Søvnapnésyndrom, obstruktivt (OSAS) - oppstart av behandlingen

Utgitt av:
Helse Møre og Romsdal

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Helsepersonell som har ansvar for behandling og oppfølging av pasienter med søvnapné

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne som utredes og behandles for søvnapné i spesialisthelsetjenesten

Hensikt og omfang

Sikre kunnskapsbasert oppstart av behandling for obstruktiv søvnapnésyndrom (OSAS), med tanke på å redusere symptomer og komorbiditet. Kirurgi er ikke vurdert i denne prosedyren.

Retningslinjen er en del av pasientforløpet for søvnapné, den omfatter kun anbefaling for oppstart av behandling. Det er forutsatt at utredning er gjennomført, og at alvorlighetsgrad av søvnapné er definert som mild: AHI 5-15, moderat: AHI 15-30 eller alvorlig: AHI > 30. Kun CPAP og apnéskinne er vurdert som behandlingsalternativer for søvnapné.

Ansvar

Lungeleger eller øre-nese-halsleger med opplæring i respiratorisk polygrafi utreder og behandler søvnapné. Oralkirurger eller tannleger tilpasser apnéskinne. Sykepleiere har ansvar for forundersøkelser og etterkontroller.

Prosedyren svarer på følgende helsespørsmål

  • Er behandling med CPAP bedre enn ingen behandling/placebo?
  • Er behandling med apnéskinne bedre enn ingen behandling/placebo?
  • Er behandling med CPAP bedre enn apnéskinne behandling?

Fremgangsmåte

Oversikt over effekt av behandling

Effekten av CPAP-behandling vs. placebo

Konklusjon God dokumentasjon for at CPAP reduserer tretthet og pustestopp sammenlignet med placebo
  AHI 5-15 AHI > 15
AHI   Reduseres med 20 vs. ingen. Reduseres med 46 vs. Placebo (1)
ODI    
ESS Reduseres med 1,5 sammenliknet med placebo (2) Reduseres med 2-5 sammenliknet med placebo (1, 2, 3, 4, 5)
Symptomer Økt livskvalitet (3) Økt livskvalitet (3)
Hypertensjon Ingen forskjell (2, 6) Redusert med 2-3 mm Hg (2, 3, 6, 7)
Mortalitet Ingen forskjell Redusert (3)
Trafikkulykker   Redusert (2, 4)

Effekten av Apnéskinne-behandling vs. placebo

  AHI 5-15 AHI > 15
AHI   Reduseres med 13-25 (1, 8)
ODI   Reduseres med 9-17 (5)
ESS   Reduseres med 2-4 sammenlignet med placebo (1, 4, 10)
Symptomer Mindre søvnighet (1, 3, 4, 5, 8, 9, 10) Mindre søvnighet (1, 3, 4, 5, 8, 9, 10)
Hypertensjon   Redusert med 2 mm Hg (6)
Mortalitet   Ingen kjent effekt på mortalitet (1, 3, 4, 5, 8, 9, 10)
Minimal oksygen saturasjon   Økt med 2,5-3,5 (5)
RERA   Redusert med 8-13 hendelser/t (5
Konklusjon God dokumentasjon for at apnéskinne reduserer tretthet sammenlignet med placebo

 

Effekten av CPAP-behandling vs bittskinnebehandling

  AHI 5-15 AHI > 15
AHI CPAP mer effektiv (3, 4, 5, 6, 8, 9,10) Reduseres med 4-6 (5)
ODI CPAP mer effektiv (3, 4, 5, 6, 8, 9,10) Reduseres med 2-7 (5)
ESS Ingen forskjell (3, 4, 5, 6, 8, 9,10) Ingen forskjell (5, 10)
Symptomer Mindre søvnighet (11) Mindre søvnighet (11)
Hypertensjon   Ingen forskjell beskrevet
Mortalitet   Ingen forskjell beskrevet
Minimal oksygen saturasjon   Reduseres med 1,5-4,5 (5)
RERA   Redusert med 1,5-5,5 hendelser/t (5
Konklusjon CPAP er bedre enn apnéskinne til å redusere pustestopp, men det er lite forskjell i søvnighet under behandling

Kunnskapsbaserte anbefalinger for behandling

 AHI Anbefaling Gradering Referanse
AHI 5-15 CPAP behandling er anbefalt, men sidestilt med apnéskinne. Apnéskinne kan tilbys dersom pasienten ikke klarer å bruke CPAP innen 6 uker. Svak anbefaling (1, 2, 3, 4, 6, 8, 9, 10, 11)
AHI > 15 CPAP er ansett som førstelinjebehandling, men har ikke vist bedre effekt på symptomer enn apnéskinne. Apnéskinne kan tilbys dersom pasienten ikke klarer å bruke CPAP innen 6 uker.

