Sentralt venekateter (SVK) – stell, bruk og håndtering, komplikasjoner med tiltak, voksne

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter med innlagt sentralt venekateter (SVK)

Hensikt og omfang

Prosedyren består av dette hovedokumentet (1.0) og åtte andre dokumenter (2.0 ‐ 9.0). 1.0 er andre utgave og de resterende prosedyrene er første utgave. Prosedyren er delt opp for å gjøre den mer oversiktlig.

Det anbefales at dokumentene gjennomleses i sin helhet, grunnet omfattende endringer.

Hensikt

Sikre riktig stell og håndtering av sentrale venekatetre (SVK) og derved forebygge infeksjoner og andre komplikasjoner.

Sentrale venekatetre som omfattes av prosedyren:

  • Ikke‐tunnelerte katetre for korttidsbruk (<30 dager) med ett eller flere løp
  • Subkutane veneporter
  • Tunnelerte katetre for langtidsbruk (> 30 dager) med ett eller flere løp og åpen eller klaffelukket spiss
  • Perifert innlagte sentrale venekatetre (PICC‐line) for kort‐ og langtidsbruk med ett eller flere løp og åpen eller klaffelukket spiss

Hemodialysekatetre (både ikke‐tunnelerte og tunnelerte) og pulmonalarteriekatetre omfattes ikke av denne prosedyren.

Alle anbefalinger i denne prosedyren må sammenholdes med anbefalinger produsentene angir for sine produkter.

Følgende aspekter dekkes i prosedyren: Stell, bruk og håndtering av SVK, komplikasjoner med tiltak, legemiddelhåndtering og avvik.

Ansvar

Avdelingsleder/seksjonsleder har ansvar for at klinisk styrende dokumentasjon er tilgjengelig og kjent på avdelingen/seksjonen, og at personalet som skal håndtere SVK har nødvendige kunnskaper, holdninger og ferdigheter til å gjennomføre prosedyrens anbefalinger.

Alt helsepersonell som har ansvar for å håndtere SVK har eget ansvar for å holde seg faglig oppdatert, etterleve prosedyrens anbefalinger og vurdere når eventuelle fravikelser fra prosedyren er påkrevet.

Lege bestemmer når katetret skal fjernes.

Den som steller, gjør observasjoner eller fjerner SVK har ansvar for å dokumentere dette i pasientens journal.

Avdelingene skal registrere antall kateterrelaterte infeksjoner (lokale og systemiske), helst som antallet infeksjoner per 1000 kateterdøgn, i henhold til standardiserte definisjoner, for sammenlikning nasjonalt og internasjonalt.

Fremgangsmåte

Smittevern

  • Ordinær håndhygiene gjelder (1, 2).
  • Fjern SVK så snart det ikke lenger er behov for det.
  • Kun opplært personell skal håndtere SVK (1, 4).
  • Etterlev basale smittevernrutiner (1, 2, 3, 4).
  • Jobb aseptisk ved håndtering av sterilt utstyr/sterile områder (3).
  • Ha færrest mulig tilkoblede kraner/ventiler/forlengelsesslanger (1, 4).
  • Utfør så få manipulasjoner av SVK som mulig. Planlegg arbeidsdagen og ha en gjennomtenkt arbeidsmåte (1, 4).
  • Bruk munnbind og sterile hansker når tilsetninger til total parenteral ernæringsløsning (TPN) gjøres! (5).
  • Tilkoblingspunkter skal holdes sterile. Nålefrie koblinger må være sikkert desinfisert før bruk (1, 3, 4).
  • Et kateter som delvis har sklidd ut må aldri skyves inn igjen (1, 4).
  • Produkter som brukes for hudbeskyttelse (under dekkende bandasje / suturfri festeanordning) må være sterile og ikke oppheve effekten av klorheksidin (1, 3, 4).

