Oksygenbehandling for voksne pasienter innlagt på sykehus

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Helsepersonell i sykehus

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter som får oksygenbehandling

Hensikt og omfang

Hensikten med prosedyren er å sikre en kunnskapsbasert og enhetlig fremgangsmåte for helsepersonell som skal administrere/gjennomføre oksygenbehandling (O2 ) (1).

Indikasjon

  • Pasienter under 70 år med hypoksemi uten påvist kronisk lungesykdom som har SaO2 < 95 % uten oksygentilførsel (2-4).
  • Pasienter over 70 år uten påvist kronisk lungesykdom som har SaO2 < 93 % uten oksygentilførsel (2-4).
  • Pasienter med kjent respirasjonssvikt som har SaO2 < 90 % uten oksygentilførsel (2, 5, 6).
  • Oksygensaturering skal alltid tolkes sammen med pasientens kliniske tilstand (2, 3, 5).
  • Ved palliativ omsorg kan pasienten ha subjektiv effekt av oksygen. Da er det ikke nødvendig med satureringsmål eller monitorering (3, 7-10).
  • Oksygenbehandling ved pneumothorax og toksisk inhalasjon, se egne avsnitt.

Ved disse tilstandene gjelder andre retningslinjer:
Traumer, hodeskader, Cluster hodepine, graviditet, postoperativ oksygenering, akutt hjertesykdom og ved oksygenbehandling av barn.

Kontraindikasjon

  • Forsiktighet utvises overfor alle pasienter med kronisk respirasjonssvikt type 2 med tanke på utvikling av hyperkapni og respiratorisk acidose (3, 5, 11-15) . 
  • Pasienter med subjektiv dyspnòe følelse, uten samtidig hypoksemi, har ikke effekt av oksygentilførsel. Ved palliativ behandling gis ikke oksygen rutinemessig (3, 16).

Fremgangsmåte

Felles framgangsmåte for all oksygenbehandling

  • Oksygen er et legemiddel og skal ordineres og dokumenteres av lege på pasientens kurve med grenser for luftstrømshastighet og ønsket mål for oksygensaturering (13).
    Unntak: akuttsituasjoner der lege ikke er tilstede eller ved hjertestans (3, 12).
  • Valg av utstyr er en del av ordinasjonen ved start av oksygenbehandling. Utstyr og luftstrømshastighet justeres underveis i behandlingen for å nå oksygensatureringsmål hos den enkelte pasient (1-3, 12, 14, 15, 17).
  • Ansvarlig sykepleier på hver vakt dokumenterer oppstart, pågående og avslutning av oksygenbehandling på kurven med dato og klokkeslett (1, 3, 12).
  • Før oksygenbehandling starter og fortløpende observeres eventuelt endringer i respirasjonsfrekvens, dybde/rytme, hodepine, hudfarge, tremor, bruk av hjelpemuskler, bevissthetsnivå, pulsfrekvens, allmenntilstand. Får pasienten munntørrhet, tørre og såre neseslimhinner, neseblødning, hudirritasjoner i ansiktet, eventuelt trykk/gnag bak ørene, over og under nesen? Iverksett tiltak, rapporter og dokumenter observasjonen (1-3, 7, 11, 12, 15).
  • Noen pasienter bør monitorers kontinuerlig med pulsoksymeter og hvis nødvendig også med gjentatte arterielle blodgass kontroller med ordinert frekvens (3, 5, 11, 12, 14, 15, 18). De fleste kan klare seg med satureringskontroller med ordinert frekvens.
    • Fjern falske negler/neglelakk der sensor/fingerproben til pulsoksymeter festes. Pekefinger er førstevalg (1, 7, 18).
    • Ved bruk av sensor/øreprobe må øreflippen være «stor» nok og ikke ha øredobber.
    • Alternativt kan også sensor/proben plasseres på tær eller i pannen. Velg plassering der blodsirkulasjon er best og risiko for at sensor/proben løsner minst (11, 12, 18).
  • Nesebrille og maske må sitte godt for å hindre luftlekkasje slik at pasienten sikres optimal oksygenering (7, 11).
  • Hjelp pasienten til sittestilling eller sengeleie som muliggjør optimal ventilasjon og gassutveksling (3, 7, 11, 12, 19).
  • Sjekk at oksygenutstyr og pulsoksymeter fungerer (7, 12).
  • Dersom oksygen gis via maske må huden rundt nese/munn vaskes/tørkes og sjekkes regelmessig for å hindre hudirritasjon (3, 7, 12).