Sterk anbefaling

(1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 11)

Forklaring på styrke i anbefalingen

Implikasjoner av en sterk anbefaling vil for de ulike aktører være:

  • De fleste pasienter vil ønske det anbefalte tiltaket, og kun få vil ikke ønske det.
  • Helsepersonell vil mene at de fleste pasienter bør får det anbefalte tiltaket.
  • Beslutningstakere vil mene at anbefalingen kan tilpasses som rutine i de fleste situasjoner, og at mål på om anbefalingen følges, bør brukes som kvalitetsindikator.

Implikasjoner av en betinget/svak anbefaling vil være:

  • De fleste pasienter vil ønske det anbefalte tiltaket, men noen vil ikke ønske det.
  • Helsepersonell bør anerkjenne at ulike valg vil være riktig for ulike pasienter, og at de må hjelpe pasienter til å ta en avgjørelse i samsvar med pasientens egne verdier og preferanser. Verktøy for beslutningsstøtte kan være nyttig.
  • Beslutningstakere vil kunne mene det er behov for debatt og involvering av interessenter, og at bruk av anbefalingen som kvalitetsindikator bør ta høyde for variasjon, blant annet basert på pasientverdier og preferanser. 

Definisjoner

CPAP:
Continous positive airway pressure

OSAS:
Obstruktiv søvnapné syndrom

AHI:
Apné hypopné indeks

ODI:
Oksygendesaturasjonsindeks

RERA:
Respiratory Event Related Arousals

ESS:
Epworth sleepiness scale

Referanser

  1. Balk E, Moorthy D, Obadan N, Patel K, Ip S, Chung M, et al. Diagnosis and treatment of obstructive sleep apnea in adults. Comparative Effectiveness Review No. 32. AHRQ. 2011 ;No. 11-EHC052-EF.
  2. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Continuous positive airway pressure for the treatment of obstructive sleep apnoea/hypopnoea syndrome : Technology appraisal guidance [TA139].2008. Hentet februar 2016.
  3. Kryger MH, Malhotra A. Management of obstructive sleep apnea in adults. UpToDate [Internet]. 2017. Hentet 15. februar 2016.
  4. Jacobowitz O. Obstructive sleep apnoea in adults. BMJ Best Practice [Internet]. 2017. Hentet 15. februar 2016.
  5. Ramar K, Dort LC, Katz SG, Lettieri CJ, Harrod CG, Thomas SM, et al. Clinical practice guideline for the treatment of obstructive sleep apnea and snoring with oral appliance therapy: an update for 2015. J Clin Sleep Med. 2015;11(7):773-827.
  6. Mehra R. Obstructive sleep apnea and cardiovascular disease. UpToDate [Internet]. 2017. Hentet 15 februar 2015.
  7. Giles TL, Lasserson TJ, Smith BJ, White J, Wright J, Cates CJ. Continuous positive airways pressure for obstructive sleep apnoea in adults. Cochrane Database Syst Rev 2006;3:CD001106.
  8. Lim J, Lasserson TJ, Fleetham J, Wright JJ. Oral appliances for obstructive sleep apnoea. Cochrane Database Syst Rev 2006;1:CD004435.
  9. Jennum P, Folkersen J, Andreasen J. Diagnostik og behandling af obstruktiv søvnapnø – en medicinsk teknologivurdering. Sundhedsstyrelsen, Center for Evaluering og Medicinsk Teknologivurdering; 2006.
  10. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Obstructive sleep apnoea syndrome : a systematic literature review. Mölnlycke: SBU; 2007.
  11. National Guideline Clearinghouse. Management of obstructive sleep apnea in adults: a clinical practice guideline from the American College of Physicians. 2013.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Møre og Romsdal

Godkjent av:Astrid Johanne Brandshaug og Torstein Hole.

Forfatter(e):
Kjetil Roth, overlege - Øyvind Yksnøy, konst.overlege - Odd Frode Aasen, overlege - Dag Lyngve Sunde, overlege - Jan Erik Angeltveit, LIS lege - Merete Austnes, sykepleier - Hege Humberset, sykepleier - Trond Are Johnsen, bibliotekar - Turid Rimereit Aarønes, kvalitetsrådgiver - Marit Kjersem, helsefaglig rådgiver.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/s%C3%B8vnapnesyndrom-obstruktivt-osas-oppstart-av-behandlingen)