Forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk til eldre

Logo Omsorgsbiblioteket

Hensikten med oppsummeringen er å dokumentere og gjøre forsknings- og utviklingsarbeider om forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk til eldre lettere tilgjengelig. Mange kommuner har etterlyst dette, blant annet kunnskap om besøkenes effekt og betydning. Oppsummeringen søker å imøtekomme dette ønsket. Kommunene har også ønsket oversikt over veilednings- og opplæringsmateriell på dette feltet.

En oppsummering av kunnskap

Under følger et sammendrag av oppsummeringen. Klikk her for å lese hele (pdf)

Sammendrag på nordsamisk Sammendrag på engelsk

ØKENDE UTBREDELSE, MEN IKKE LOVPLIKTIG FOR KOMMUNENE

Forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk har de siste ti årene fått økende utbredelse i Norge. Myndighetene sendte i 2016 ut et rundskriv, og i 2017 en veileder, for å stimulere kommunene til å etablere tilbudet. Tilbudet er ikke lovpliktig for kommunene, slik det er i Danmark.

UKLAR EFFEKT AV BESØKENE, MEN POSITIVE TILBAKEMELDINGER FRA MOTTAKERE OG KOMMUNER

Forskning fra land med lignende tilbud viser varierende effekt av besøkene når det gjelder målbare sider ved mottakernes funksjon, helsetilstand, egenopplevd livskvalitet, falltendens, sykehusinnleggelser, behov for sykehjem, tidspunkt for død og offentlige kostnader. Metodologiske ulikheter, ulikheter i besøkenes innhold og ulikheter i helsesystemer gjør det vanskelig å konkludere entydig med hensyn til slike effekter. Kvalitative studier fra Norden viser at mottakerne hadde vage forventninger før besøket. I ettertid gav de imidlertid uttrykk for at de fikk nyttig informasjon om hvordan de kan bevare god helse og mestre hverdagen i alderdommen. Besøket gav dem i tillegg økt trygghet gjennom å ha fått en kontaktperson i kommunen å henvende seg til ved framtidige behov. De fleste kommunene med tilbudet gir uttrykk for positiv nytteverdi.

KJERNEPUNKTER FOR Å LYKKES

I Norge er det etter 2012 skrevet mange faglige utrednings- og utviklingsarbeider om innhold og metodikk for besøkene. De trekker fram at for å lykkes med tilbudet bør kommunene 

  • forankre tilbudet både i politisk og faglig ledelse
  • plassere tilbudet nært til kommunens øvrige forebyggende og hjemmebaserte tjenester, og samarbeide med fastlegene 
  • være bevisst formål, innhold og målgruppe for besøkene 
  • rekruttere ansatte med relevant kompetanse og personlig egnethet 
  • skape riktige forventninger blant de eldre i forkant ved å informere om besøkene
  • sende ut tilbud om besøk på oppsatt tidspunkt, der de eldre aktivt må avbestille eller takke nei dersom de ikke ønsker besøket  
  • skape en trygg og tillitsfull atmosfære under besøket og unngå at skriftlige registreringer forstyrrer samtalen. Utarbeidet samtaleguide bør «sitte i ryggraden» og skreddersys i møte med den enkelte eldres behov. 
  • oppsummere besøket på slutten av samtalen og avklare om det er behov for oppfølgende besøk eller henvisning til andre. Oppgi kontaktinformasjon til besøkeren og kommunen slik at den eldre kan ta kontakt ved behov. 
  • evaluere tilbudet og bruke statistikk og erfaringer fra besøkene i kommunens folkehelsearbeid og eldreomsorg

DET TRENGS MER KUNNSKAP OM

  • besøkenes helseeffekter og effekter på offentlig økonomi i Norge
  • hvilke elementer i hjemmebesøkene som er særlig virksomme
  • hvordan tilbudet kan videreutvikles i samspill og arbeidsdeling med frivillig sektor, fastlegene og kommunale satsninger som folkehelsearbeid, frisklivs- og mestringssentre, demensteam, velferdsteknologiteam og hverdagsrehabiliteringsteam
  • alternative forebyggende og helsefremmende tilbud til eldre, som blant annet temabaserte gruppemøter for eldre
(http://www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/forebyggende-og-helsefremmende-hjemmebesok-til-eldre%281%29)