For ytterligere beskrivelse av hvordan oksygenbehandlingen monitorers, justeres og seponeres, se flytskjema 1 (PDF, 212 KB) og 2 (PDF, 416 KB), samt anbefalinger f.o.m. 52 t.o.m. 84 i BTS retningslinje (3).

Mål med behandlingen

  • Korrigere hypoksemi og redusere symptomer på dette (2, 3, 5, 11).
  • For akutt syke, men ellers lungefriske pasienter, er satureringsmål: 94 - 98 % (3, 11).
  • For pasienter med hyperkapnisk respirasjonsrisiko er satureringsmål: 88 - 92 % (3, 6, 11, 15, 17, 20).
  • Redusere kardiopulmonal anstrengelse (11).

Generelle behandlingsprinsipper - flytskjema (PDF, 212 KB)

Behandlingsprinsipper ved endringer i SpO2 og pasientkomfort - flytskjema (PDF, 416 KB)

Fukting ved oksygenbehandling

Kaldfukting har minimal effekt og er ikke anbefalt som rutine ved oksygenbehandling (3, 11). For begrunnelse, se vedlegg 1 (PDF, 101 KB).

  • Fukting ved oksygenbehandling kan representere en infeksjonsrisiko (2, 3,11, 21).
  • Ved oksygentilførsel < 4 L/min eller ved korttids høy luftstrømshastighet oksygentilførsel er det ikke behov for fukting (3, 7, 11, 12).
  • Individuelle hensyn må tas ved subjektivt ubehag og tørre, blødende neseslimhinner samt problemer med slimmobilisering pga. seigt ekspektorat (2, 3, 11, 12).
    • Problemer med seigt ekspektorat kan avhjelpes med hyperton saltvannsinhalasjon 1mmol/ml (3).
    • Ubehag med tørre neseslimhinner kan avhjelpes med 0,9 % NaCl nesespray (1).

 

Forberedelse av/informasjon til pasienten

  • Informer pasienten om hvorfor oksygenbehandling er nødvendig (3, 7, 11, 12).
  • Pasienten skal puste normalt (3).
  • Luftstrømshastighet justeres på bakgrunn av oksygensaturering. Informer pasienten om at oksygenbehandling derfor kun skal justeres av helsepersonell (3, 12).
  • Vanligvis er det behov for oksygentilførsel i kort tid og oksygen kan derfor bli seponert mens annen behandling fortsetter (3).
  • Pasienten informeres om å gi beskjed ved ubehag i nesen (3, 12).
  • Oksygengassen kan gjøre omgivelser lett antennelige, og det er derfor ikke lov å ha åpen flamme eller røyke der oksygenbehandling pågår (11, 12, 22).

Korrekt innstilling av oksygen luftstrømshastighetmeter

Luftstrømshastighetmetere/rotameter ser like ut, men kan likevel ha ulike kriterier for korrekt innstilling av luftstrømshastighet. Dette medfører en risiko for feil dosering av oksygen.

De viktigste tekniske dataene og instruksjonene for hvor kulen skal stå, er som regel angitt nederst på baksiden av «målerøret» på hvert enkelt luftstrømshastighetmeter (3, 23).

Innstilling av oksygen luftstrømshastighetmeter

Lav luftstrømshastighet oksygentilførsel

Lav luftstrømshastighet oksygentilførsel gir oksygen med en luftstrømshastighet som er så lav at den mengden oksygen pasienten får tilført vil avhenge av hvor raskt og dypt pasienten puster. Som en følge av dette vil fraksjonen av oksygen i inspirasjonsluften (FiO2) være variabel, avhengig av pasientens respirasjonsmønster. En kan oppnå både høy og lav FiO2 med lav luftstrømshastighet oksygentilførsel og en må ikke forveksle høy luftstrømshastighet eller lav luftstrømshastighet med høy eller lav konsentrasjon (21, 24).

Utstyr

  • Flowmeter til oksygenuttak fra vegg (hvit slange).
  • Oksygenslange.
  • Nesebrille eller maske tilpasset pasientens situasjon og tilstand (1, 11). Nesebrille er førstevalg (1, 3, 5, 11, 14).
  • Pulsoksymeter skal være tilgjengelig der pasienter får oksygenbehandling (3, 4, 11, 12).
  • O2-luftstrømsveksler kan brukes

Ved behov for inhalasjonsbehandling

O2-luftstrømshastighetsveksler i hvit plast (som kan autoklaveres) kan benyttes for skifte av luftstrømshastighet-retning mellom inhalasjon og oksygentilførsel.

