Sentralt venekateter (SVK) – blodprøvetaking fra sentralt venekateter

Utgitt av:
Lovisenberg Diakonale Sykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleiere og leger

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter

Hensikt og omfang

Prosedyren skal sikre riktig fremgangsmåte ved blodprøvetaking fra ikke-tunnelert sentralt venekateter (SVK) hos voksne pasienter. Prosedyren omhandler ikke implanterte porter (VAP), tunnelert SVK eller dialysekateter.

Ansvar

Prosedyren gjelder for sykepleiere og leger som tar eller rekvirerer blodprøver fra SVK.

Fremgangsmåte

Vurderinger før blodprøvetaking fra SVK

  • Blodprøver skal så langt det er mulig tas fra perifer vene. Blodprøvetaking fra SVK gir økt risiko for infeksjon og det kan føre til kateterokklusjon på grunn av fibrin og trombedannelse. Prøvetaking fra SVK gir også økt risiko for hemolyse. I tillegg kan hyppige blodprøvetakinger medføre at pasienten påføres blodtap over tid på grunn av kasteblodet (1, 2).
  • Dersom blodprøver ikke kan tas fra perifer vene bør hyppigheten av blodprøvetaking vurderes.
  • Blodkultur skal hovedsakelig tas fra perifer vene. Blodkultur tatt fra SVK gir økt risiko for falsk positiv blodkultur (3). Dersom blodkultur må tas fra SVK anbefales det at treveiskranen skiftes før blodprøvetakingen (4) og at laboratoriet får beskjed om at blodkulturen er tatt fra SVK.
  • Man bør vise forsiktighet ved medikamentspeil tatt fra SVK ettersom det kan gi en falsk forhøyet plasmakonsentrasjon dersom medisinen er administrert i samme SVK (1, 5). Medikamentspeil tatt fra SVK bør ikke tas fra samme lumen som medikamentet har blitt administrert i (6).
  • Dersom det er satt heparinlås i SVK, anbefales det ikke å ta koagulasjonsprøver fra samme lumen (1). I tilfelle man likevel må ta koagulasjonsprøver anbefales det å skylle med 5-10 ml NaCl før blodprøvetakingen og kaste minst 5 ml blod eller seks ganger dødvolumet (7).

Før blodprøvetaking

  • Pågående infusjoner skal stoppes i samtlige lumen minst 10 minutter før blodprøvetakingen (8).
  • Total parenteral ernæring (TPN) kan påvirke blodprøveresultatene. Infusjonen skal stoppes mellom 10 minutter og opp til 4 timer før prøvetakingen, dette må vurderes i samråd med laboratoriet og interne retningslinjer (9, 10). Ved TPN-infusjon bør lumen skylles med 20 ml NaCl før blodprøvetakingen (6).

Gjennomføring

Identifisering av pasient

  • Den alvorligste feilen ved blodprøvetaking er knyttet til feil identifisering av pasienten og feilmerking av blodprøven. Pasientens identitet må kontrolleres slik (8):
  • Spør pasienten om både navn og fødselsnummer.
  • Sammenlign informasjonen med det som står på rekvisisjonen eller prøvetakingsetiketter.
  • Verifiser informasjonen ved å kontrollere pasientens ID-armbånd. Dersom pasienten må identifiseres av andre, dokumenteres dette på rekvisisjonen eller annen måte.

Blodprøvetaking

  • Blodprøver tas enten med vakuumrør eller sprøyte. Det anbefales å bruke vakuumrør. Finn frem aktuelt utstyr avhengig av hvilken metode du skal benytte (se utstyrsliste nedenfor).
  • Pasienten skal ligge flatt og kateteret skal aldri være åpent til luft for å unngå luftemboli (11).
  • Ta på munnbind (12).
  • Etabler et sterilt arbeidsområde til vaske- og prøvetakingsutstyr.
  • Ved flerlumenkateter bør den største lumen brukes for å redusere faren for hemolyse. Merk av denne lumen til fast blodprøvetaking (1, 2).
  • Benytt aseptisk teknikk for å unngå å tilføre mikroorganismer til desinfiserte områder. Bruk non-touch teknikk eller sterile hansker (1, 13, 14, 15).
  • Desinfiser treveiskran/kobling med klorheksidinsprit 5mg/ml før blodprøvetaking for å redusere risikoen for kontaminasjon med mikroorganismer fra kateterets ytterside (1, 13, 14).
  • Det anbefales å kaste 2 ganger dødvolumet (normalt 2 ml) med blod før selve blodprøvetakingen (6). En SVK med tre lumen har vanligvis 0,5 ml dødvolum (16) og i tillegg må man regne med dødvolum på eventuelle treveiskraner som ofte er på 0,5 ml.
  • Det er viktig å fylle prøvetakingsrørene i riktig rekkefølge, dette fordi tilsetningsstoffene i rørene kan gi kontaminering mellom prøvetakingsrørene. Se anbefalt rekkefølge nedenfor (8). 

