Skriv ut artikkel|Åpne som pdf

ADHD: hva er det?

Omsorg for barn med ADHD kan være en belastning for foreldre og søsken. ADHD kan forårsake problemer hjemme og på skolen. Dersom barnet ditt har ADHD, er det viktig å få riktig diagnose. Det finnes behandling som kan være til hjelp.

Utgiver: BMJ Group
Sist oppdatert: 03.10.2014

Vi har sett på den beste og mest oppdaterte forskningen. Du kan bruke informasjonen her til å snakke med legen din og bestemme hvilke behandlinger som er den beste for deg.

Legemidler er her oppgitt med det vitenskapelige navnet på innholdsstoffet i preparatet og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere. Snakk med legen din hvis du har spørsmål om navn på legemidler.

 

Hva er ADHD?

ADHD står for ”Attention Deficit Hyperactivity Disorder”. Barn med ADHD synes ofte det er vanskelig å konsentrere seg. De er svært aktive, og handler ofte uten å tenke seg om.

Alle barn kan være vanskelige til tider. Men det betyr ikke at de har ADHD. Barn med ADHD opptrer på en måte som kan gi alvorlige vansker hjemme og på skolen, mesteparten av tiden. Det er ikke av vond vilje. ADHD er en medisinsk tilstand.

Legene tror at barn med ADHD har en hjerne som fungerer noe annerledes enn hjernen hos andre barn. Hjernen bruker signalstoffer kalt nevrotransmittere til å overføre meldinger mellom hjerneceller. Barn med ADHD kan ha mindre av to typer nevrotransmittere: dopamin og noradrenalin. Disse signalstoffene påvirker hvordan vi
håndterer informasjon fra verden rundt oss.Et barn med ADHD er ute av stand til å bearbeide informasjon på samme måte som andre barn.

Hos et barn med ADHD:

  • synes omverdenen å haste forbi som en flom av støy og bilder.
  • har de problemer med å velge ut hva som er viktig, og blir lettere forvirret.
  • finner de det umulig å organisere daglige oppgaver, og å konsentrere seg om bare én aktivitet.

ADHD er ingens feil. Ingenting du eller barnet ditt har gjort er noen årsak. Verken for mye tv, for mye sukker, eller dårlig skolegang forårsaker ADHD. Ingen vet nøyaktig hva som er årsak til ADHD. Sannsynligvis er det snakk om en kombinasjon av årsaker.

Du kan ha lagt merke til at ADHD blir kalt forskjellige ting. Legene pleide å kalle tilstanden for oppmerksomhetssvikt eller hyperaktivitet. Nå bruker de fleste leger navnet ADHD. Men noen leger bruker fortsatt de gamle navnene. Du kan også se ADHD bli kalt hyperkinetisk forstyrrelse, eller ADD.

Hvordan kan jeg vite om barnet mitt har det?

De viktigste symptomene på ADHD er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og høy grad av impulsivitet. Her er noen eksempler på denne type atferd.

Konsentrasjonsvansker

Uoppmerksomme barn blir lett distrahert, går fra en aktivitet til en annen, og kjeder seg lett. De har problemer med å lytte når man snakker til dem, og synes det er svært vanskelig å konsentrere seg. Lekser kan oppleves svært slitsomt, og barna kan virke rotete og glemsomme.

Hyperaktivitet

Hyperaktive barn synes det er nesten umulig å sitte stille. De kan vri seg i stolen, fikle med ting og reise seg hele tiden. Det virker som de aldri går tom for energi. De løper omkring og snakker hele tiden. Etterhvert som barna blir eldre, vil de ofte i mindre grad oppføre seg på denne måten. Men selv voksne med ADHD blir fort rastløse.

Impulsivitet

Impulsive barn stopper ikke opp og tenker før de gjør noe. De kan virke svært utålmodige, og stadig forstyrre andre. De kan komme opp i vanskelige situasjoner på skolen fordi de snakker uten at det er deres tur, roter omkring, og rører ting de ikke skulle. De kan være utsatte for uhell, og velte ting eller gjøre noe som er farlig, for eksempel å løpe tvers over veien uten å se seg for.

Noen barn med ADHD har alle disse symptomene, mens andre igjen er mest uoppmerksomme, eller mest hyperaktive og impulsive.