Sikkerhet ved bruk

  • Pasienten bør ligge flatt ved til‐ og frakobling til katetret (6).
  • Påse at alle komponenter i katetersystemet alltid er væskefylte (1, 4).
  • Når sprøyte eller infusjonssett ikke er tilkoblet skal kateterklemme og/eller treveiskran være stengt (1, 4).
  • Steng kateterklemme eller treveiskran mellom injeksjonsstøt hvis sprøyte uten luerlock er tilkoblet (1, 4).
  • Unngå halvposisjonering av treveiskraner (se Pasientsikkerhetsprogrammet om forebygging av infeksjon ved SVK).
  • Bruk tilbakeslagsventiler (enveisventiler) for å hindre retur i infusjonslanger når flere infusjoner er koblet til samme kateter(løp) (se Pasientsikkerhetsprogrammet om forebygging av infeksjon ved SVK).
  • Sentrale venekatetre på markedet i Norge er vanligvis ikke sertifisert for høye trykk, (aktuelt f.eks. ved injisering av røntgenkontrast). Perifert venekateter (PVK) skal derfor være førstevalg ved injeksjon med høyt trykk.
  • Produktspesifikk informasjon skal alltid sammenholdes med anbefalingene i retningslinjen (1, 4).

Legemiddelhåndtering

  • Se helseforetakets egen prosedyre om forlikelighet av medikamenter i SVK.
  • Se helseforetakets egen prosedyre om tilberedning og utdeling av legemidler til injeksjon og infusjon.
  • Se helseforetaktes egen prosedyre om forlikelighet av infusjoner.

Annet

  • Rutinemessig antibiotikaprofylakse for å forebygge SVK‐assosiert infeksjon anbefales ikke (1, 4, 7).
  • Rutinemessig tromboseprofylakse for å forebygge SVK‐assosiert trombose anbefales ikke (1, 4, 7, 8, 9, 10).

Oppdateringer

Siste litteratursøk .

Versjon 2.0:

De viktigste momentene som utgår er: 

  • «Daglig spyling» av SVK utvendig
  • Bruk av spritkluter til overflatedesinfeksjon på SVK
  • Rutinemessig bandasjebytte på innstikksted 24 timer etter innleggelse 

De viktigste nye momenter er: 

  • Innføring av polyuretanfilmbandasje med klorheksidinglukonatpute 2 % som standard bandasje over innstikksted
  • Anbefalte alternative huddesinfeksjonsmidler og bandasjer ved klorheksidinallergi
  • Rene eller sterile hansker skal alltid benyttes ved enhver håndtering av SVK
  • Rutiner for hårfjerning og bading
  • Kapittel om komplikasjoner med strakstiltak
  • Mulighet for å benytte nålefri kobling, hvis hette med desinfeksjonsmiddel benyttes
  • Veneporter og PICC line er tatt med i prosedyren 

Definisjoner

Absorberende ikke‐okkluderende bandasje:
I denne prosedyren menes gasbandasje, ikke‐vevet (non‐woven) kompress eller bandasje laget av annet materiale som tillater fuktighet å fordampe gjennom materialet.

Aseptisk teknikk:
I denne prosedyren menes: En arbeidsmetode som hindrer mikrobiell forurensning av sterile områder eller sterile produkter ved at kun sterile gjenstander/produkter og væsker brukes i kontakt med disse områdene og produktene, samt at man minimerer risikoen for luftbåren kontaminasjon.

Blodretur (backflow):
Tilbakestrøm av blod i SVK ved aspirasjon med tilkoblet sprøyte eller ved at tilkoblet infusjon senkes ned under hjertehøyde.

Blodprodukter:
Alle produkter som framstilles av blod (erytrocyttkonsentrat, plasma, trombocyttkonsentrat, albumin, gammaglobulin/immunglobulin, koagulasjonsfaktorer).

Desinfeksjon:
En prosess som eliminerer de fleste sykdomsfremkallende mikroorganismer, unntatt sporer.

Desinfeksjonssprit til overflater:
Sprit til overflatedesinfeksjon med minst 70 ‐ 75 % alkoholkonsentrasjon. Skal kun benyttes til desinfeksjon av overflater, ikke til huddesinfeksjon eller desinfeksjon av koblinger på SVK.

Hansker:
Det finnes 2 standarder med kravspesifikasjoner for engangshansker til bruk i helsevesenet:

  1. NS‐EN 455: Engangshansker til medisinsk bruk. Denne standarden hører inn under regelverket for medisinsk utstyr og omfatter både usterile og sterile hansker. NB! Denne standarden har ikke spesielle krav til motstand mot gjennomtrengning av kjemikalier: Dersom det er behov for spesiell beskyttelse mot kjemikalier, f.eks. cytostatika, må hanskene være testet i henhold til standarden for vernehansker, se nedenfor.
  2. NS‐EN 347: Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer. Denne standarden hører inn under regelverket for personlig verneutstyr og har også krav til måling av molekylær gjennomtrengning av kjemikalier.

