Det er i dag 20 funksjonsvariabler som måler ulike sider ved ulike sider av personens ressurser og funksjon. De 20 variablene skal registreres med skår på en skala fra 1–5, eventuelt 9 hvis opplysningen er vurdert som ikke relevant. Dagens delmål og samlemål ble utarbeidet/etablert i 2010.

Samlemålet inkluderer ikke de nyeste funksjonsvariablene (ivareta egen økonomi, opplevelse av trygghet og initiativevne). I 2021 vil det være et datagrunnlag på variablene som gjør det mulig å foreta analyser for å innlemme også disse i samlemålet.

Hvorfor er det utarbeidet delmål og samlemål?

Enkle gjennomsnittsberegninger av variablene gir et misvisende bilde av brukernes bistandsbehov og egner seg ikke for statistikk eller som grunnlag for planlegging i kommunen.

For å kunne lage håndterbare fremstillinger av sammenhengen mellom brukers behov, funksjon og tjenestemottak er det utarbeidet et samlemål. Samlemålet sammenfatter resultatene fra et utvalg av 15 funksjonsvariabler.

Syn og hørsel er holdt utenfor fordi variablene ikke hadde tilstrekkelig signifikans i faktoranalysene som la grunnlaget for samlemålet når dette ble utarbeidet i 2010.

Samlemålet som er utarbeidet har inndeling i tre grupper etter grad av bistandsbehov, basert på vekting fra 1-5 for 15 bistandsvariabler. De tre bistandsnivåene er:

1: noe/avgrenset behov for bistand

2: middels til stort behov for bistand

3: omfattende behov for bistand

Samlemålet skal være en indikator som sier noe om de store trekkene i behovsfordeling blant tjenestemottakere og benyttes i den nasjonale statistikken.

Beregning av samlemålet:

Trinn 1

Funksjonsvariablene deles inn i fem grupper som vist i tabellen under. Syn og hørsel er holdt utenfor fordi de er relativt svakt korrelert med de andre variablene, noe som medfører at de ikke naturlig hører inn under noen av de fem gruppene.

A. Sosial fungering

• Sosial deltakelse
• Beslutninger i dagliglivet
• Styre atferd

B. Kognitiv svikt

• Hukommelse
• Kommunikasjon

C. Ivareta egen helse

• Ivareta egen helse

D. Husholdsfunksjoner

• Skaffe seg varer og tjenester
• Alminnelig husarbeid
• Lage mat

E. Egenomsorg

• Personlig hygiene
• På- og avkledning
• Spise
• Toalett
• Bevege seg innendørs
• Bevege seg utendørs

Trinn 2

Beregning av gjennomsnittsverdier for de 5 variabelgruppene

Hver funksjonsvariabel har en skår fra 1 til 5 (kun heltall). For hvert individ beregnes en uvektet gjennomsnittsskår for variablene i hver av de 5 variabelgruppene.

Trinn 3

Omdanning til funksjonsnivåer for hver av de 5 variabelgruppene

Det gjøres så en omdanning av gjennomsnittsverdiene for hver av de 5 variabelgruppene ved følgende prosedyre (fortsatt på individnivå):

Gjennomsnittsverdier mindre eller lik 2,0 tilordnes verdien 1,5 (defineres som lite/ avgrenset bistandsbehov) større enn 2,0 og mindre eller lik 3,0 tilordnes verdien 3,0 (defineres som middels til stort bistandsbehov) større enn 3,0 tilordnes verdien 4,5 (omfattende bistandsbehov)

Trinn 4

Fra overordnet samlemål til endelige funksjonsnivågrupper

Det beregnes til slutt et uveid aritmetisk gjennomsnitt av de 5 gruppene (A, B, C, D og E) med bakgrunn i de avledede verdiene. Verdien tilordnes bistandsnivåene ”lite/ avgrenset bistandsbehov”, ”middels til stort bistandsbehov” og ”omfattende bistandsbehov” i henhold til trinn 3

Rapport om grunnlaget for beregning av samlemål og delmål 

Last ned rapporten Anbefaling fra arbeidsgruppe revidering av IPLOS samlemål (pdf) utarbeidet i 2010.

Obligatorisk å registrere for alle brukere. Angir om personen mottar rehabilitering/habilitering utenfor institusjon. (inkluderer også hverdagsrehabilitering)

Rehabilitering og mestring har fått ett større fokus, tjenestene må legge større vekt på det friske og på hva den enkelte ønsker og mestrer. Før det iverksettes permanente tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne anbefales det at rehabiliteringspotensialet vurderes. Rundskriv I-5/2017

Tjenestene som inngår i rehabilitering og habiliteringsprosessen rapporteres i tillegg. Det kan være helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand opplæring og lignende.

Definisjon av habilitering og rehabilitering jf. forskrift

Ǥ 3.Definisjon av habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål.

Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.

Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.

Endret ved forskrift 10 april 2018 nr. 556 (i kraft 1 mai 2018).

Anbefalinger for gjennomføring av rehabilitering og habilitering:

Ved oppstart: Kartlegging med funksjonsvurdering av brukerens behov, dersom dette ikke er gjort tidligere.

