Kenguru, hud-mot-hud — nyfødte

Utgitt av:
Sykehuset Innlandet

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleiere, barnepleiere og leger som har ansvar for barn innlagt ved Nyfødtintensiv avdeling

Pasienter prosedyren gjelder for:
Premature og syke nyfødte barn fra og med svangerskapsuke 28+0 som ikke er intuberte

Hensikt og omfang

  • Prosedyren gjelder for premature og syke nyfødte barn fra og med svangerskapsuke 28+0 som ikke er intuberte
  • Sikre kunnskapsbasert praksis ved Kenguru hud-mot-hud, dvs. at innholdet bygger på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap (2, 8).
  • Fremme fysiologisk stabilitet hos barnet (4, 9, 10, 11, 12).
  • Fremme tidlig ammestart og lengst mulig ammeperiode (2, 3, 9, 11, 13).
  • Fremme bonding, tilknytning og samspill mellom foreldre og barn (2, 3, 4, 8, 10).
  • Sikre at barnet får oppfylt sin rett til å ha minst en av foreldrene hos seg, og foreldrene sin rett til å være sammen med sitt alvorlig syke barn under sykehusoppholdet (5,11,14)
Det tilstrebes å starte Kenguru hud-mot-hud direkte etter forløsning og å gjennomføre Kenguru hud-mot-hud under hele innleggelsen (9, 15).

Opplæring/kompetanse

Helsepersonell

Foreldre

  • skal ha individuell, tilpasset veiledning om følgende:
    • Gjennomgang av informasjonsbrosjyre, registreringsskjema og dagsplan (2)
    • Praktisk og trygg gjennomføring av Kenguru hud-mot-hud (2)
    • Barnets signaler på velbefinnende eller stress

Fremgangsmåte

Vedlegg

(1,3,6,9,17,18,19)

Utstyr

(1,3)

  • Komfortabel lenestol med muligheter for fleksibel stilling, ev. seng med sengehest
  • Varm tøybleie/teppe/dyne
  • Lue
  • Puter for komfortabel stilling
  • Kengurutopp
  • Åpen skjorte
  • Overvåkningsutstyr (etter forordning)
  • Speil slik at foreldrene lettere kan følge med på barnets uttrykk og signaler under Kenguru hud-mot-hud
  • Øreklokker for å unngå avbrutt Kenguru hud-mot-hud samtidig som taushetsplikten ivaretas ved legevisitt hos andre barn i avdelingen

Gjennomføring

(1, 2, 12, 15, 16, 17)

  • Tilstreb ro i rommet. Unngå direkte lys i barnets øyne.
  • Foreldre utfører håndhygiene og er ikledd kengurutopp og eventuelt åpen skjorte.
  • Sikre utstyr tilkoblet barnet. Innganger skal være godt fiksert.
  • Den som skal sitte med barnet løfter selv barnet og plasserer det hud-til-hud. Veiled og assister foreldrene i å løfte barnet skånsomt ut av kuvøse/seng.
  • Forelderen sitter komfortabelt i halvt tilbakelent posisjon i stol eller seng.
  • Barnet plasseres i en komfortabel, oppreist stilling med mage og brystkasse mot forelderens brystkasse.
  • Barnets og forelderens hud er i direkte kontakt med hverandre over så store hudområder som mulig.
  • Barnets armer og bein er i lett bøyd posisjon, unngå trykk over magen for å fremme abdominal pust
  • Hodet støttes og vendes til siden uten at nakken strekkes. Forebygger obstruktiv apné og drag på skjøre blodkar og muskel/senefester.
  • Overkroppen skal være strekt for uhindret tarmpassasje.
  • Sikre barnets posisjon i kengurutoppen slik at det ikke kan skli ut. Foreldrene er, i samarbeid med personalet, oppmerksomme på barnets behov for leieendring.
  • Dekk barnets kropp og hode etter modenhet og individuelt behov. Hindre avkjøling og væsketap.
  • Overvåk etter forordning, og alltid hvis foreldrene døser/sover under Kenguru hud-mot-hud. EKG-elektroder bør settes på barnets rygg. Forhindre at de løsner eller fester seg på foreldrene.
  • Observer og dokumenter barnets fysiologiske status.
  • Gi foreldrene støtte og veiledning i å ha hovedfokus på barnet, og være oppmerksomme på barnets signaler. Samtidig kan det tilrettelegges for rolige aktiviteter som kan bidra til å forlenge tiden i Kenguru hud-mot-hud (for eksempel se på film, høre på lydbok osv.).
  • Barnet bør ligge i Kenguru hud-mot-hud lengst mulig og minst en time om gangen.
  • Ved forflytning mellom rom/avdelinger skal barnet transporteres i seng, eller ligge i Kenguruposisjon hos foreldrene som da forflyttes i rullestol.
  • Avbryt Kenguru hud-mot-hud hvis barnets tilstand tilsier dette.

