Kateterisering – Steril intermitterende (SIK) på voksne

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter på sykehus

Hensikt og omfang

  1. Sikre en kunnskapsbasert og enhetlig fremgangsmåte for helsepersonell som skal utføre steril intermitterende kateterisering på voksne pasienter på sykehus.
  2. Forebygge kateterassosierte urinveisinfeksjoner ved bruk av anbefalt katetertype og størrelse, aseptisk teknikk og riktig tappefrekvens
  3. Sikre en enhetlig muntlig og skriftlig informasjon til pasienter som må få kunnskap i utførelse av ren intermitterende kateterisering (RIK).

Indikasjon

Indikasjoner -bestemmes av lege (11) :

  • Midlertidige og permanente tømningsforstyrrelser p.g.a overstrukket blære, forstørret prostata, urethrastrictur (2, 8, 11).
  • Postoperativ urinretensjon (2, 8).
  • Nevrogene blæredysfunksjoner p.g.a ryggmargsskader, MS, myelomeningocele, diabetes (2, 8). 
  • Residiverende urinveisinfeksjoner (2, 8, 11).

Kontraindikasjoner:

  • Skade i urethra og/eller bekken med fare for å påføre ytterligere skade av nedre urinveier (7, 8).
  • Pasienten har sfinkterprotese (kunstig lukkemuskel) i urinrøret. Denne må deaktiveres før kateterisering (7, 8).
  • Priapisme (8).

Ansvar

  • Viseadm. dir Medisin, helsefag og utvikling har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er oppdatert.
  • Avdelingsleder har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er tilgjengelig og kjent i avdelingen og at personalet har kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å gjennomføre dette.
  • Alt personell som utfører prosedyren har ansvar for å holde seg faglig oppdatert (17).
  • Nyansatte og vikarer skal ha opplæring av erfaren sykepleier som innehar den nødvendige kompetanse (2, 4, 6, 9, 15).

 

Fremgangsmåte

Ved intermitterende kateterisering (IK) tappes urinblæren regelmessig med et engangskateter. Kateteret fjernes når blæren er tom.

IK er generelt å foretrekke framfor permanent urinveiskateter (KAD) når assistert blære-tømming er nødvendig (3, 4, 5, 7, 11, 12, 14). Intermitterende kateterisering utføres som ren eller steril prosedyre (2, 7). Steril intermitterende kateterisering anbefales på sykehus eller annen helseinstitusjon når helsepersonell utfører prosedyren (2, 3, 6, 9, 11).

Forberedelse

  • Forklar prosedyren til pasienten (18); hvorfor blæren trenger å tappes, hva du skal gjøre, at det ikke skal gjøre vondt, men at det kan være litt ubehagelig.
  • Finn frem alt utstyret.
  • Hjelp pasienten til å ligge så behagelig som mulig.
  • Ta hensyn til pasientens behov for integritet.
  • Pass på at du har en god arbeidsstilling og gode lysforhold.
  • Vurder behov for assistanse

Utstyr

  • Sterilt hydrofilt lavfriksjonskateter (2, 3, 6, 7, 8, 11, 16 ), lege bestemmer katetertype og størrelse (11). Anbefalt størrelse er Ch.12‐14 (2, 8, 16).
  • Hvis kateteret ikke er prefylt, brukes sterilt vann eller fysiologisk saltvann 0,9% til fukting av kateteret (11, 13)
  • Sterile hansker
  • Rent arbeidstøy og plastforkle
  • Sterilt katetersett/skiftesett
  • Sterilt vann eller fysiologisk saltvann 0,9% til vask av urinrørsåpningen (11, 13)
  • Evt. tampong/kompress til kvinner
  • Pussbekken, urinflaske eller bekken til å samle urin

SIK til kvinne

  • Hvis mulig la pasienten først late vannet enten på toalettet eller sittende på dostol.
  • Mål evt. mengden urin latt spontant.
  • Pasienten bør ligge i ryggleie på rent underlag.
  • Legg en steril duk under setet og splittlaken over genitalia.
  • Pasienten skal bøye bena og holde de godt adskilt. Vurder behov for assistanse.
  • Vask/desinfiser hendene (1, 15).
  • Ha rent arbeidsantrekk og plastforkle (1)
  • Dekk opp utstyret på et rent bord overflatedesinfisert med sprit.
  • Gjør klar kateteret, og fukt det i minst 30 sekunder.
  • Ta på sterile hansker (1).
  • Vask urinrørsåpningen med sterilt vann eller fysiologisk saltvann 0,9 % (2,11,13).
  • Bruk et par kompresser for å skille kjønnsleppene slik at du ser urinrørsåpningen og vask forfra og bakover. Plasser evt. en tampong/kompress i skjeden ved menstruasjon, utflod eller hvis det er vanskelig å se urinrørsåpningen.
  • Før kateteret forsiktig inn til urinen begynner å renne, og før deretter kateteret inn ytterligere et par cm (8).
  • Ikke bruk makt ved innføring av kateteret (2, 8, 11).
  • På slutten av kateteriseringen, be pasienten om å hoste, sitte opp eller trykk lett på blæren.
  • Samle urinen og trekk kateteret langsomt ut til urinen slutter å renne. Det er viktig å tappe blæren helt tom (2, 3, 7).
  • Mål tappet urinmengde.
  • Kast det brukte utstyret i vanlig avfall.
  • Ta av hansker.
  • Vask/desinfiser hendene (1, 15).

