Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0–18 år

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Barn 0-18 år

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Barn som er godt forberedt til et kirurgisk inngrep og det postoperative forløpet opplever:

  • Mindre engstelse ved anestesiinnledning
  • Mindre stress ved oppvåkning
  • Lavere forekomst av postoperativ agitasjon og akutt delir (forvirring)
  • Mindre behov for analgetikum og sedative medikamenter
  • Raskere utskriving fra postoperativ enhet
  • Mindre adferdsforstyrrelser som mareritt, separasjonsangst, spiseforstyrrelser og sengevæting postoperativt

Godt forberedte barn er også mer tilpasningsdyktige gjennom innleggelsen. Foreldre er også mer fornøyde og mindre engstelige når de er godt forberedt på barnets pre‐ og postoperative forløp ( 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 ).

Målgruppen innbefatter pasient/barn/ungdom, omsorgsperson, foresatte eller andre med foreldreansvar samt øvrig familie.

Hensikten med prosedyren er å:

  • Tilstrebe trygge og godt forberedte barn og pårørende
  • Oppfylle kravet om barnets rett til alderstilpasset informasjon ( 8 )
  • Kvalitetssikre alderstilpasset preoperativ informasjon
  • Forebygge postoperative komplikasjoner
Ansvar

Flere faggrupper har ansvaret for den preoperative forberedelsen. Kirurg, anestesipersonell og sykepleiere/spesialsykepleiere har i hovedsak ansvaret for forberedelsene av barn og foreldre.

Forslag til informasjonsfordeling og formidlingsform

4, 6, 9 )

Kirurg
  • Hva:
    • Forundersøkelser (hvilke, hvorfor, hvordan, når)
    • Selve inngrepet (hvorfor, hvordan, prognose, tid, eventuelle komplikasjoner/risiko)
    • Pre- og postoperativt forløp (hva, hvor, hvordan, når)
    • Forventet smerte og smertelindrende tiltak (medikamentell/ikke-medikamentell, hvorfor, hvordan)
  • Hvordan:
    • Tegn og fortell
    • Demonstrasjonmodell
    • Bilder (tilpasset alder
    • Sykehusutstyr
Anestesi
  • Hva:
    • Forberedelser (faste, faste medisiner, tidligere erfaringer, allergier)
    • Pre‐ og postoperativt forløp (hva skjer i slusa og på operasjonsstua når barnet er våkent, hva forventes av barnet, hva vil barnet se, føle og lukte, hva skjer etter operasjon, hvilket utstyr har de på seg)
    • Premedikasjon (hvilke, hvorfor, hvordan, når)
    • Forventet smerte og smertelindrende tiltak (PNB, PCA, EDA)
  • Hvordan:
    • Tegn og fortell
    • Demonstrasjonsmodell
    • Bilder (tilpasset alder)
    • Sykehusutstyr 
Sykepleier/spesialsykepleier
  • Hva:
    • Praktisk informasjon inkl. hygieniske forholdsregler (avdelingens rutiner)
    • Rolleavklaring
    • Pre‐ og postoperativ forløp (hva, hvor, hvordan, når)
    • Preoperative forberedelser (hva, når, hvor, hvorfor, hvordan)
    • Postoperativ smertevurdering (FLACC, FPS‐R, NRS, VAS)
    • Postoperativ smertelindring (metoder, medikamentell/ikke-medikamentell, hvorfor og hvordan)
    • Pårørendes tilstedeværelse pre‐, per‐ og postoperativt
    • Mestringsstrategier (barn, foreldre)
  • Hvordan:
    • Tegn og fortell
    • Demonstrasjonsmodell
    • Bilder (tilpasset alder)
    • Sykehusutstyr
    • Forberedelsesfilmer
    • Bilder (tilpasset alder)
    • Omvisning på aktuelle avdelinger
    • Demonstrasjon av og/eller lek med sykehusutstyr
    • Smertevurderingsverktøy

 

Fremgangsmåte

Forberedelse av barn bør være godt planlagt og gjennomført i hensiktsmessig rekkefølge. Det er viktig å opparbeide tillit til både barnet og familien. Til dette er foreldrene viktig samarbeidspartnere. De kjenner barna sine, deres spesielle behov og vet hva de interesserer seg for ( 6, 10 ).