Høy luftstrømshastighet-oksygentilførsel

I en høy luftstrømshastighets oksygenbehandling har oksygen eller oksygen/luftblanding så stor hastighet at det langt overstiger pasientens egen inspirasjonshastighet og dette betyr at oksygenkonsentrasjonen blir konstant og uavhengig av hvorvidt pasienten puster fort eller langsomt, overfladisk eller dypt - oksygenfraksjonen (FiO2) blir konstant, uavhengig av pasientens respirasjonsmønster (21, 24).

Høy luftstrømshastighet-oksygentilførsel kan administreres på flere måter (1), se behandlingstige (PDF, 416 KB).

  • På lungeavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus ønsker en å bruke maske med reservoir for korttids- eller intermitterende behandling med høy luftstrømshastighet i stedenfor Venturimasker.
  • Man kan også benytte CPAP.
  • Pasienten kan også tilføres oksygen med høy luftstrømshastighet og varmfukting. Dette innebærer tilførsel av oppvarmet (37 grader) høy-Luftstrømshastighet-luft og oksygen med justerbar oksygenprosent og 100 % relativ fuktighet (44mg/L). Dette brukes ved mildt til moderat oksygeneringsbehov og behov for optimal fukting av slimhinner pga langvarig oksygenbehandling eller til pasienter med seigt ekspektorat (14, 19, 25-28), se vedlegg 2 (PDF, 416 KB).

Administrasjonsmåter - flytskjema (PDF, 207 KB)

Akutt pneumothorax

  • Oksygentilførsel gis til alle pasienter med pneumothorax som har subjektiv dyspnoe følelse og eller hypoksi (3, 29).
  • I tillegg til å korrigere hypoksemi har høy luftstrømshastighet oksygenbehandling vist å kunne medføre en fire ganger så rask reabsorbsjon av luft og reekspansjon av lungen. Studiene er riktignok få og små (evidensgrad C og D), men brukes i internasjonale guidelines til å underbygge anbefaling av høy luftstrømshastighets oksygenbehandling (2, 3, 29-33).
  • Pasienter innlagt til observasjon pga akutt pneumothorax, der det ikke er behov for drenasje, kan en vurdere oksygentilførsel med 10L/min (34) administrert via reservoir maske intermitterende inntil ny kontroll og vurdering ved rtg thorax innen 24 timer (2, 3, 29-33). Denne anbefaling gjelder ikke pasienter som har risiko for hyperkapnisk CO2-retensjon (KOLS moderat til alvorlig grad). 

Ved røyk-inhalasjonsskader med mistanke om eller bekreftet forgiftning med CO og/eller cyanid inhalasjonsskader

  • Tilstreb så høy FiO2 som mulig (100 %) (2, 3).
  • Gi 15 L/min via «bagging» med maske eller reservoirmaske (3), dette er uavhengig av oksygennivå og PaO2.
  • Sjekk karboksyhemoglobin (COHb) nivået.
    • Halvering av COHb er ca. 300 min i romluft og ca 90 min ved 100 % O2.
    • En normal eller høy oksymetrimåling må overses fordi pulsoksymeter ikke skiller mellom karboksyhemoglobin og oksyhemoglobin.
    • Arteriell blodgass PaO2 alene vil heller ikke gi klinisk informasjon om COHb forgiftning i disse tilfellene (2, 3).
  • Trykkammerbehandling (hyperbar oksygenbehandling) skal vurderes.
    • Den skifter CO reserve og kan redusere nevrologiske symptomer, men må startes tidlig. Behandlingen er fortsatt kontroversiell og tilgjengelighet varierende (1).
  • Intubasjon og 100 % oksygen om nødvendig.
    • Langvarig bruk av O2 80-100 % kan derimot forårsake lungeskade.
  • Ved annen type inhalasjonsskade, tilstreb PaO2 > 8 kPa, metning > 90 %.

Hygiene og rengjøring

  • Hånddesinfeksjon før en finner frem rent utstyr (35).
  • Oksygenslange mellom flowmeter og nesebrille/maske er engangsutstyr og kastes mellom hver pasient (35).
  • Nesebrille, O2-masker med eller uten slange, mellomstykker og ventiler er engangsutstyr, og kastes mellom hver pasient. Det kastes også hvis det er defekt, har falt på gulvet eller er synlig skittent/tilstoppet. Og minst x 1/uke (1, 35).
  • Inspirasjonsslange, fuktkammer, filter på høy luftstrømshastighet/OptiFlow skiftes mellom hver pasient. Slangene skiftes ellers x 1 pr. uke (25, 35, 36).
  • Flergangsutstyr desinfiseres mellom hver pasient etter produsentens anbefalinger for bruk, vedlikehold og rengjøring (11, 35).
  • Treveiskobling og flowmeter overflatedesinfiseres med 70 % spritservietter mellom hver pasient (1, 35).
  • Rengjør pulsoksymeter og sensor mellom hver pasient etter produsentens anbefalinger (11).
  • Håndhygiene etter kontakt med utstyr som har vært i kontakt med kroppsvæsker (12, 35).