Alle hansker må tilfredsstille kravene i NS‐EN 455 hvis de skal brukes til medisinske formål. Det er hansker av lateksgummi og nitril som oftest benyttes i helsevesenet.

Hette med desinfeksjonsmiddel:
Spesialprodusert propp til nålefrie koblinger. Proppens innside har en «svamp» med desinfeksjonsmiddel. For at produktet skal kunne benyttes på nålefrie koblinger må minimum innsiden av hetten være steril og «svamp» med desinfeksjonsmiddel på innsiden av korken være sterilisert. Ulike typer finnes: Sterilt enkeltpakkede og pakket slik at kun innsiden er holdt steril.

Håndhygiene ‐ desinfeksjon eller vask av hender:

  • Hånddesinfeksjon:
    Desinfeksjon ved å gni hendene på en systematisk måte med et desinfeksjonsmiddel i 20 ‐ 30 sekunder. Desinfeksjonsmiddelet må være testet og dokumentert effektivt i henhold til NS‐EN 1500.
  • Håndvask:
    Vask med såpe og vann på en systematisk måte i 40‐60 sekunder.

Kateterrelatert infeksjon:

  1. Lokal kateterrelatert infeksjon: Kvantitativ dyrkning med > 103 CFU/ml eller semikvantitativ dyrkning med > 15 CFU uten positiv blodkultur OG puss eller inflammasjon på innstikkstedet eller i tunelleringen (28).
  2. Kateterrelatert blodbaneinfeksjon: Én positiv blodkultur med en erkjent patogen mikroorganisme ELLER pasient med minst ett av følgende tegn eller symptomer: feber (>38 °C), frysninger, eller hypotensjon OG to positive blodkulturer med en vanlig hudbakterie (fra to separate blodprøver, vanligvis tatt i løpet av 48 timer). Samme mikroorganisme må påvises i dyrkning fra kateter, eller symptomene avtar innen 48 timer etter seponering av kateteret.

Klorheksidinglukonatpute:
Gjennomsiktig eller ikke gjennomsiktig bandasje tilsatt klorheksidinglukonat 2%. På det norske markedet finnes to varianter.

Lufttørking:
Fuktighet får tørke ved ren fordampning uten at det tørkes av eller blåses tørt.

Ikke‐vevede kompresser (non woven kompresser):
Bandasjer som er laget av fibre som ikke er vevet eller strikket, men som sammenfiltrede ved hjelp av termiske, mekaniske eller kjemiske prosesser (29).

Munnbind:
Med munnbind menes medisinsk ansiktsmaske (tidligere: kirurgisk munnbind) type II eller type IIR (resistent mot sprut) i henhold til NS‐EN14683:2014 og eventuelle ytterligere kravspesifikasjoner som til enhver tid gjelder for Oslo universitetssykehus. Munnbindet må ha god passform for å unngå lekkasje og inntrenging rundt kantene. Enkle «papirmunnbind» skal ikke brukes.

Nålefri kobling:
Tilkoblingsport med membrankledd overflate eller stempel, der tilkobling kan skje uten bruk av nålespiss. Mange ulike modeller finnes.

Polyuretanfilmbandasje:
Steril, selvklebende, transparent, semipermeabel bandasje av polyuretan.

Portnål:
Spesialkanyle til bruk for aksess av veneporter. Nålen er laget slik at den ikke staser ut vev eller annet den penetrerer. Det er ofte vinklede nåler, men flere typer finnes. Bruk av andre kanyler kan skade portmembranen og gi lekkasje.

Positivt trykkteknikk:
Skylleteknikk som utføres ved at trykket på sprøytestemplet opprettholdes, ved langsom injisering av de siste 0,5 ml av skyllemengden, samtidig som katetret stenges av. Forebygger tilbakestrøm av blod inn i kateterlumenet.

Prefylte sprøyter:
Enkeltpakkede ferdigopptrukne sprøyter. Finnes både sterilt og ikke‐sterilt pakket.

SVK, tilbakeslagsventil:
Enveisventil som hindrer tilbakeslag i infusjonssystemer.