Foreldrene er barnets ressursperson, og må innlemmes i forberedelsen til barnet. Foreldrenes stressnivå, toneleie og ansiktsuttrykk kan påvirker barnets oppfattelse av situasjonen. Ved å legge til rette for en aktiv rolle i forberedelsene av barnet, vil foreldrene føle mestring og redusere stressnivået, som en sykehusinnleggelse medfører. Trygge foreldre skaper trygge barn ( 1, 6 ).

Noen barn trenger også forberedelse utover det som ligger innenfor prosedyren pga. uttalt angst, ofte med bakgrunn i tidligere skremmende erfaringer eller dårlig smertelindring. Barn og ungdom med uttalt vegring og engstelse for prosedyrer og inngrep bør henvises til Kvinne‐ og barneklinikkens barnepsykiatrisk tjeneste i god tid før elektive prosedyrer eller inngrep.

Hvor

Informasjon bør gis i rolige omgivelser, for eksempel samtale- eller pasientrom, hvor relevant utstyr/leker er tilgjengelig (ikke lekerom/ventearealer/gang, dette er barnas friområder). Tilstrebe trygghet og barnevennlige omgivelser. Venting på lekerom anbefales, det kan redusere stress hos barna ( 11 )

Når og hvordan

Forberedelse av barn og ungdom bør starte hjemme (innkallelsesbrev/informasjonsskriv). Det anbefales at barn forberedes 1 dag i forkant av innleggelse tilsvarende alder, dvs. 5 år = starte forberedelser ca. 5 dager før innleggelse ( 6 ). Oversikten under og flytdiagram 1–4 illustrerer når og hvordan man kan forberede barn i ulike aldersgrupper.

Alderstilpasset informasjon

Hvert barn er unikt og det er ikke mulig å gi en standard oppskrift på kommunikasjon og forberedelse av barn. Likevel er det enkelte særtrekk som er felles.

Ved kommunikasjon med barn er det viktig:

  • Å møte dem i forhold til alder og utviklingsnivå
  • At informasjonen er planlagt, ærlig, konkret og fortalt på en måte som barnet forstå
  • Å gi åpning for spørsmål, at det er samsvar mellom verbale og non‐verbale signaler som ansiktsuttrykk og kroppsspråk ( 12 )

Se « Sykehusekspertenes 10 bud » ( 13 )

Alderstilpassede formidlingsstrategier/hjelpemidler og anbefalt tidspunkt for forberedelse

( 1, 5, 6, 14, 15 )

Nyfødt – 3 år

Hvordan
  • Bilder /tegninger
  • Lek med medisinsk demonstrasjonsutstyr
Når
  • 1–3 dager før operasjonen
  • Ved sykehusinnleggelse

Småbarn 3–6 år

Hvordan
  • Forberedelsesfilm for barn
  • Bildepermer for småbarn / barn
  • Medisinsk demonstrasjonsutstyr
  • Lek, rollespill eller frilek med dukke (Kiwanis) og sykehusutstyr
  • Omvisning
Når
  • 3–6 dager før operasjon
  • Ved sykehusinnleggelse

Barn 6–12 år

Hvordan
Når
  • 6–12 dager før operasjon
  • Ved sykehusinnleggelse

Ungdom 12–18 år

Hvordan
Når
  • En eller flere uker før operasjon
  • Ved sykehusinnleggelse

Foreldre

Hvordan
Når
  • Når kirurgi er bestemt
  • Ved sykehusinnleggelse

Se « Sjekkliste for psykososiale forberedelser av barn og ungdom 0–18 år ».

Flytdiagrammer

Flytdiagram 1 illustrerer alder og forslag til forberedelser ved hjelp av alderstilpasset utstyr.

Klikk på bildet for en større versjon (PDF-format)

Klikk på bildet for å få det opp i PDF-format

Flytdiagram 2 illustrerer forslag til alderstilpassede forberedelser ved dagkirurgi.

Klikk på bildet for en større versjon (PDF-format)

Klikk på bildet for å få det opp i PDF-format

Flytdiagram 3 illustrerer forslag til alderstilpassede forberedelser ved elektiv kirurgi.