Metode A – med vakuumrør

Utstyr:

  • Kasterør (bruk et rør helt uten tilsetning)
  • Prøvetakingsrør
  • Prøvetakingsholder med adapter som passer til treveiskran/kobling
  • Treveiskran
  • Klorheksidin 5mg/ml, tupfere
  • Steril pinsett eller sterile hansker
  • 20 ml NaCl 9mg/ml og sterile kompresser

 

  1. Koble til prøvetakingsholder med adapter til treveiskranen/kobling.
  2. Fyll først kasterør.
  3. Fyll deretter øvrige prøvetakingsrør i riktig rekkefølge.
  4. Bland rørene umiddelbart opp ned 5-10 ganger (8).

 

Metode B – med sprøyte

Utstyr:

  • Prøvetakingsrør
  • To 10 ml sprøyter med luerlock
  • Opptrekkskanyle
  • Treveiskran
  • Klorheksidin 5mg/ml
  • Tupfere
  • Steril pinsett eller sterile hansker
  • 20 ml NaCl 9mg/ml
  • Sterile kompresser

Mindre sprøyte gir mindre negativt trykk når man aspirerer blod fra SVK, bruk derfor ikke sprøyte som er større enn 10 ml ved aspirering av blod (1).

  1. Koble til 10 ml sprøyte til treveiskran/kobling.
  2. Aspirer nødvendig mengde blod som kastes.
  3. Koble til ny sprøyte og aspirer nødvendig mengde blod til å fylle prøvetakingsrørene.
  4. Ved denne metoden anbefales det å være to personer slik at den ene kan fylle prøvetakingsrørene og den andre kan skylle SVK. Dersom dette ikke er mulig bør prøvetakingsrørene fylles først.
  5. Bland rørene umiddelbart opp ned 5-10 ganger (8).
  6. Vær oppmerksom på faren for blodsøl og stikkskade ved overføring av blod fra sprøyte til prøvetakingsrør (1).

Anbefalt rekkefølge prøverør (8)

1

Blodkulturrør

 

2

Citratrør til koagulasjon

Lys blå

3

Serumrør med eller uten koagulasjonsaktivator**
Sermurrør med eller uten gel 

Rød/oransj

4

Heparinrør med eller uten gel

Grønn

5

Edta-rør med eller uten gel

Lilla

6

Andre prøverør

  

*Rør til spormetaller, se produsentens retningslinjer

** Serumrør uten koagulasjonsaktivator kan tas før citrat-rør 

Etter blodprøvetaking

Umiddelbart etter blodprøvetaking skal prøvetakingsrørene merkes med navnetiketter. Deretter skiftes treveiskranen og det skylles med minst 20 ml NaCl 9 mg/ml. Benytt sprøyter som er 10 ml eller større (1).

Riktig skylleteknikk er avgjørende for å unngå refluks av blod tilbake i lumen da dette kan føre til trombedannelse og okklusjon (17). Injiser derfor støtvis (trykkpauseteknikk) og steng kateteret mot slutten av injiseringen mens det ennå er flow inne i løpet (positivt trykk-teknikk) (1, 17).

Det er ingen holdepunkter for å bruke Heparin til å skylle kateteret med og det anbefales kun å benytte NaCl 9mg/ml (18). Bruk av Heparin kan føre til flere komplikasjoner som blødning og trombocytopeni (1, 17, 19). Til slutt pakkes treveiskran/kobling inn i nye sterile kompresser.