Sentralt venekateter (SVK(CVK)):
«Bøyelig rør av plast materiale som føres inn i en vene og innover mot hjertet, slik at spissen ligger i en stor vene, nær innmunningen i høyre forkammer. Sentralt venekateter brukes først og fremst når man skal måle sentralt venetrykk og til infusjon av næringsløsninger og medikamenter som virker sterkt irriterende på karveggen i vanlige vener. Hos større barn og voksne legger man vanligvis inn sentrale venekatetre via innstikk i de store, dyptliggende venene som ligger inn under kragebenet (vena subclavia) eller på halsen (vena jugularis interna). Sentralt venekateter kan også legges inn via innstikk i overflatiske vener på arm og hals, sjeldnere via innstikk i lårvenen (vena femoralis). Komplikasjoner: Når man legger inn kateteret, spesielt ved innstikk under kragebenet, kan det av og til oppstå en rift i lungen med pneumothorax som følge. Da de store venene ligger i nær tilslutning til arteriene, kan også utilsiktet innstikk i arterier forekomme. Sentrale venekatetre medfører også en noe større infeksjonsfare enn vanlige venekanyler.» (30)

Det finnes mange typer SVK. Det kan ha ett eller flere løp.

Eksempel på ikke‐tunnelert kateter (Arrow®, polyuretan):

CVK (Arrow®, polyuretan)

Eksempel på tunnelert kateter (Hickman®, silikonkateter):

CVK (Hickman®, silikonkateter)

SVK, flerlumenkateter:
SVK med 2 eller flere lumen som er adskilt hele veien.

SVK, ikke‐tunnelert (korttidskateter):
Kateter, en tynn slange, som føres direkte gjennom brystveggen eller halsen og inn i en stor vene, og videre slik at tuppen av katetret ligger i nedre tredel av vena cava superior.

SVK, tunnelert SVK (langtidskateter): Kateter som tunneleres under huden ved innleggelse og munner ut i god avstand (10–20 cm) fra der det går inn i venen (f.eks. Hickman, Broviac og Groshong). Kateteret har en cuff like innenfor tunnelinngangen.
Cuffen er en mekanisk hindring for innvandring av mikroorganismer, gror fast i vevet og bidrar til å stabilisere kateteret. Skal fjernes av lege.

Tilkoblinger:
Utstyr som er festet til et annet utstyr. Her brukt om utstyr som er festet til SVK. Eksempelvis treveiskraner, nålefrie koblinger og infusjonssett.

Tilkoblingspunkt:
Sterile ende/tupp på kateter og tilkobling som ikke må kontamineres ved tilkobling.

Trykk‐pauseteknikk:
Støtvis injeksjon av skyllevæske i porsjoner på 1‐2 ml (også kalt pulserende teknikk). Antas å gi bedre rensing av katetrets innside.

