f.eks. side – fram osv. → øke steglengden → øke tempo.

Stasjon 5: Vektforskyvning sideveis

Utførelse: Sikring av deltakeren ved hjelp av vegg bak, stol/benk foran. Deltaker står med bred beinstilling og lett bøy i knærne. Mens beina står i ro føres vekten langsomt over fra det ene benet til det andre.

Progresjon: Strekk armen ut til siden på vektbærende ben → vri overkroppen når du har tyngden på ett ben (serveringsbrett i hendene) → strekke høyt opp/plukke opp fra gulvet.

 Tilleggsøvelser - stryke

1. Tåhev

Utførelse: Utgangsstilling med smal fotplassering gir større stabilitet enn bredere fotplassering.

Progresjon: Egen vekt og smal fotplassering 12 reps x 3 serier → bredere fotplassering, bruk av step, øke motstand ved hjelp av vektvest 6-12 reps x 2-3 serier. Valg av progresjonsmetode avhenger av teknikk og utførelse hos deltakeren.

2. Beinpress

Utførelse: Sitt helt inn på setet med god ryggstøtte. Utgangsstilling med ikke mer enn 90° fleksjon i hofter og knær, symmetrisk fotplassering. Tilstreb lik vekt på begge bena og knær over tær. Tilstreb en kontrollert bevegelse og unngå overstrekk i knær.

Progresjon: Økende belastning etter anbefalinger for progresjon. Progresjon kan også skje ved at man trener ett ben av gangen, det andre benet i gulvet. Prioriter det svakeste benet.

 Tilleggsøvelser - balanse

3. Stå på linje

Utførelse: Starte i semitandem med støtte på siden i 10 sek.

Progresjon: Økende lengde og uten støtte → tandemstilling med økende lengde og uten støtte → stå på ett ben med støtte à stå på ett ben uten støtte.

4. Gå på linje framover

Utførelse: Linje markeres med tape, cirka 3 m. Sikring: inntil vegg, benker e.l.

Progresjon: Tilstrebe fotplassering på streken (tandem), ev. smalest mulig fotplassering med støtte → tilsvarende uten støtte→  dual task (f.eks. proklamere dikt, si gangetabeller, bære noe) → mykt underlag (f.eks. matte) med fingertuppstøtte → mykt underlag med dual task → mykt og ujevnt underlag (f.eks. erteposer under matte) → mykt, ujevnt underlag med dual task.

5. Vektforskyvning framover/bakover

Utførelse: Stå i skrittstående med armene langs siden eller i livet. Før kroppsvekten i langsomt tempo frem og over det fremste benet, bøy lett i kneet på vektbærende ben, kom rolig tilbake til utgangsstilling. Gjenta med motsatt ben.

Progresjon: Før armene fram samtidig med at vekten føres fram over benet → i samme stilling «strekk deg etter noe» → «henge opp klær»  → «plukk opp noe fra gulvet».

6. Utfall fram/utfall side

Utførelse: Støtte tilgjengelig, f.eks. stå mellom to stoler.
Ta steg fram med hoftebreddes avstand mellom bena, plasser foten flatt på gulvet og med bøyd kne. Skyv tilbake til utgangsstilling. Skift til det andre benet og gjenta samme retning.
Ta steg til siden, bøy i kneet og skyv tilbake til utgangsstilling. Skift ben og gjenta samme retning.

Progresjon: Redusere støtten → øke lengde på steg og gå dypere ned → skift mellom retningene.

7. Gange i 8-tall

Utførelse: Gange rundt stol i sirkel og deretter i imaginær sirkel bak stolen, ev. rundt to stoler.

Progresjon: Fra støtte tilgjengelig → uten støtte → fra en sirkel til begge sirkler → to åttetall uten pause. 

Nedtrapping/avspenning 5-10 minutter

Gruppen samles sittende i ring. Terapeuten instruerer en felles avslutning med fokus på respirasjons- og avspenningsøvelser. 

