BMJ-logo

Diabetes type 1 er en livsvarig tilstand som kan føre til alvorlige helseproblemer. Med behandling og en sunn livsstil kan de fleste leve et normalt liv.

Det finnes to hovedformer for diabetes, type 1 og type 2. Type 1 kommer oftest ganske brått når du er barn eller tenåring. Type 2 kommer vanligvis gradvis på grunn av inaktivitet og overvekt. Den rammer oftest folk over 40 år, men kan oppstå allerede fra tenårene.

Denne informasjonen handler om diabetes type 1.

Hva er diabetes type 1?

Alle mennesker trenger hormonet insulin for å holde blodsukkeret (glukose) på et normalt nivå. Insulinet må til for å forflytte sukkeret fra blodet inn i cellene. Cellene i kroppen trenger sukker som drivstoff for å lage energi.

 Ved diabetes type 1 lager kroppen for lite insulin eller ikke noe insulin i det hele tatt, og kroppen må derfor få tilført hormonet gjennom injeksjoner eller ved hjelp av en insulinpumpe.

Diabetes type 1 er som oftest en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens immunforsvar angriper celler i egen kropp. Cellene som blir ødelagt i dette tilfellet, er de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Årsaken er ikke fullt ut kjent. Det er trolig en arvelig sårbarhet, og sykdommen kan utløses av virusinfeksjoner.

Symptomer

Ved diabetes type 1 kommer symptomene oftest ganske brått. Du kan gå fra å være helt frisk til livstruende syk på dager eller uker.

Symptomene er:

  • Hyppig vannlating
  • Tørste
  • Sultfølelse og tretthet
  • Vekttap
  • Svekking av synet

Merker du disse symptomene hos barnet ditt eller deg selv må du kontakte lege straks. Hos legen vil det bli gjort måling av blodsukkeret.

Ketoacidose

Dersom man av en eller annen grunn ikke tar insulin, vil diabetes type 1 pasienter utvikle en tilstand som heter ketoacidose. Det betyr at blodet blir livstruende surt. Symptomer på dette er magesmerter, kvalme og oppkast, slapphet og nedsatt bevissthet. Nedsatt bevissthet kan være alt fra sløvhet til full bevisstløshet. Dette er alvorlige symptomer, og merker du dette hos en venn med diabetes 1, må du ringe etter medisinsk hjelp øyeblikkelig.

Behandling

Det finnes ingen behandling for diabetes type 1 som kan gjøre deg helt frisk, men ved hjelp av insulinbehandling og en sunn livsstil kan blodsukkeret holde seg på et normalt nivå. Blodsukkernivået må sjekkes regelmessig gjennom dagen.

Insulinbehandling

Insulinet som brukes som legemiddel, lages i et laboratorium og etterligner virkningen av kroppens eget insulin.

Du kan ikke ta insulin i tablettform fordi hormonet blir ødelagt av magesyren. Legemiddelet må tas som en injeksjon med sprøyte eller ved hjelp av en insulinpumpe.

Det finnes spesielle penner som gjør det lett å ta insulin i riktige doser. Nålene er også svært tynne, så det gjør ikke så vondt. Du vil trolig raskt venne deg til det.

Insulin kommer i både hurtigvirkende og langtidsvirkende former. Hvilke varianter som er best for deg, avhenger av hvordan du reagerer på legemiddelet. Mange tar korttidsvirkende insulin like før de spiser og en injeksjon med langtidsvirkende insulin 1 til 2 ganger daglig. En lege eller diabetessykepleier vil hjelpe deg med å finne de riktige preparatene og dosene.

Det kan ta litt tid å få tilpasset medisineringen til livsstilen til deg selv eller barnet ditt. Den største utfordringen kan være å finne balansen mellom insulindosen, matinntak og fysisk aktivitet.

Du må også lære hvordan stress, sykdom og alkohol påvirker insulinbehovet. Hormonforandringer under pubertet og graviditet vil også påvirke hvilke doser du trenger. Dette er faser der du må være ekstra vaktsom.

Dersom du tar for mye insulin, kan du få hypoglykemi. Det vil si at blodsukkeret blir for lavt. Symptomene ved hypoglykemi går gjerne under navnet "føling". Hypoglykemi kan være svært farlig, men de fleste får varselsymptomer før tilstanden blir livstruende. Du kan bli sulten eller få skjelvinger, begynne å svette, få rask puls og oppleve uro. Du kan også få humørsvingninger og bli aggressiv. Hvis tilstanden utvikler seg, kan du bli sløv, tape bevisstheten og til slutt gå inn i koma. Et visst blodsukkernivå er helt nødvendig, og hvis det blir for lavt, kan det skade hjernen.

Dersom du ikke tar nok insulin, kan du på den annen side få for høyt blodsukker (hyperglykemi) og i verste fall ketoacidose som er beskrevet ovenfor.