Referanser

  1. O`Grady, N.P., et al. (2011). Guidlines for the prevention of intravascular catheter‐related infection. Clin Infect Dis 52(9):e162‐193.
  2. Folkehelseinstituttet (2017) Håndhygieneveilederen.
  3. Folkehelseinstituttet (2009). Smittevernveilederen. Basale smittevernsrutiner i helsetjenesten.
  4. Loveday, H.P., et al. (2014). epic3: national evidence‐based guidelines for preventing healthcare‐assiciated infections in NHS hospitals in England. J Hosp Infect 86 Suppl 1:S1‐70.
  5. Berthelot, P., et al. (2006). Bacterial contamination of nonsterile disposable gloves before use. Am J Infect Control 34(3):128‐130.
  6. Acoste, s., et al. (2010) Central venkateterisering. Kliniska riktlinjer och rekommendationer. Svensk Førening før Anestesi och Intensivvård: 1‐63.
  7. Marchall, Mermel et al. (2014). Strategies to prevent centrl line‐associated bloodstream infections in acute care hospitals: 2014 update. Infect Control Hosp Epidemiol 35(7): 753‐771.
  8. Schiffer, C.A., et al. (2013). Central venous Catheter care for the pasient with cancer: American Society of Clinical Oncology clinical practice guideline. J Clin Oncol 31(10): 1357‐1370.
  9. Frykholm P., et al. (2014). Clinical guidelines on central venous catheterisation. Swedish Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine. Acta Anaesthesiol Scand 58(5): 508‐524.
  10. Sousa, B., et al. (2015). Central venous access in oncology: ESMO Clinical Pratice Gudieline. Ann Oncol 26 Suppl 5: v152‐168l.
  11. Loughran, S.C and M. Borzatta (1995). Peripherally inserted central catheters: a report of 2506 catheter days. JPEN J Parenter Enteral Nutr 19(2): 133‐136.
  12. Li, J., et al. (2014). A randomised controlled trial comparing thr long‐term effects of peripherally inserted central catheter placement in chemotherapy pasients using B‐mode ultrasound with modified Seldinger technique versus blind puncture. Eur J Oncol Nurs 18(1): 94‐103.
  13. Timsit, J.F., et al. (2012). Randomized controlled trial of chlorhexidine dressing and highly adhesive dressing for preventing catheter‐related infections in critically ill adults. Am J Respir Crit Care Med 186(12): 1272‐1278.
  14. Safdar, N., et al. (2014). Chlorhexidine‐impregnated dressing for prevention of catheter‐related bloodstream infection: a meta‐analysis. Crit Care Med 42(7): 1703‐1713.
  15. McCarthy, C.J., et al. (2006). Air Embolism: Practical Tips for Prevention and Treatment. J Clin Med 5(11)
  16. Pellowe , c., et al. (2012). Healthcare‐associated infections: prevention and control in primary and community care. NICE guidance. From : https://www.nice.org.uk/guidance/cg139/ifp/chapter/vascular‐access‐devices
  17. Adams, s., et al. (2007). Central venous access devices: principles for nursing practice and education. ICCMU (The Intensiv Care Coordinstion and Monitoring Unit. Agency for Clinical Innovation. Australia.
  18. Hadaway, L (2012). Needleless connectors for IV catheters. AM J Nurs 112(11): 32‐44;quiz 45.
  19. Goossens, G.A. (2015). Flushing and Locking of Venous Cathreters: Available Evidence and Evidence Deficit. Nurs Res Pract 2015: 985686
  20. Green, E., et al. (2008). Managing central venous access devuces in cancer pasients: A practice guideline. Canadian Oncology Nuring Journal 18(2): 62‐70.
  21. Kuo, Y.S., et al. (2005). How often should a port‐A‐cath be flushed? Cancer Invest 23(7): 582‐585.
  22. Taxbro, K., et al. (2013). A prospective observational study on 249 subcutaneous cntral vein access ports in a Swedish county hospital. Acta Oncol 52(5): 893‐901.
  23. Pikwer, A., et al (2008). The incidence and risk of central venous catheter malpositioning: a prospective cohort study in 1619 pasients. Anaesth Intensiv Care 36(1): 30‐37.
  24. Mackline, D. (2010). Catheter Management. Seminars in Oncology Nursing 26(2): 113‐120.
  25. Ramirez, C., et al (2012). Central Venous Catheter Protective Connector Caps Reduce Intraluminal Catheter‐Related Infection. Journal of the Association for Vascular Access 17(4): 210‐213.
  26. Sweet, M.A., et al. (2012). Impact of alcohol‐impregnated port protectors and needleless neutral pressure connectors on central line‐associated bloodstream infections and contamination of blood cultures in an inpatient oncology unit. Am J Infect Control 40(10): 931‐934.
  27. Moureau, N.L. and J. Flynn (2015). Disinfection of Needleless Connector Hubs: Clinical Evidence Systematic Review. Nurs Res Pract 2015: 796762
  28. European Commission; Commission implementering decision of 8.8.2012; Brussels, 8.8.2012 C(2012) 5538 final. Side 92.
  29. Association of the Nonwoven Fabrics Industry. http://www.inda.org/
  30. Store norske leksikon, www.snl.no. Hentet 29.3.17
  31. Pasientsikkerhetsprogrammet.no. I trygge hender
  32. Pasientsikkerhetsprogrammet: Forebygging av infeksjoner ved SVK

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Elizabeth Dorph, overlege - Anne Salomonsen, hygienesykepleier - Wenche Olin, intensivsykepleier - Synnøve Hvidevold Moe, intensivsykepleier - Bjørn Tommy Eide, fagutviklingssykepleier.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/sentralt-venekateter-svk-stell-og-bruk-av-tunnelert-og-ikke-tunnelert-kateter-hos-voksne)