Lungekomplikasjoner – postoperative tiltak for forebygging

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Spesialsykepleiere og sykepleiere med ansvar for postoperative pasienter

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter som er spesielt utsatt for postoperative lungekomplikasjoner

Hensikt og omfang

Forebygge og begrense postoperative lungekomplikasjoner hos selvpustende pasienter som er innlagt ved seksjoner under postoperativ og intensivavdeling, og intermediærstuer tilknyttet sengeposter.

Omfatter voksne pasienter som er spesielt utsatt for postoperative lungekomplikasjoner:

  • Kirurgi i øvre del av abdomen (1)
  • Kirurgi i thorax (1)
  • Kirurgiske pasienter med risikofaktorer som hjerte ‐, og lungelidelser, overvekt, alder, røyking, ASA-klassifikasjon > 2, preoperativ nedsatt mobilitet (1)

Retningslinjen kan også anvendes til voksne pasienter som har hatt annen langvarig kirurgi, da all kirurgi over 3 timer innebærer en risiko for postoperative lungekomplikasjoner (1).

 Ansvar

  • Fagdirektøren har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er oppdatert.
  • Avdelingsleder har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er tilgjengelig og kjent i avdelingen.
  • Retningslinjen gjelder for spesialsykepleiere og sykepleiere med ansvar for postoperative pasienter.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Tiltak for smertelindring

  • Kartlegge smerte, tilstrebe VAS/NRS ≤  3 i ro (14,15). Anvend andre skåringsverktøy hvis pasienten ikke kan rapportere smerter selv.
  • Administrere smertestillende og kvalmestillende medikamenter etter forordning.
  • Optimalisere epidural analgesi (1,3).
  • Vurdere og formidle behov for annen smertelindring hvis ordinerte tiltak har manglende effekt (15).
  • Bruk av mekanisk sårstøtte/«hostepute» under aktivitet.

Tiltak for å optimalisere ventilasjon

  • Hevet ryggleie i seng (10,13). Graden skal avhenge av kirurgiske restriksjoner og klinisk respons. Protokoller eller prosedyrer som beskriver spesifikke anbefalinger etter kirurgi skal følges.
  • Tidligst mulig mobilisering opp av seng (1,11,12). Dersom den kliniske tilstanden og det kirurgiske inngrepet tillater det, anbefales mobilisering operasjonsdagen. Unntak er restriksjoner knyttet til det enkelte inngrep. Hyppighet og varighet tilpasses pasientens tilstand. Pasienter mobiliseres opp av seng før overflytting til sengepost/intermediærstue.
  • Variasjon mellom ryggleie og sideleie ved vedvarende sengeleie (10,13).
  • Pusteøvelser som øker tidalvolumet (1,4,9). Dersom PEP-hjelpemiddel brukes, anbefales det 10x3 pust/blås per våkne time (1,9).
  • NIV til utsatte pasientgrupper eller til pasienter der en ikke har optimal effekt av tiltak angitt i punktene over (1,6,7,8). NIV ordineres av lege.
  • Nasal High Flow (NHF) vurderes til pasienter som har et mildt til moderat oksygeneringsproblem og/eller behov for fuktet luft (2,17,18,19).
  • NHF kan være et alternativ hvis pasienten ikke tolererer NIV (2) og ved trykksår som følge av NIV (17).
  • Sørge for at pasienten anvender sine faste inhalasjonsbronkolytika (1), etter ordinasjon.
  • Tilstrebe optimal væskebalanse (16).

Tiltak sekretevakuering

  • Oppfordre pasienten til dype pust og til hoste ved hørbart sekret. Tiltakene forutsetter at pasienten er optimalt smertelindret.
  • Veilede og ev. assistere pasienten i å redusere smerter ved hoste ved bruk av såkalt hostepute (en fast pute som holdes over operasjonssåret).

Andre tiltak

  • Monitorere perifer oksygenmetning og måle arteriell blodgass.
  • Kaldfukting er ikke anbefalt ved oksygenterapi (20). Anvend varmefukting ved oksygenbehov på over 4 liter. Varmefukting med en temperatur på 32-36 grader er anbefalt (20), som ved bruk av NIV og NHF.
  • Det anbefales å unngå rutinemessig bruk av ventrikkelsonder (nasalt, oralt) (1,5). Ventrikkelsonder bør fjernes så tidlig som mulig postoperativt, klareres med operatør.
  • Pasienter med økt risiko for trykksår (immobile pasienter, pasienter med nedsatt hudsirkulasjon, undervektige og grovt overvektige pasienter), har behov for trykkavlastende madrass, da trykksår kan være et hinder for leieendring.

Oppdateringer

Siste litteratursøk .

Dokumentet er basert på retningslinje fra US, dokument‐ID: 4898, og revidert/oppdatert etter minstekrav for kunnskapsbaserte prosedyrer og retningslinjer.