Noen trenger strengt regulerte programmer for å få orden på blodsukkeret sitt. Intensiv behandling kan være nødvendig for å forhindre komplikasjonene – det vil si skadevirkningene på kroppen – ved diabetes. Mulige komplikasjoner er hjertesykdom, nyresykdom, øyesykdom og sår på føttene.

Diabetes kan også behandles ved hjelp av en insulinpumpe. Dette er et lite apparat som pumper en konstant mengde hurtigvirkende insulin inn i kroppen din gjennom en spesiell slange og nål. Apparatet er på størrelse med en kortstokk. Det kan passe i lommen eller henges i beltet. Hvis du bruker en slik pumpe, må du alltid ha den på deg. Du kan også koble den fra i korte perioder når du for eksempel svømmer, har sex, dusjer eller skifter klær.

Noen får bedre styring på blodsukkeret med en pumpe enn med injeksjoner. En pumpe kan også gjøre livet lettere fordi du ikke trenger å tenke på injeksjoner hele tiden. Det er imidlertid også noen ulemper. Dersom slangen som insulinet pumpes gjennom, går tett, får du for lite insulin. Dette kan være svært farlig hvis du ikke oppdager det. Blodsukkeret vil bli altfor høyt. Innstikkstedet for nålen er også mer utsatt for bakterieinfeksjoner.

Opplæringsprogrammer

Det er mye å lære når du har fått diagnosen diabetes type 1. På sykehuset vil de tilby opplæring:

  • Å måle blodsukkeret riktig, og hvorfor dette er viktig.
  • Å sette insulin på riktig måte
  • Problemløsning
  • Å takle sosiale problemer som dukker opp
  • Å snakke med andre om sykdommen

Sunt kosthold

Kostholdet spiller en viktig rolle i hvor i hvor godt man klarer å kontrollere blodsukkernivået, men det finnes ikke en standarddiett som alle må følge. Å spise regelmessige måltider er svært viktig for å holde blodsukkeret stabilt.

I følge Helsedirektoratets kostholdsråd bør et sunt kosthold inneholde disse matvarene:  

  • Rikelig med grønnsaker
  • Daglig inntak av bær og frukt
  • Rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)
  • Fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner
  • Fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvare framfor farse-produkter
  • Magre meieriprodukter
  • Matoljer (som olivenolje og rapsolje), og myke/flytende margariner (med mye umettet fett), nøtter og kjerner som fettkilder
  • Begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose (maksimalt ca 10 energiprosent; 50-70 g eller 25-35 sukkerbiter per dag), og moderat bruk av energifrie søtstoffer
  • Begrenset mengde salt

Snakk med legen din slik at du får riktig hjelp til å sette opp en kostholdsplan som er riktig for deg. Mange kan ha god nytte av veiledning i samarbeid med ernæringsfysiolog med spesialkompetanse i diabetes. Ofte vil ernæringsfysiologen ta utgangspunkt i dine matvaner og tilpasse insulindosen etter hva du faktisk spiser.

Fysisk aktivitet

Å holde seg i god fysisk form har mange fordeler for personer med diabetes type 1.

Du kan få råd hos legen din om hva slags trening som passer best for deg. Du vil sannsynligvis anbefales å holde deg aktiv de fleste dagene, men ofte er det nok å gå en tur på 30 minutter om dagen. Har du ikke har vært fysisk aktiv tidligere, bør du begynne forsiktig og så øke etter hvert.

Både voksne og barn kan trenge mindre insulin før de trener, i tillegg til å kontrollere blodsukkeret før og etter treningen. Noen spiser en matbit før treningsøkten. Be gjerne om råd fra legen din om dette.

Prognose

Mange lever et tilnærmet normalt liv med diabetes type 1, men øynene, nyrene, føttene og hjertet kan rammes av sykdom som følge av diabetes. Dette skjer fordi for høyt blodsukker skader blodårene.  

Det viktigste du kan gjøre for å forebygge senskader og holde blodsukkeret på et normalt nivå, er å spiser sunt, trene regelmessig og gå til avtalte kontroller hos lege.

Bilkjøring

Du og legen din må snakke om dine muligheter for å kjøre bil. Det kan i visse tilfeller være trafikkfarlig å kjøre bil med diabetes.

Helsekrav til førerkortgruppe 1 er oppfylt dersom bilføreren

  • Ikke har hatt mer enn ett anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre i løpet av de siste 12 månedene
  • Har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre og
  • Følger legens anbefalinger, herunder anbefaling om egenmåling av blodsukker i forbindelse med føring av motorvogn.

 Skal du fornye et vanlig førerkort klasse B og ikke har hatt hjernefunksjonsforstyrrelser siden førerkortet sist ble fornyet eller utstedt, kan fastlegen lage en slik attest.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/diabetes-type-1)