BMJ-logo

Dyp venetrombose (DVT) er blodpropp i en av kroppens dype vener. Dersom deler av proppen løsner og føres med blodstrømmen til lungene, kan det være livstruende. Legemidler kan forebygge dette og forhindre nye blodpropper.

Hva er dyp venetrombose?

Når en blodpropp dannes i en dyp vene kalles det dyp venetrombose (DVT). Venene er de blodårene som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Dype vener finnes lenger inn i kroppen enn overfladiske vener, som finnes rett under huden. Denne tilstanden oppstår oftest i leggene, men blodproppen kan også sitte over kneet. Blodpropper som er over kneet er de mest alvorlige fordi de har lettere for å løsne og bringes videre til lungene. Blodpropp i lungene heter lungeemboli, og det kan være en farlig tilstand.

Symptomer

DVT gir oftest ensidig hevelse og smerter i leggen eller låret og det oppstår helt av seg selv. Huden kan bli litt rød og varm, men de færreste merker ikke noe til dette.

Dersom en blodpropp løsner og setter seg fast i lungene, får man tung pust, rask puls og/eller brystsmerter og i alvorlige tilfeller hoster du opp blod og blir i svært dårlig form. Lungeemboli gir ikke alltid sterke symptomer, og derfor kan det være vanskelig å oppdage denne komplikasjonen.

Det er viktig å gå til legen ved mistanke om blodpropp. Utredning kan omfatte blodprøver, ultralyd og røntgen, og CT (computertomografi) av lungene hvis legene mistenker lungeemboli. DVT kan skyldes en annen medisinsk tilstand og er det er mistanke om en bakenforliggende årsak, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser.

Behandling

Blodfortynnende legemidler, koagulasjonshemmere, kan løse opp blodproppen og forhindre ny blodproppdannelse. Spesialstrømper som kalles kompresjonsstrømper kan muligens forebygge blodpropper.

Legemiddelbehandling for DVT

Den vanligste akuttbehandlingen ved DVT i Norge er blodfortynnende legemidler. Dette er legemidler som skal:

  • Forebygge og løse opp blodproppen
  • Forhindre at blodproppen utvikler seg til lungeemboli
  • Redusere sjansene for tilbakefall

Herparin og warfarin er blant de vanligste legemidlene som blir brukt i behandling mot blodpropp. Det er imidlertid kommet en rekke nye legemidler på markedet som behandlende lege vil vurdere som mulige alternativer.  

Noen blodfortynnende må gis på sykehus, enten i form av injeksjoner eller som intravenøs behandling. Ofte kan det være nok med en behandling på sykehus, hvor du får opplæring i hvordan du kan gjøre det hjemme. Noen trenger imidlertid hjelp av en hjemmesykepleier etter utskrivelse.

Et vanlig behandlingsforløp er ofte injeksjonsbehandling eller behandling intravenøst på sykehus, etterfulgt av injeksjonsbehandling hjemme i ca 4-7 dager. Du starter omtrent samtidig med blodfortynnende tabletter som du må ta i minst tre måneder.  

Andre årsaker til sykehusinnleggelse kan være at du har:

  • Stor hevelse og smerter
  • Ikke mulighet til å sette injeksjonene hjemme
  • Andre sykdommer som krever at du følges opp av sykehuspersonell når du starter med blodfortynnende. Eksempler på dette kan være at du nylig har hatt slag eller har en leversykdom.

Blodfortynnende kan gi uønskede blødninger, som for eksempel at man får lettere blåmerker, blør neseblod og det kan komme blod i urinen eller i avføringen. Opplever du unormale blødninger må du kontakte lege straks.  

Legen kan da regulere behandlingen eller gi deg legemidler som stopper blødningen.

Bruker du warfarin, er det noen forhåndsregler du må ta. Det er for eksempel viktig å vite at bruk av andre legemidler, alkohol og noen matvaresorter påvirker effekten av warfarin. Du må også ta regelmessige blodprøver for å være sikker på at du buker riktig dose.

Gravide skal ikke bruke warfarin, og det vanligste alternativet for gravide er heparin. Planlegger du å amme, finnes det en type heparin som er trygg å bruke.  

Elastiske kompresjonsstrømper

Noen får hevelser, sår i huden eller vevsskader etter å ha hatt DVT. Dette kalles posttrombotisk syndrom. Elastiske støttestrømper kan forebygge disse problemene. Kompresjonsstrømpene brukes på dagtid og kan kjøpes på apoteket eller hos bandasjist. Det er viktig at kompresjonsstrømpene er i riktige størrelse.

Fysisk aktivitet

Gåturer anbefales som god trening for personer med DVT. Gange kan bidra til å redusere DVT-symptomene og problemer forårsaket av posttrombotisk syndrom.    

DVT og lange flyreiser

Det finnes noe forskning som viser at langdistansereiser øker risikoen for blodpropp. Dette er fordi du sitter stille over lengre tid. Dersom du er i risikogruppen for å få DVT anbefales det å strekke på beina og gå litt i midtgangen under reisen dersom den varer i over fire timer. Noen må ta legemidler eller bruke støttestrømper for å forbygge DVT når de skal på lange flyreiser. Noen leger anbefaler at du er forsiktig med alkohol og lar være å bruke innsovningstabletter under reisen.

Prognose

Prognosen er delvis avhengig av hvor blodproppen sitter. Blodpropper som sitter over kneet er farligere enn de som sitter under. Sitter blodproppen under kneet er det viktig med oppfølging hos lege uken etter diagnosen for å sjekke om blodproppen har spredt seg over knenivå.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/dyp-venetrombose)