Hypoksi/hyperkapni og bilkjøring

Ved respirasjonssvikt, definert som PaO2 < 8 kPa og/eller PaCO2 > 6,7 kPa, oppfylles ikke helsekravene for å kjøre bil. Pasienten skal gis muntlig beskjed om dette med det samme. Det journalføres at pasienten har fått beskjed og avtales en kontroll for ny blodgass om 14 dager. Instrumentell måleusikkerhet på PaO2 ligger på ca. +/- 0,4, slik at grensen kan tøyes for PaO2 til 7,6 kPa ved en engangsmåling, men ved gjentatte målinger under 8 kPa og ellers stabil situasjon gjelder 8 kPa (1, 5, 22).

Videre saksgang

Oksygen sikkerhetstiltak

  • Oksygen i seg selv er ikke en brennbar gass (11, 23).
  • Fett/olje kan forårsake selvantennelse ved kontakt med oksygen under trykk (3, 11, 23).
  • Ventiler eller koblinger skal derfor ikke smøres med olje, fett, vaselin eller lignende (10, 16). Bruker pasienten ansiktskrem/leppepomade, anbefales fuktighetskrem med lavt fettinnhold (23).
  • Bruk ikke arbeidstøy eller verktøy som er forurenset av olje/fett (11, 23).
  • Lokaler der en benytter oksygen må være godt ventilert (11, 23).
  • Legg aldri en oksygenmaske eller nesebrille direkte på/i tekstiler (klær, sengetøy) når utstyret er i bruk. Oksygen som strømmer ut kan «mette» tekstiler, hår/skjegg og gjøre dem lett antennelige og brannfarlige (11, 23).
  • Dersom du mistenker at tekstiler er «oksygenmettede», er det viktig at de blir ristet og luftet godt. Det er ikke tilstrekkelig å lufte dem (23).
  • Flaskeventiler skal åpnes gradvis og forsiktig (11, 23).
  • Oksygenutstyret skal alltid være avstengt når det ikke er i bruk (11, 23).
  • Oksygenflasker skal oppbevares adskilt fra lett antennelig materiale. Det er strengt forbudt for pasienten å ta med bærbart oksygen utstyr til definerte røykearealer på sykehuset (11, 23).
  • Ved brann må oksygentilførsel stoppes (11, 23).
  • Oksygenflasker skal være fysisk sikret mot å falle; på egen flasketralle, til vegg eller i egen holder (11, 23).
  • Oppstår lekkasje uten at flasken har falt: steng flaskeventilen (11, 23).
  • Hvis oksygenflasken faller:
    • Ved stor lekkasje: evakuer rommet, vent til flasken er tom, luft ut av rommet lenge
    • Ved liten lekkasje: som over eller transporter flasken ut i friluft (risikobetont) (23).