Egentrening

  • Skal være skriftlig og leveres ut når øvelsene er innlært og utføres trygt.
  • Tilpasses individuelt og progredieres i samsvar med øvrig progresjon.
  • Skal utføres hjemme minimum én gang per uke på en annen dag enn treningsgruppen.
Øvelser
  • Knebøy
  • Tåhev
  • Utfall
  • Gå på tur

Referanser

  1. Johnell O, Kanis J. Epidemiology of osteoporotic fractures. Osteoporos Int. 2005; 16 Suppl 2:S3-7.
  2. Hektoen LF. Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Rapport 2014 nr. 3. HiOA Rapport 2014.
  3. Orive M, Aguirre U, Garcia-Gutierrez S, Las Hayas C, Bilbao A, Gonzalez N, Zabala J, Navarro G, Quintana JM. Changes in health-related quality of life and activities of daily living after hip fracture because of a fall in elderly patients: a prospective cohort study. International journal of clinical practice 2015; 69:491-500.
  4. Willig R, Keinanen-Kiukaaniemi S, Jalovaara P. Mortality and quality of life after trochanteric hip fracture. Public Health 2001; 115:323-327.
  5. Salkeld G, Ameratunga SN, Cameron ID, Cumming RG, Easter S, Seymour J, Kurrle SE, Quine S, Brown PM. Quality of life related to fear of falling and hip fracture in older women: a time trade off studyCommentary: Older people's perspectives on life after hip fractures. BMJ2000; 320:341-346.
  6. Jylha M, Guralnik J, Balfour J, Fried L. Walking difficulty, walking speed, and age as predictors of self-rated health: the women's health and aging study. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2001; 56:M609-617.
  7. Steffen TM, Hacker TA, Mollinger L. Age- and gender-related test performance in community-dwelling elderly people: Six-Minute Walk Test, Berg Balance Scale, Timed Up & Go Test, and gait speeds. Physical therapy 2002; 82:128-137.
  8. Kwon IS, Oldaker S, Schrager M, Talbot LA, Fozard JL, Metter EJ. Relationship between muscle strength and the time taken to complete a standardized walk-turn-walk test. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2001; 56:B398-404.
  9. Ko SU, Stenholm S, Metter EJ, Ferrucci L. Age-associated gait patterns and the role of lower extremity strength - results from the Baltimore Longitudinal Study of Aging. Arch Gerontol Geriatr. 2012; 55:474-479.
  10. Lord S, Lloyd D, Nirui M, Raymond J, Williams P, Stewart R. The effect of exercise on gait patterns in older women: a randomized controlled trial. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 1996; 51:M64-70.
  11. Bohannon RW. Comfortable and maximum walking speed of adults aged 20-79 years: reference values and determinants. Age Ageing 1997; 26:15-19.
  12. Rasinaho M, Hirvensalo M, Leinonen R, Lintunen T, Rantanen T. Motives for and barriers to physical activity among older adults with mobility limitations. Journal of aging and physical activity 2007; 15:90.
  13. Auais MA, Eilayyan O, Mayo NE. Extended exercise rehabilitation after hip fracture improves patients' physical function: a systematic review and meta-analysis. Physical therapy 2012; 92:1437-1451.
  14. Clark DO. Identifying Psychological, Physiological, and Environmental Barriers and Facilitators to Exercise Among Older Low Income Adults. Journal of Clinical Geropsychology1999; 5:51-62.
  15. Helsedirektoratet.no. Nasjonale anbefalinger. Fysisk aktivitet og stillesitting - for dem over 65 år. 2014.
  16. Liu C, Latham N. Progressive resistance strength training for improving physical function in older adults. Cochrane Database Syst Rev. 2009:CD002759.
  17. Handoll HH, Sherrington C, Mak JC. Interventions for improving mobility after hip fracture surgery in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2011:CD001704.
  18. Sylliaas H, Brovold T, Wyller TB, Bergland A. Progressive strength training in older patients after hip fracture: a randomised controlled trial. Age and Ageing 2011; 40:221-227.
  19. Sylliaas H, Brovold T, Wyller TB, Bergland A. Prolonged strength training in older patients after hip fracture: a randomised controlled trial. Age and Ageing2012; 41:206-212.
