Jernmangelanemi

Har du for lite jern i kroppen, kan du utvikle jernmangelanemi. Vanlige symptomer er tretthet, svimmelhet og tung pust ved anstrengelse. Behandling med jerntabletter gir ofte bedring i løpet av kort tid.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 20. desember 2023 | Sist oppdatert 20. desember 2023

Hva er jernmangelanemi?

Ved anemi mangler blodet røde blodlegemer (blodceller). Disse cellene frakter oksygen fra lungene til cellene rundt i kroppen. Har du for få røde blodceller, vil mange av kroppens vev og organer ikke fungere optimalt. Dette kan gjør deg fortere sliten, blek og lettere andpusten.

Det finnes mange årsaker til anemi. Den vanligste årsaken er jernmangel.

Jern er et mineral som kroppen trenger for å produsere hemoglobin, et protein som transporterer oksygen i røde blodlegemer. Hvis du har for lite jern til hemoglobindannelsen, vil antallet røde blodlegemer falle, og blodet kan ikke frakte oksygen så effektivt som det burde.

Kroppen får normalt nok jern i det du spiser og drikker, samt fra gjenvinning av gamle røde blodlegemer. Men enkelte forhold kan gjøre at jerntilførselen blir for lav, noe som fører til anemi.

De vanligste årsakene til jernmangelanemi er:

  • Blodtap. Når du mister blod, mister du også jern. Du kan utvikle anemi etter plutselig blodtap (for eksempel fra en skade eller etter kirurgiske inngrep) eller mer gradvis (for eksempel fra et langsomt blødende magesår). Kvinner som har kraftig menstruasjon har økt risiko for å få anemi.
  • For lite jern i kosten. Spiser du ikke mat med nok jerninnhold kan du utvikle anemi. Gode kilder til jern er kjøtt, egg, bønner, linser, nøtter, tørket frukt, samt jern-beriket korn og brød. Veganere, som ikke spiser noe kjøtt eller animalske produkter, har større risiko for å bli blodfattige. Det samme gjelder gravide kvinner, som kan få for lite jern til å holde tritt med økende blodvolum og behovet til det voksende fosteret. Mange kvinner trenger også mer jern når de ammer, og svært premature barn som drikker morsmelk blir også anbefalt jerntilskudd.
  • Dårlig absorpsjon av jern i kroppen. Under fordøyelsen vil jern fra maten du spiser absorberes i tynntarmen og gå over i blodet. Dersom du har fjernet deler av tynntarmen, kan jernopptaket i tarmen bli dårligere. Enkelte sykdommer som for eksempel Crohns sykdom og cøliaki kan forstyrre absorpsjon av jern og andre næringsstoffer. Visse legemidler kan også hindre jernopptak, slik som syrenøytraliserende og andre legemidler som reduserer magesyre. Du trenger magesyre for å omdanne vanlig jern til en form som lett absorberes av tynntarmen.

Symptomer på jernmangelanemi

Jernmangelanemi kan forårsake et bredt spekter av symptomer, som for eksempel:

  • Tretthet
  • Kortpustethet ved anstrengelse
  • Svimmelhet og ørhet
  • Blek hudfarge
  • Sår tunge
  • Uvanlig sug etter stoffer som ikke er mat, for eksempel jord, is, maling eller leire. Dette kalles pica-syndromet
  • Tynne negler som kan begynne å bøye seg oppover i kantene (skjenegler)
  • Dårlig muskelytelse (du kan for eksempel ikke være i stand til å trene så lenge som vanlig)
  • Restless legs. Dette betyr at du har en uimotståelig trang til å bevege beina for å avlede oppmerksomheten fra ubehagelige følelser som kløe og liknende.

Det kan imidlertid hende du ikke har noen åpenbare symptomer hvis anemien er mild eller utvikler seg langsomt.

For å finne ut om du har jernmangelanemi, vil legen ta en blodprøve og gjøre flere tester. Laboratoriet vil gi svar på størrelsen, fargen, og antallet røde blodceller og hvor mange nye celler som dannes. Legen vil også måle hemoglobinnivået, og hvor mye jern som er i blodet og lagret i kroppen.

Det kan også bli tatt tester for å finne årsaken til jernmangel. Legen kan for eksempel undersøke om det er skjult blod i avføringen og vurdere om det er nødvendig med undersøkelser i øvre eller nedre del av tarmen. Det kan også være behov å sjekke fordøyelsessystemet for å utelukke muligheten for magesår eller kreft.

Behandling av jernmangelanemi

Den vanligste behandlingen mot jernmangelanemi er å ta jerntabletter. Dette stimulerer kroppen til å produsere flere røde blodlegemer. Nye blodlegemer dannes raskt, og de fleste pasienter føler seg bedre etter en ukes tid.

Hemoglobinnivået vil vanligvis gå tilbake til normalverdier i løpet av to til fire måneder, men det anbefales vanligvis å ta jerntabletter ytterligere tre til seks måneder for å fylle opp kroppens jernlagre. For noen, som for eksempel veganere og kvinner med kraftig menstruasjon, kan det være nødvendig å ta jerntilskudd over lengre tid.

Jerntabletter bør helst tas på tom mage. Årsaken er at mange drikke- og matvarer, som for eksempel te, kaffe, vin og mat rik på kalsium eller fiber, kan hemme jernabsorpsjonen. Noen legemidler, som syrenøytraliserende (antacida) og enkelte antibiotika, kan også hemme jernopptaket.

Vitamin C derimot hjelper kroppen med å omdanne jern slik at det suges opp lettere opp i tarmen, og mange velger derfor å ta jerntabletter sammen med appelsinjuice eller vitamin C-tilskudd.

Vanlig bivirkninger av jerntabletter er urolig mage eller forstoppelse. Det er vanlig at avføringen blir svært mørk.

Hvis jerntablettene irriterer slimhinnen i magesekken, kan du ta dem med mat. Du kan også prøve en annen type jerntablett eller en jernmikstur. Noen tar jerntabletter annen hver dag på grunn av bivirkninger. Nye studier viser at effekten kan være like god som daglig dosering.

Ved manglende bedring eller hvis jerntapet er alvorlig og forverrer seg, kan du få jerninjeksjoner i stedet for tabletter. Jerninjeksjoner kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner. Ved svært alvorlig anemi vil man behandles på sykehus med blodoverføring.

Dersom en underliggende sykdom forårsaker jernmangelanemi, vil man trenge behandling for denne også.

Prognose

Med behandling blir de fleste friske etter kort tid. Ikke alle blir bedre av daglig inntak av jerntabletter. Ny forskning anbefaler inntak annen hver dag. Ved manglende effekt kan man vurdere jerninjeksjoner. I de aller alvorligste tilfellene må man behandles med blodoverføring på sykehus.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.