SIK til mann

  • Hvis mulig la pasienten late vannet enten på toalettet eller sittende på dostol.
  • Mål evt. mengden urin latt spontant.
  • Pasienten bør ligge i ryggleie på rent underlag.
  • Legg en steril duk under setet og splittlaken over genitalia.
  • Vask/desinfiser hendene (1, 15).
  • Ha rent arbeidsantrekk og plastforkle (1).
  • Dekk opp utstyret på et rent bord overflatedesinfisert med sprit.
  • Gjør klar kateteret, og fukt det i minst 30 sekunder.
  • Ta på sterile hansker (1).
  • Hold rundt penis med en steril kompress og trekk forhuden tilbake.
  • Vask urinrørsåpningen med sterilt vann eller fysiologisk saltvann 0,9 % (2, 11,13).
  • Løft og strekk penis opp mot magen slik at urinrøret rettes mer ut.
  • Før kateteret forsiktig inn til urinen begynner å renne, senk penis og før kateteret inn ytterligere et par cm (8).
  • Ikke bruk makt ved innføring av kateteret (2, 8, 11).
  • På slutten av kateteriseringen, be pasienten om å hoste, sitte opp eller trykk lett på blæren.
  • Samle urinen og trekk kateteret langsomt ut til urinen slutter å renne. Det er viktig å tappe blæren helt tom (2, 3, 7).
  • Forhuden trekkes frem igjen etter kateteriseringen for å forhindre parafimose.
  • Mål tappet urinmengde.
  • Kast det brukte utstyret i vanlig avfall.
  • Ta av hansker.
  • Vask/desinfiser hendene (1, 15).

Dokumentasjon

  • Dokumenter den totale urinmengden (her kan kontrollskjema brukes):
    • hvor mye som er latt spontant og hvor mye som er tappet.
    • totalt blærevolum skal ikke overstige 400 ml (2, 16)
  • Dato og klokkeslett
  • Kateterstørrelse
  • Tappefrekvens:
    • kontroller om pasienten kommer igang med spontan vannlating. Har ikke pasienten latt vannet spontant etter 3–4 timer utføres SIK regelmessig det vil si 4–6 ganger i døgnet (3, 5, 7, 8, 10, 12, 16) til pasient kommer i gang selv.
    • antall kateteriseringer må vurderes ut fra væskeinntak og døgndiurese ( 2, 8 ).
  • Komplikasjoner (bakteriuri, vanskeligheter med å kateterisere, blod i urinen) (7, 10).
  • Pasientens opplevelse.

Obervasjoner/kontrollpunkter

  • Spør pasienten om han føler at blæren er tom. Dette for å få en kontroll på hvor godt blæren tømmer seg.
  • Mål mengden resturin like etter at pasienten har hatt spontan vannlating.
  • Fortsett med SIK regelmessig hvis pasienten har resturin
  • Bladderscan kan brukes for å unngå unødvendige kateteriseringer (3, 4, 8, 10, 11, 15, 16), men det er viktig at helsepersonell har fått den nødvendige opplæringen av utstyret (11, 15).
  • Lukt, uklar, konsentrert, misfarget eller grumsete urin.
  • Antibiotika er bare anbefalt ved symptomatisk urinveisinfeksjon (5,12).

Oppfølging

  • Pasienter som må fortsette med engangskateterisering når de blir skrevet ut fra sykehuset kan evt. få opplæring av sykepleier som har god kompetanse og erfaring innen dette, eller henvises til uroterapeut.
  • Gi skriftlig informasjon kvinne eller mann til pasienten om selvkateterisering (RIK = ren intermitterende kateterisering)
  • Send med pasienten kontrollskjema for selvkateterisering.

Oppdateringer

Siste litteratursøk . (utgått)

Fellesprosedyre utarbeidet av de tidligere foretakene Aker universitetssykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet i Oslo Universitetssykehus 2011.


Oppdateringen har fulgt kravene for utarbeidelse etter AGREE-metoden. Revidert oktober 2015.