  20. Binder E, Brown M, Sinacore D, Steger-May K, Yarasheski K, Schechtman K. Effects of extended outpatient rehabilitation after hip fracture: A randomized controlled trial. JAMA. 2004; 292:837-846
  21. Portegijs E, Kallinen M, Rantanen T, Heinonen A, Sihvonen S, Alen M, Kiviranta I, Sipilä S. Effects of resistance training on lower-extremity impairments in older people with hip fracture. Archives of physical medicine and rehabilitation2008; 89:1667-1674.
  22. Mård M, Vaha J, Heinonen A, Portegijs E, Sakari-Rantala R, Kallinen M, Alen M, Kiviranta I, Sipilä S. The effects of muscle strength and power training on mobility among older hip fracture patients. Advances in physiotherapy 2008; 10:195-202.
  23. Edgren J, Rantanen T, Heinonen A, Portegijs E, Alén M, Kiviranta I, Kallinen M, Sipilä S. Effects of progressive resistance training on physical disability among older community-dwelling people with history of hip fracture. Aging clinical and experimental research 2012; 24:171-175.
  24. Bergen kommune. Trygg på to bein. En prosjektrapport. 2010.
  25. Lexell J, Frändin K, Helbostad J. Kap. 4. Fysisk aktivitet for eldre. In: Bahr R, ed. Aktivitetshåndboken. Helsedirektoratet.no: Helsedirektoratet; 2009:65-68.
  26. Raastad T. Styrketrening og aldring. In: Lie K, Brandser B, eds. Styrketrening - i teori og praksis. 1. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS; 2010:175-182.
  27. Wisnes AR, Paulsen G, Raastad T. Styrketrening i behandling av sykdom og i rehabilitering etter sykdom. In: Lie K, Brandser B, eds. Styrketrening - i teori og praksis. Vol 3. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2010:241-272.
  28. Refsnes PE. Treningsprinsipper i styrketrening. In: Lie K, Brandser B, eds. Styrketrening - i teori og praksis. Vol 3. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2010:107-122.
  29. Raastad T, Refsnes PE. Styrketreningsmetoder. In: Lie K, Brandser B, eds. Styrketrening - i teori og praksis. Vol 3. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2010:121-130.
  30. Raastad T, Paulsen G, Refsnes PE, Rønnestad BR, Wisnes AR. Styrketrening - i teori og praksis. Vol 3. 1 ed. Oslo: Gyldensdal Norsk Forlag.
  31. Gjovaag TF, Mirtaheri P, Simon K, Berdal G, Tuchel I, Westlie T, Bruusgaard KA, Nilsson BB, Hisdal J. Hemodynamic Responses to Resistance Exercise in Patients with Coronary Artery Disease. Medicine and science in sports and exercise2016; 48:581-588.
  32. Thingstad P, Taraldsen K, Hagen G, Sand S, Saltvedt I, Sletvold O, Helbostad JL. Effectiveness of task specific gait and balance exercise 4 months after hip fracture: protocol of a randomized controlled trial--the Eva-hip study. Physiotherapy research international : the journal for researchers and clinicians in physical therapy2015; 20:87-99.
  33. Guralnik JM, Simonsick EM, Ferrucci L, Glynn RJ, Berkman LF, Blazer DG, Scherr PA, Wallace RB. A Short Physical Performance Battery Assessing Lower Extremity Function: Association With Self-Reported Disability and Prediction of Mortality and Nursing Home Admission. Journal of Gerontology 1994; 49:M85-M94.
  34. Yardley L, Beyer N, Hauer K, Kempen G, Piot-Ziegler C, Todd C. Development and initial validation of the Falls Efficacy Scale-International (FES-I). Age and Ageing 2005; 34:614-619.
  35. Nelson E, Wasson J, Kirk J, Keller A, Clark D, Dietrich A, Stewart A, Zubkoff M. Assessment of function in routine clinical practice: Description of the coop chart method and preliminary findings. Journal of Chronic Diseases 1987; 40:55S-63S,

Utarbeidelse

Utgitt av:
Bergen kommune

Godkjent av:Brita Øygard, etatsdirektør.

Forfatter(e):
Siv Lutro Kvalnes, fagkoordinator og spesialfysioterapeut - Stine Omang, gruppeleder og spesialfysioterapeut - Ann-Helen Stautland, gruppeleder og spesialfysioterapeut - Kirsten Wiik Ånes, gruppeleder og spesialist i allmenn fysioterapi .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hoftesterk-treningsgruppe-etter-hoftebrudd)