Referanser

  1. Virani T., et al. (2008). Care and Maintenance to Reduce Vascular Access Complications. Registered Nurses'Assosiation of Ontario (RNAO) Canada. Nursing Best Practice Guideline; 2005, Oppdatert og revidert: Nursing Best Practice Guideline; 2008.
  2. Lippi G., et al. (2013). Critical review and meta-analysis of spurious hemolysis in blood samples collected from intravenous catheters. Biochemia Medica 23(2):193-200
  3. Stohl S., et al. (2011). Blood cultures at central line insertion in the intensive care unit: comparison with peripheral venipuncture. Journal of Clin Microbiol. 49(7):2398-403.
  4. Mathew A., et al. (2009). Central catheter blood sampling: the impact of changing the needleless caps prior to collection. Journal of Infusion Nursing 32(4): 212
  5. Wright D., et al. (2010). Falsely elevated vancomycin plasma concentrations sampled from central venous implantable catheters (portacaths). Br J Clin Pharmacol. 70(5):769-72.
  6. NGC (2012). The Nebraska Medical Center. Standardizing central venous catheter care: hospital to home. NGC:009348
  7. Ernst J. D., et al. (2007) Procedures for the collection of diagnostic blood specimens by venipuncture; approved standard - Sixth edition. Clinical and Laboratory Standards Institute (CLSI) Volume 27, Number 26.
  8. Husøy A-M., et al. (2014). Blodprøvetaking – venøs. Tilgjengelig fra: www.fagprosedyrer.no
  9. Fairholm L., et al. (2011) Monitoring parenteral nutrition in hospitalized patients: issues related to spurious bloodwork. Nutr Clin Pract. Dec;26(6):700-7.
  10. Guder WG., et al. (2009). Diagnostic Samples: From the patient to the Laboratory. 4th ed. Darmstadt: Wiley-VCH Verlag; 2009.
  11. O`Dowd L. & Kelley M. (2012). Air embolism. UpToDate; [cited 2013 04/03].
  12. Hæg A-K., et al. (2011). SVK (CVK), Sentralt venekateter: Stell og bruk av tunnelert og ikke-tunnelert kateter hos voksne. Tilgjengelig fra: www.fagprosedyrer.no
  13. Frølund J. & Møller T. (2011). Klinisk retningslinje for pleje og håndtering af centralt venekateter og permanent central intravenøs port hos voksne (>19 år) patienter. Center for Kliniske Retningslinjer.
  14. O'Grady N., et al. (2011). Guidelines for the prevention of intravascular catheter-related infections. National Guideline Clearinghouse.
  15. ANTT (2011). ANTT Theoretical Framework For Clinical Practice - Rationale and supporting evidence. The Association of Safe Aseptic Practice (ASAP)
  16. Færgestad T. (2011). Oversikt over ikke-tunnelert SVK. Vedlegg til prosedyren «Sentralt venekateter: Stell og bruk av tunnelert og ikke-tunnelert kateter hos voksne» URL: http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/sentralt-venekateter-svk-stell-og-bruk-av-tunnelert-og-ikke-tunnelert-kateter-hos-voksne#approach-attachments
  17. Schallom ME., et al. (2012). Heparin or 0.9% sodium chloride to maintain central venous catheter patency: a randomized trial. Crit Care Med. Jun;40(6):1820-6
  18. Lòpez-Briz et al. (2014). Heparin versus 0,9% sodium chloride. Cochrane review.
  19. Mitchell MD., et al. (2007). Heparin flushing and other interventions to maintain patency of central venous catheters: a systematic review. J Adv Nurs. Oct;65(10):2007-21.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Lovisenberg Diakonale Sykehus

Godkjent av:Bjørn Magne Eggen.

Forfatter(e):
Ingrid Johansen Skogestad, Margrete H. Bjørkhaug, Therese Askjer, Jan Marius Halvorsen, Linda Langfoss, Liv Martinsen, Sigrun Hexeberg, Bjørg-Irene Normann, Camilla Arnesen, Julie Christine Smestad Revidert av fagutviklingssykepleier Ingrid J. Skogestad.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/sentralt-venekateter-svk-blodprovetaking-fra-sentralt-venekateter)