Definisjoner

  • IK – Intermitterende kateterisering. Betyr utføres jevnlig.
  • RIK  – ren intermitterende kateterisering. Regelmessig kateterisering av urinblæren ved hjelp av engangskateter hvor en bruker ren teknikk (pasient i hjemmesituasjon).
  • SIK – steril intermitterende kateterisering. Regelmessig kateterisering av urinblæren ved hjelp av engangskateter hvor en bruker aseptisk teknikk (pasient på sykehus/institusjon).
  • Aseptisk teknikk – "No‐touch" teknikk og bruk av sterilt utstyr. En arbeidsmetode som hindrer tilføring av mikrober (1).

Referanser

  1. Loveday HP. Wilson JA. Pratt R.J. Golshorkhi M. Tingle A. Bak A. Browne J. Prieto J. Wilcox M. epic3: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-assosiated infections in NHS hospitals in England. J Hosp Infect 2014; 86 Suppl 1: 1-70
  2. NSF`s faglige sammenslutning av sykepleiere i urologi (FSU). Kateterisering - Bruk av intermitterende kateterisering - Nasjonale retningslinjer for helsepersonell (PDF). Norsk sykepleierforbund 2005.
  3. Gould CV, Umsscheid CA, Kuntz G, Pegues DA, Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC). Guideline for prevention of catheter-associated urinary tract infections 2009. Atlanta (GA): Centers Disease Control and Prevention (CDC);2009.http://www.cdc.gov/hicpac/cauti/001_cauti.html
  4. Hooton TM, Bradley SF, Cardenas DD, Colgan R, Geerlings SE Rice JC, Saint S, Scaeffer AJ, Tambayh PA, Tenke P, Nicolle LE, Infectious Diseases Society of America. Diagnosis, prevention, and treatment of catheter- assosiated urinary tract infection in adults: 2009 International Clinical Practice Guidelines from the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2010 Mar 1;50(5): 625-63.
  5. Tenke P, Kovacs B, Bjerklund Johansen TE, Matsumoto T, Tambyah PA, Naber KG. European and Asian guidelines on management and prevention of catheter-assosiated urinary tract infections. International Journal of Antimicrobial Agents: 2008; 31 Suppl 1: S68-S78.
  6. Moore KN, Fader M, Getliffe K. Long-term bladder management by intermittent catheterisation in adults and children (Review). 2009 The Cochrane Collaboration.
  7. Schaeffer AJ, Richie JP, Collins KA. Placement and management of urinary bladder catheters. I:UpToDate (versjon 17.0) 2015; http://www.uptodate.com/contents/placement-and-management-of-urinary-bladder-catheters?
  8. European Association of Urology Nurses (EAUN). Good Practices in Health Care. Urethral Catheterization, Section 2: Male, Female and Pediatric Intermittent Catheterization. 2006
  9. Xue Y. Urethral Catheter (Intermittent): Management. http://connect.jbiconnectplus.org/ViewDocument.aspx?0=3518 2011.
  10. Palese A, Buchini S, Deroma L, Barbone F. The effectiveness of the ultrasound bladder scanner in reducing urinary tract infections: a meta-analysis. Journal of Clinical Nursing, 19, 2970-2979. 28 January 2010.
  11. Fagernes M, Sorknes N, Lingaas E. Smittevern 20 Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner Nasjonal veileder. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for smittevern, Avdeling for infeksjonsovervåking. Februar 2013 http://www.fhi.no/dokumenter/42a52635f9.pdf
  12. Tenke P, Köves B, Johansen TE. An update on prevention and treatment of catheter-associated urinary tract infections. Curr Opin Infect Dis. 2014;27(1):102-107
  13. Fredriksen A, Nortvedt MW. Forebygger antiseptisk væske urinveisinfeksjon ved innleggelse av permanent urinkateter?. Sykepleien Forskning 2012;7(3):242-250.
  14. Fekete T. Catheter-assosiated urinary tract infections in adultd. I: UpToDate (versjon 14.0) 2015; http://www.uptodate.com/contents/urinary-tract-infection-associated-with-urethral-catheters
  15. Lo E, Nicolle LE, Coffin SE, Gould C, Maragakis LL, Meddings J, Pegues DA, Pettis AM, Saint S, Yokoe DS. Strategies to prevent catheter-associated urinary tract infections in acute care hospitals: 2014 update. Infect Control Hosp Epidemiol. 2014;35(5):464-79.
  16. European Assosiation of Urology Nurses (EAUN). Evidence-based Guidelines for Best Practice in Urological Health Care. Catheterisation Urethral intermittent in adults. Dilatation, urethral intermittent in adults. 2013
  17. Helsepersonelloven § 4 og § 10 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
  18. Pasientrettighetsloven § 3-2 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Einar Sorterup Hysing.

Forfatter(e):
Monica Skoglund Bratlie, Åse Guttuhaugen Frydenlund, Cathrine Michaelsen Solend, Michaela Marie Lelek.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/kateterisering-steril-intermitterende-sik-pa-voksne)