Referanser

  1. Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus H. Konsensus innad på lungeavdelingen. 2016.
  2. Haukeland Universitetssjukehus H. Metodebok - akutt indremedisin: Haukeland Universitessjukehus; 2012.
  3. O'Driscoll BR, Howard LS, Davison AG, British Thoracic S. British Thoracic Society (BTS) guideline for emergency oxygen use in adult patients. Thorax. 2008, Reviewed in 2011, update due for publication in 2014.;63 Suppl 6:vi1-68.
  4. Hardie JA, Vollmer WM, Buist AS, Ellingsen I, Morkve O. Reference values for arterial blood gases in the elderly. Chest. 2004;125(6):2053-60.
  5. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
  6. Practice BB. Acute exacerbation of chronic obstructive pulmonary disease. 2016.
  7. Wilkins LW. Best Practices: Evidence-Based Nursing Procedures. 2 ed2007. p. 83.
  8. Uronis H, McCrory DC, Samsa G, Currow D, Abernethy A. Symptomatic oxygen for non-hypoxaemic chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database Syst Rev. 2011(6):CD006429.
  9. Uronis HE, Currow DC, McCrory DC, Samsa GP, Abernethy AP. Oxygen for relief of dyspnoea in mildly- or non-hypoxaemic patients with cancer: a systematic review and meta-analysis. British journal of cancer. 2008;98(2):294-9.
  10. Clearinghouse NG. Care of dying adults in the last days of life. 2015:26.
  11. Wilkins RL, Stoller JK, Kacmarek RM. Egan`s Fundamentals of Respiratory Care. . 10 th ed. St. Louis, Missouri, USA: Mosby Elsevier; 2013.
  12. Endacott R, Jevon P, Cooper S. Clinical Nursing Skills: Core and Advanced Skills. Kap.7. Oxford University Press, USA; 1 edition (July 1, 2009); 2009.
  13. Atul Malhotra M, David R Schwartz M, Richard M Schwartzstein M. Oxygen toxicity 2016.
  14. Susan B Torrey M. Continuous oxygen delivery systems for infants, children, and adults 2016.
  15. James K Stoller M, MS. Management of exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease 2016.
  16. Campbell ML, Yarandi H, Dove-Medows E. Oxygen is nonbeneficial for most patients who are near death. J Pain Symptom Manage. 2013;45(3):517-23.
  17. Practice BB. COPD, management Step by Step, Supplemental oxygen. 2016.
  18. C Crawford Mechem M, FACEP. Pulse oximetry in adults. 2016.
  19. Hasani A, Chapman TH, McCool D, Smith RE, Dilworth JP, Agnew JE. Domiciliary humidification improves lung mucociliary clearance in patients with bronchiectasis. Chron Respir Dis. 2008;5(2):81-6.
  20. NICE NIfHaCE. Chronic obstructive pulmonary disease in adults. 2016.
  21. Cairo JM, Pilbeam SB, editors. Mosby's Respiratory Care Equipment. 8, Chapter 4, page 72, 73, 88-93, 109. ed. St.Louis, Missouri USA: Mosby Elsevier; 2010.
  22. Helsedirektoratet. Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker, Kap.21 Oslo: Helsedirektoratt; 2013 [updated 05.09.2013; cited 2013 03].
  23. Care L-H. Sikkerhetstiltak ved bruk av medisinsk oksygen Oslo: Linde-Health Care Aga Linde Gas Therapeutic Homecare; 1998 [cited 2006].
  24. Kallstrom TJ, American Association for Respiratory C. AARC Clinical Practice Guideline: oxygen therapy for adults in the acute care facility--2002 revision & update. Respiratory care. 2002;47(6):717-20.
  25. Nyen S, Lindhjem M, Langmoen K, Hov L, Kristoffersen C, Mach U. Oksygenbehandling med High Flow/Optiflow. 24.06.2012: Fagprosedyrer.no Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer, Lovisenberg Diakonale sykehus; 2012.
  26. Parke RL, McGuinness SP, Eccleston ML. A preliminary randomized controlled trial to assess effectiveness of nasal high-flow oxygen in intensive care patients. Respir Care. 2011;56(3):265-70.
  27. Dysart K, Miller TL, Wolfson MR, Shaffer TH. Research in high flow therapy: mechanisms of action. Respir Med. 2009;103(10):1400-5.
  28. Fisher&Paykel. Brukerhåndbok beregnet for helsepersonell. 2013.
  29. MacDuff A, Arnold A, Harvey J, Group BTSPDG. Management of spontaneous pneumothorax: British Thoracic Society Pleural Disease Guideline 2010. Thorax. 2010;65 Suppl 2:ii18-31.
  30. Northfield TC. Oxygen therapy for spontaneous pneumothorax. British medical journal. 1971;4(5779):86-8.
  31. Chadha TS, Cohn MA. Noninvasive treatment of pneumothorax with oxygen inhalation. Respiration. 1983;44(2):147-52.
  32. RW L. Pleural diseases. 6th ed. Philadelphia: Lippincott, Williams and WilkinsLippincott, Williams and Wilkins 2013.
  33. Murray J, Nadel J, Mason R ea. Pneumothorax, chylothorax, hemothorax and fibrothorax.  Textbook of respiratory diseases. 5th ed: Philadelphia: Saunders Elsevier; 2010. p. 1764-91.
  34. Practice BB. Pneumothorax, hospitalisation and supplemental oxygen, primary and secondary spontaneous pneumothorax. 2016.
  35. Folkehelseinstituttet. Smittevernboka som eHåndbok: Folkehelseinstituttet; 2013.
  36. Fisher&Paykel. Rengjøring av Airvo2. 2013.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Kjetil Sævatveit, ass.avd.dir.

Forfatter(e):
Sissel Frostad Oftedal, Sølvi Margrethe Flaten, Sverre Lehmann .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/oksygenbehandling-for-voksne-pasienter-innlagt-pa-sykehus)