1. Informasjon om individuell plan og koordinator til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, dersom de ikke allerede har fått det. Hvis ønskelig meldes behovet til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. For de som har en plan og/eller koordinator, etableres kontakt med denne – forutsatt samtykke.
2. Utarbeidet en plan for tjenesten eller individuell plan med målsetting, konkrete tiltak med involvering fra ulike faggrupper avhengig av brukerens behov, og evalueringspunkter.
3. Tidfestet evalueringsmøter fortrinnsvis tverrfaglig sammen med bruker.
4. Ved avslutning av tjenesten evalueres måloppnåelse gjennom ny funksjonsvurdering som dokumenteres.

Les mer i Veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Rapporteringskrav:

1. Ja (dato) angir startdato for rehabilitering- habilitering

2. Nei (dato) angir sluttdato

• hvis personen ikke har mottatt rehabilitering- habilitering skal datofeltet på svaralternativ "nei" ikke fylles ut.

 Utdyping:

• Denne registering/rapportering omfatter den rehabilitering – habilitering der tjeneste(r) som rapporteres til KPR (IPLOS) er involvert i rehabilitering – habiliteringsprosessen.
• Rehabilitering og habilitering kan ytes til ulike brukergrupper og kan være tidsavgrensede eller av langvarig/livslang karakter

Beskrivelse:

Bruk av tekniske innretninger for lokalisering utendørs.

Dersom en person har fått tildelt lokaliseringsteknologi som kommunen følger opp skal det rapporteres.

Følgende skal ikke rapporteres som lokaliseringsteknologi:

• vedtak om tildeling digitalt tilsyn i hjemmet (varsling fra sensorer ol.).

• pasientvarslingssystem/sykesignalanlegg eller lignende signal og varslingsanlegg

Rapporteringskrav:

Utdyping:

Det skal gjøres individuelle vurderinger om den aktuelle brukeren kan og skal bruke utstyret uavhengig av bosituasjonen.

Lokaliseringsteknologi er et inngripende tiltak, som er regulert i lovverket.  (samtykke, pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6a, pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A eller helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9).

Les mer i veileder for saksbehandling side 20-21

Formålet med rapporteringen:

Det er ikke hvor mange digitale verktøy som finnes der ute, men hvor mange brukere som har fått dette som en del av sitt tjenestetilbud, også teknologi gitt forebyggende, som er ønskelig å få fram. Informasjonen brukes til å følge med på utbredelsen av velferdsteknologiske løsninger som tildeles av kommunen.

Frisklivssentralene (FLS) er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Personer som ønsker å benytte seg av dette tilbudet kan selv ta kontakt. Det kreves ikke vedtak eller henvisning, men tilbudet kan inngå i oppfølgingen til enkeltpersoner. Dette er tilbud som ikke skal rapporteres direkte fra frisklivssentralen til KPR Helse- og omsorg. 

Utdyping:

Frisklivssentralens tilbud er ikke vedtaksbaserte og frisklivssentralen kan ikke tildele noen brukere vedtaksbaserte kommunale tjenester.

Tildelingskontoret og øvrige tjenester og tilbud (herunder frisklivssentralen og annet som ikke krever vedtak) bør samhandle tett. Noen av deltakere ved frisklivssentralene kan være mottakere av vedtaksbaserte helse- og omsorgstjenester, som f. eks praktisk bistand og opplæring, helsetjenester til hjemmeboende, dagaktivitetstilbud osv., dvs. tjenester som skal rapporteres til registeret. Da har deltakerne fått kartlagt sitt behov for tjenester og tilbud av en saksbehandler.  Frisklivssentralens tilbud og andre tilbud som ikke krever vedtak, kan likevel inngå som en del av et samlet tilbud. 

Tiltakene/aktiviteten som foregår på frisklivsentralen er helsefremmende, forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak. « Frisklivssentralens tilbud er en del av de kommunale lærings- og mestringstilbudene og rehabiliteringstjenesten. Kommunen skal legge til rette for at frisklivsentralen har relevante og effektive verktøy for dokumentasjon, journalføring, rapportering og meldingsutveksling. Frisklivsentralen skal sikre nødvendig dokumentasjon av aktiviteter og resultater og bør ha fortløpende dialog med og rapportering til kommunens ledelse». (Veileder for kommunale frisklivssentraler kap. 5.9).

Alt personell som jobber på en frisklivssentral anses som helsepersonell. De er omfattet av helsepersonelloven, og har dermed journalføringsplikt.

Tilbud som den enkelte får i Frisklivssentralen kan dokumenteres i kommunens elektroniske pasientjournal, uten kopling mot opplysninger som har krav til innrapportering til registeret.

Det fremkommer av «Veileder for kommunale frisklivssentraler» at: «Registrering og evaluering er avgjørende for kvalitetssikring og videre utvikling av tilbudet ved frisklivssentralen. Dokumentasjonsarbeid synliggjør hvem som benytter tilbudet og er viktig for å vurdere effekt av tiltak på kort og lang sikt». Anbefalte kvalitetsindikatorer for dokumentasjon av drift og tilbud fremkommer i kap. 5.10.

Kommunenes frisklivtilbud rapporteres til KOSTRA og hvert 3.år er det en utvidet rapportering.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er under utvikling, og det er foreløpig ikke vurdert om eller hvilke opplysninger som da eventuelt skal rapporteres direkte fra Friskliv til KPR.