Klikk på bildet for en større versjon (PDF-format)

Klikk på bildet for å få det opp i PDF-format

Flytdiagram 4 illustrerer forslag til forberedelser ved akutt innleggelse.

Klikk på bildet for en større versjon (PDF-format)

Klikk på bildet for å få det opp i PDF-format

Definisjoner

  • Foreldre: Foresatte/pårørende eller andre med foreldreansvar
  • EDA:  Epidural analgesi
  • PCA: Pasient kontrollert analgesi
  • NRS: Smertevurderingsverktøy, Numeric Rating Scale, 0–10 smerteskala
  • FPS‐R : Smertevurderingsverktøy,  Face Pain Scale Revised, ansiktsskala
  • FLACC: Smertevurderingsskala, The Face, Legs, Activity, Cry, Consolability scale
  • Kiwanis dukke

Referanser

  1. Copanitsanou P & Valkeapää K. Effects of education of paediatric patients undergoing elective surgical procedures on their anxiety ‐ a systematic review. Journal of Clinical Nursing, 2013. s. 1‐15)
  2. Perry J N, Hopper V D, Masiongale J. Reduction of preoperative anxiety in pediatric surgery using age‐appropriate teaching interventions. Journal of peri Anesthesia Nursing 2012; 27 (2): 69‐81.
  3. Berghmans J, Weber F, van Akoleyen C, Utens E, Adriaenssens P. Audiovisual aid viewing immediatly before pediatric induction moderates the accompanying parents anxiety. Pediatric Anesthesia 2012; 22: 386‐392.
  4. Jaaniste T, Hayes B, Von Baeyer C. Providing Children With Information About Forthcoming Medical Procedures: A Review and Synthesis. Clinical Psychology: Science and Practice 14, 2007: 124‐143.
  5. Kain Z N, Caldwell‐Andrews A A, Mayes L C, Weinberg ME, Wang S‐M, MacLaren JE, Blount RL. Family‐centered preparation for surgery improves perioperative outcomes in children. Anesthesiology 2007; 106(1): 65‐74.
  6. Justus R, Wyles D, Wilson J, Rode D, Walther V, Lim‐Slit N. Preparing children and families for surgery: Mount sinai’s multidisciplinary perspective. Pediatric Nursing 2006; 32(1): 35‐42.
  7. Hatava P, Olsson G L, Lagerkranser M. Preoperative psychological preparation for children undergoing ENT operations: a comparison of two methods. Pediatric Anesthesia 2000; 10; 477‐486.
  8. Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, 2000. Hentet 10. juli 2013 fra: http://www.lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217
  9. Heckmann M., Beauchesn M. A. Pediatric perioperative education current practices: a national survey of children`s hospitals in the unitet state. The Journal og perioperative practice 2013; 23(5):100‐106
  10. Bunkholdt V. Utviklingspsykologi 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2000
  11. Hosseinpour M, Memarzadeh M. Use Of Preoperative Playroom to Prepare Children for Surgery. European Journal of Pediatrics: Utgave 20, 2010. s. 408 ‐ 411.
  12. Øvreeide H. Samtaler med barn; metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand, Høyskoleforlaget. 2009: 250.
  13. Barneombudet, 2011: http://www.barneombudet.no/publikasjoner/sykehusekspertene/ (online)
  14. Slota M C, Psychological Aspects of Pediatric Critical Care I M.F. Hazinski, (red.) Nursing care of the critically ill child St.Louis, Mosby; 2013: 24‐25.
  15. Frisch A M, Johnson A, Timmons S, Weatherford C. Nurse Practitioner Role in Preparing Families for Pediatric Outpatient Surgery. Pediatric nursing 2010; 36(1): 41‐47.
  16. Pasient‐ og brukerrettighetsloven (IS‐12/2004) Revideres januar 2014.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Cathrine Marie Lofthus, Vise administrerende direktør.

Forfatter(e):
Kirurgisk avdeling for barn, Oslo universitetssykehus og Høgskolen i Oslo og Akershus (se metoderapport for detaljer).

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/psykososial-preoperativ-forberedelse-av-barn-018-ar)