Risikofaktorer

Forsiktighetsregler

  • Forflytning fra kuvøse eller seng kan være energikrevende/risikofylt for et prematurt/sykt nyfødt barn og føre til fysiologisk ustabilitet (16). Ved kritisk sykdom skal lege vurdere om forflytning er forsvarlig.
  • Navlekateter kan løsne ved forflytning/friksjon og dermed føre til blødning, hindre kontinuerlig blodtrykksovervåkning og sikker tilførsel av væske og ernæring.
  • Dersom foreldre er påvirket av sløvende medikamenter, f.eks mødre etter sectioforløsning (20).

Når barnet har navlekateter (NK)

  • Fikser kateteret etter lokal prosedyre og barnet kan legges i Kenguru hud-mot-hud 24 timer etter innleggelse.
  • Lege og sykepleier skal sammen kontrollere fiksering og posisjon av NK hver gang barnet er planlagt ut til foreldre.
  • Plasser barnet med ene siden av kroppen mot foreldrenes bryst med god støtte for hodet og strekt overkropp (1, 21).
  • Overvåk kateterinngangen med tanke på korrekt kateterposisjon og ev. blødning i henhold til lokal prosedyre.

Kontraindikasjoner

  • Thoraxdrenasje (17)
  • Nedkjøling i forbindelse med asfyxi (17)
  • Barn som ikke kan forflyttes, f.eks. etter kirurgi
  • Foreldre er påvirket av alkohol eller andre rusmidler (20)

Intervensjoner som kan gjennomføres under Kenguru hud-mot-hud:

  • Samspillsveiledning
  • Amming
  • Bleieskift/stell
  • Sondenedleggelse
  • Sondemåltid
  • Blodprøvetaking
  • Lysbehandling
  • Ultralyd
  • Mor kan benytte brystpumpe
  • Enkelte legeundersøkelser

Dokumentasjon og registrering

  • Mål for timer per døgn avtales og registreres i dags- og behandlingsplanen og evalueres ukentlig. Dokumenter årsak om målet ikke oppnås.
  • Foreldrene registrerer antall timer pr. døgn på eget skjema.
  • Timene summeres, dokumenteres på ukekurven og registreres i Nyfødtmedisinsk kvalitetsregister daglig.

Definisjoner

Definisjon av Kenguru hud-mot-hud:
Det premature eller syke nyfødte barnet ligger hud-mot-hud på foreldrenes bryst, kun iført bleie og eventuelt en lue (1, 2, 3, 4, 5, 6, 7).

«Foreldre» brukes her også i betydningen annen nær omsorgsperson.

Internasjonale betegnelser:

  • Kangaroo Mother Care (KMC)
  • Kangaroo Care (KC)
  • Skin-to-Skin Contact (SSC)
  • Skin-To-Skin (STS) (1)