Hvis du bekymrer deg fordi barnet ditt opptrer på denne måten mesteparten av tiden, så snakk med fastlegen eller barnets lærer. De kan hjelpe deg med å få barnet henvist til spesialist, vanligvis en barnepsykiater eller psykolog. Dessverre er det ofte venteliste, så dette kan ta en stund. Det kan hjelpe å føre en dagbok med oversikt over barnets atferd, som du viser til fastlegen eller spesialisten.

Hvordan diagnostiserer legene ADHD?

Det fins ingen hjernescanning eller annen test som kan påvise at et barn har ADHD.

Legene er svært forsiktige med å sette en ADHD-diagnose. Feil diagnose kan være skadelig fordi barnet kan få behandling det ikke trenger. Diagnostisering av ADHD kan derfor ta noe tid. Spesialisten vil sjekke om kriteriene for ADHD er oppfylt.

Dette betyr:

  • Barnet må ha seks eller flere symptomer på manglende oppmerksomhet, eller seks eller flere symptomer på overaktivitet og å handle uten å tenke.
  • Symptomene må ha startet før barnet var sju år gammelt.
  • Barnet må ha hatt problemene i minst seks måneder.
  • Barnets atferd må forårsake problemer i minst to sammenhenger, for eksempel hjemme og på skolen.

Spesialisten kan be deg og barnets lærer om å fylle ut skjemaer om hvordan barnet oppfører seg. Han eller hun vil også snakke med barnet. Barnet må kanskje gå gjennom tester, for at spesialisten skal være sikker på at atferden ikke er forårsaket av noe annet, som for eksempel hørselsproblemer, epilepsi eller lærevansker. Først når spesialisten er sikker vil barnet få diagnosen ADHD.

Prognose

Livet kan være vanskelig for barn med ADHD. De havner ofte i vanskeligheter på skolen, og kan ha vansker med å få venner. Utsiktene kan bedres dramatisk med riktig behandling, og støtte. Den vanlige behandlingen for ADHD er en kombinasjon av medisin og psykoterapi. Mange barn med ADHD får helt normale liv.

Eksperter mente tidligere at barn vokste av seg ADHD når de ble tenåringer. Omkring en tredel av barna gjør det. De andre to tredelene trenger fortsatt behandling som tenåringer. Som voksne vil noen ha problemer med å konsentrere seg, kontrollere sin atferd og leve i parforhold. Mange voksne med ADHD lærer likevel å tilpasse livet sitt til disse utfordringene.

Følg opp barnets skolehverdag

Barn med ADHD kommer ofte på etterskudd med skolearbeidet, og måten de opptrer på kan gi problemer for lærerne. Det er viktig å holde kontakten med skolen, så dere sammen kan legge til rette for bedre læring.

Skolen kan vurdere om barnet trenger ekstra hjelp i klasserommet.

Skolen kan:

  • Ansette en hjelpelærer
  • Opprette spesielt tilpassede områder der barnet kan arbeide uten å bli distrahert, samtidig som det har plass til å bevege seg rundt
  • Gi barnet ditt ekstra pauser, eller læringsmidler som datamaskiner
  • Forenkle opplæringen til enkle, håndterbare trinn

Du kan spørre læreren om mer informasjon om hvordan du kan hjelpe sønnen eller datteren din. Du kan også kontakte PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i kommunen for å få råd.

Måter barnet kan hjelpe seg selv

Når barn med ADHD blir eldre, kan de lære seg selvhjelp. Her er noen muligheter du kan foreslå:

  • De kan bryte store oppgaver ned i mindre gjøremål, og belønne seg selv etterhvert som de blir ferdige med hver enkelt del.
  • De kan lage en huskeliste over hva de må gjøre hver dag. Deretter bør de krysse av hver ting av listen etterhvert som de blir ferdige med hver ting.
  • De bør gjøre lekser på et stille sted.
  • De bør gjøre én ting om gangen.
  • De bør prøve å ta regelmessige, korte pauser.
  • De kan ha med seg en notisbok og skrive ned ting de trenger å huske.
  • De kan bruke gule lapper for å minne seg om ting de må gjøre.

Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Originaltekst finnes på
http://bestpractice.bmj.com/ . Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av
kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem.

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk
Facebook-ikon Følg oss på Facebook  |  Twitter-ikon Følg oss på Twitter