Versjon 2.0 (2016): Prosedyren er oppdatert og det er gjort følgende endringer: satt inn Nasal High Flow (NHF) oksygenterapi under tiltak for å optimalisere ventilasjon

Definisjoner

  • Postoperative lungekomplikasjoner: Postoperativ respiratorisk funksjonsnedsettelse som er av klinisk betydning og som påvirker det kliniske forløp negativt.
  • ASA: American Society of Anestesia Classification of Surgical Risk.
  • VAS: Visual Analogue Scale.
  • NRS: Numeric Rating Scale, 0 = ingen smerter, 10 = verst tenkelige smerter.
  • PEP:  Positive Expiratory Pressure.
  • CPAP: Continous Positive Airway Pressure. Konstant positivt trykk i hele respirasjonssyklus.
  • BIPAP: Bi‐level Positive Airway Pressure. Trykkeunderstøtte med PEEP (Positive End Expiratory Pressure) på maske.
  • NHF: Nasal High Flow (som f.eks. Optiflow) er kontinuerlig tilførsel av oksygen med opptil 60 liter per minutt gjennom en nasal tilgang, med optimal fukting og varming (17).  NHF kan tilføre en viss PEEP og redusere dødrom (2).

Referanser

  1. Smetana G. Strategies to reduce postoperative lungcomplications. Hentet 8.6.2016 http://www.uptodate.com/contents/6970.
  2. Conde MV, Adams SG. Overview of the management of postoperative pulmonary complications. Hentet 8.6.2016 http://www.uptodate.com/contents/4401.
  3. Popping DN, Elia N, Marret E, Remy C, Tramer MR. Protective effects of epidural analgesia on pulmonary complications after abdominal and thoracic surgery. Arch Surg 2008 , 143 (10): 990-999.
  4. Canet J, Mazo V. Postoperative pulmonary complications. Minerva Anestesiologica 2010, 76 (2):138-143.
  5. BMJ Best practice. Nasogastric decompression after abdominal surgery. Hentet 8.6.16.
  6. Ireland CJ, Chapman TM, Mathew SF, Herbison GP, Zacharias M. Continuous positive airway pressure (CPAP) during the postoperative period for prevention of postoperative morbidity and mortality following major abdominal surgery (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2014.
  7. Torres FS M, Porfirio JMG, Carvalho, PV A, Riera R. Non-invasive positive pressure ventilation for prevention of complications after pulmonary resections in lung cancer patients. 2015. DOI:10.1002/14651858.CD010355.pub2
  8. Jaber S, Lescot T, Futier E et al. Effect of noninvasive ventilation on trachael reintubation among patients with hypoxemic respiratory failure following abdominal surgery.: A randomized clinical trial. JAMA 2016;315:1345.
  9. Westerdahl E. Optimal technique for deep breathing exercises after cardiac surgery. Minerva Anestesiol 2015; 81:678.
  10. Nielsen, KG, Holte, K, Kehlet, H. Effects of posture on postoperative pulmonary function. Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2003, 47: 1270-1275.
  11. Van der Leeden M, Huijsmans R, Geleijn, et al. Early enforced mobilisation following surgery for gastrointestinal cancer: feasibility and outcomes. Physiotherapy 2016; 102:103.
  12. Haines KJ, Skinner EH, Berney S, Austin Health POST Study Investigators. Association of postoperative pulmonary complications with delayed mobilisation following major abdominal surgery: an observational cohort study. Physiotherapy 2013; 99:119.  
  13. Lumb AB. Nunn's Applied Respiratory Physiology, Elsevier,7.utg.; 2010.
  14. Breivik H, Borchgrevink PC, Allen SM, Rosseland LA, Romundstad L, Breivik Hals EK, Kvarstein G, Stubhaug A. Assessment of pain. British Journal of Anaesthesia 2008, 101 (1):17-24.
  15. Dihle A, Bjølseth G, Helseth S. The gap between saying and doing in postoperative pain management. Journal of Clinical Nursing 2006, 15: 469-479.
  16. Powel-Tuck J, Gosling P, Lobo DN, Allison SP, Carlson GL, Gore M, Lewington AJ, Pearse RM, Mythen MG. British consensus guidelines on intravenous fluid therapy for adult surgical patients (GIFTASUP). London: NHS National Library of Health. 2009. 
  17. Stephan F, Barrucand B, Petit P, et al. High-Flow Nasal Oxygen  vs Noninvasive Positive Airway Pressure in Hypoxic patients after caridiothoracic surgery. A randomized clinical trial. JAMA 2015;313:2331.
  18. Parke R, Mcguinness S, Dixon R, Jull A. Open-label, phase II study of routine high-flow nasal oxygen therapy in cardiac surgical patients. British Journal of Anaesthesia 2013 Des: 111(6):925-31.
  19. Hernandez G, Vaquero C, Gonzales P, et al. Effect of postextubation High-Flow Nasal Cannula vs conventional oxygen therapy on reintubation in low-risk patients: A randomized clinical trial. JAMA 2016; 315:1345.
  20. O'Driscoll BR, Howard LS, Davison AG. BTS guideline for emergency oxygen use in adult patients. Thorax 2008, 63 (Suppl VI):vi1-vi68:DOI:10.11.36/thx.2008.102947. Side 54.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Anita Kristin Gabrielsen, fagutviklingssykepleier - Elin Riis, intensivsykepleier - Linda Sveen Feldt, ledende spesialsykepleier fag.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/lungekomplikasjoner-postoperative-tiltak-for-forebygging)