Referanser

  1. Blomqvist YT og Nyqvist KH. Vård enligt kängurumetoden Kap 3 I: Lundqvist P. Omvårdnad av det nyfödda barnet. Studentlitteratur, Lund 2013. 
  2. Engelke Z, Schub T, Pravikoff D. Parent/Family Teaching: Providing Education about Kangaroo Care By: CINAHL Nursing Guide, May 1, 2016. Nursing Reference Center.
  3. Engelke Z, Schub T, Pravikoff D. Parent/Family Teaching: Providing Education about Kangaroo Care. Skill Competency Checklist. CINAHL Nursing Guide, May 1, 2016. Nursing Reference Center.
  4. Woten M, Hurst A, Pravikoff D Mother-Infant Attachment in the Neonatal Intensive Care Unit: Supporting By:, CINAHL Nursing Guide, February 26, 2016 Database: Nursing Reference Center.
  5. Helse og omsorgsdepartementet 2000. (Lovdata) [Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon].
  6. Kiplesund I og Engeland J. Erfaringsbasert kunnskap, Nyfødt Intensiv Sykehuset Innlandet Elverum 2016.
  7. Inger Johanne Tølløfsrud, fagsykepleier Nyfødt Intensiv OUS Ullevål, erfaringsbasert kunnskap, Nyfødt Intensiv OUS Ullevål (epost 13.04.2016)
  8. Athanasopoulou E, Fox JR. 2014. Effects of kangaroo mother care on maternal mood and interaction patterns between parents and their preterm, low birth weight infants: a systematic review. Infant mental health journal. 2014;35(3):245-62. Hentet 18.05.2016.
  9. Center for Kliniske Retningslinjer 2015. Klinisk retningslinje om hud-mod-hud-kontakt mellem præmature børn og deres forældre. Hentet 18.05.2016.
  10. Conde-Agudelo A, Díaz-Rossello JL. Kangaroo mother care to reduce morbidity and mortality in low birthweight infants. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 4. Hentet 18.05.2016.
  11. Dovland, R A, Eriksson, M. Bruk av hud-mot-hud-kontakt i norske nyfødt intensivavdelinger. Sykepleien Forskning 07/2015; 10(2):152-160. Hentet 19.05.2016.
  12. Nyqvist, K. H. 2016. Given the benefits of Kangaroo mother care, why has its routine uptake been so slow?. Acta Paediatrica, 105: 341–342. (Editorial) Hentet 18.05.2016.
  13. Pediatrics. 2016;137(1) Hentet 18.05.2016.
  14. Barneombudet (2014). Helse på barns premisser. Hentet 18.05.2016.
  15. WHO Recommendations on interventions to improve preterm birth outcomes 2015. Kangaroo Mother Care. A practical guide. Hentet 19.05.2016.
  16. Hurst A, Caple C, Pravikoff D. Developmental Care of the Newborn. CINAHL Nursing Guide, April 29, 2016. Nursing Reference Center. Hentet 12.05.2016
  17. Laila Kristoffersen, barnesykepleier og PhD stud., erfaringsbasert kunnskap, Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital (epost 13.04.2016)
  18. Kerstin Hedberg Nyqvist, RN, PhD, erfaringsbasert kunnskap, Akademiska sjukhuset Uppsala (epost 01.04.2016).
  19. Helsenorge.no 2014. Omsorgen for det nyfødte barnet. Hentet 18.05.2016.
  20. Landsforeningen for uventet barnedød 2012. Trygt sovemiljø for spebarnet. Hentet 18.05.2016.
  21. Karlsson V, Heinemann AB, Sjörs G, Nyberg KH, Ågren J. 2012. Early Skin-to-Skin Care in Extremely Preterm Infants: Thermal balance and Care Environment.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Sykehuset Innlandet

Godkjent av:Toril Kolås, fagdirektør.

Forfatter(e):
Ingvild Kiplesund, barnesykepleier, Nyfødtintensiv, Sykehuset Innlandet HF, Elverum - June Engeland, sykepleier, Nyfødtintensiv, Sykehuset Innlandet HF, Elverum - Sylva Kleppen, nyfødtsykepleier, Nyfødtintensiv, Sykehuset Innlandet HF, Elverum - Lars Tveiten, seksjonsoverlege, Nyfødtintensiv, Nyfødtintensiv, Sykehuset Innlandet HF, Elverum - Hanne Kristine Lundby, prosessveileder for kunnskapsbaserte fagprosedyrer, Avd. Kvalitet og pasientsikkerhet, Stab Helse, Sykehuset Innlandet HF - Line Cathrine Lund, overlege, Barneavdelingen, SIHF Elverum - Randi Bing, barnesykepleier/MSc/rådgiver, KDS, Avd. Kvalitet og pasientsikkerhet, Stab Helse, Sykehuset Innlandet HF.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/kenguru-nyf%C3%B8dte)