Diabetes type 2 – behandling


BMJ-logo

Har du diabetes type 2, kan et sunt kosthold og livsstilsendringer være med på å holde sykdommen i sjakk. Mange trenger også legemidler for å kontrollere blodsukkeret.

Hva er diabetes type 2?

Dersom du har diabetes, har du for høyt blodsukker. Blodsukker er det samme som druesukker (glukose), en sukkertype som kroppen bruker som energikilde. Vanligvis bidrar hormonet insulin til at glukosenivået i blodet holdes nede. Insulin lages i bukspyttkjertelen. Hvis du har diabetes type 2, lager ikke kroppen din nok insulin i forhold til behovet. Insulinet fungerer heller ikke som det skal. Dette betyr at blodsukkeret stiger, og du kan bli syk. Høyt blodsukker kalles på fagspråket hyperglykemi.

 Diabetes type 2 gir økt risiko for to typer helseskade:

  • Storkarsykdom: åreforkalkning i store blodkar som øker sjansen for hjerneslag og hjerteinfarkt
  • Småkarsykdom: skade på bitte små blodårer kan føre til nedsatt syn, redusert nyrefunksjon og nedsatt følsomhet i føttene.

Behandling

Det finnes flere typer legemidler som virker forebyggende på storkarsykdom og småkarsykdom. Eksempler på dette kan være blodtrykksenkende, kolesterolsenkende og blodsukkersenkende legemidler.

Blodsukkersenkende behandling

Behandling av diabetes type 2 består i et sunt kosthold, vektreduksjon hvis du er overvektig, regelmessig mosjon og røykeslutt. Om disse tiltakene ikke er nok, vil legen anbefale en personlig tilpasset behandling med legemidler.

Tablettbehandling

  • Metformin er ofte det første legemiddelet som anbefales. Metformin gjør at kroppen utnytter insulin bedre. Til forskjell fra andre diabetesmedisiner, fører den ikke til at du går opp i vekt. Metformin kan gi uvelhet eller diaré, spesielt hvis du tar den på tom mage. Derfor bør legemiddelet tas under eller etter et måltid.
  • DPP-4 hemmere (gliptiner) reduserer glukagonnivået og øker insulinutsondringen i blodet. Da senkes også blodsukkeret. DPP-4 hemmere blir ofte gitt i kombinasjon med metformin.
  • Sulfonylurea stimulerer insulinproduksjonen og slik senkes blodsukkeret. Det finnes flere typer. I Norge brukes glimepiride, glipizid og glibenklamid. Sulfonylurea kan tas alene,sammen med metformin eller sammen med GLP-1 agonistinjeksjoner. For høy dose av sulfonylurea kan gi føling (hypoglykemi). Når man har føling blir blodsukkeret for lavt og man føler seg dårlig. Da må man få i seg sukker så raskt som mulig. Noen tåler ikke sulfonylurea og får hudutslett.
  • Glinider kan brukes i stedet for sulfonylurea og da i kombinasjon med metformin. Det er to typer som heter nateglinid og repaglinid. Du tar dem rett før måltidet. De bidrar til å kontrollere blodsukkeret. Glinider kan også gi for lavt blodsukker, men sjeldnere enn sulfonylurea. Det kan hende at du går opp i vekt når du tar glinider.
  • Alfaglukosidasehemmere som akarbose brukes noen ganger hvis du ikke kan ta andre diabetesmedisiner. Den bremser nedbrytningen av mat og noen kan gå litt ned i vekt. Dette kan bidra til å kontrollere blodsukkeret. Det kan også forårsake oppblåsthet, mye luftavgang og diaré. Du kan ta den alene eller i kombinasjon med en annen type diabetesmedisin.
  • SGLT2-hemmere (dapagliflozin, dapagliflozin-metformin, empagliflozin, kanagliflozin) hjelper nyrene til å redusere blodsukkeret. Disse legemidlene er relativt nye på markedet, så vi vet mindre om dem enn de eldre legemidlene.
  • Glitazoner (pioglitazon i Norge) brukes ikke så ofte som diabeteslegemiddel. De brukes bare hvis du enten tar metformin eller sulfonylurea. Glitazoner kan gi alvorlige bivirkninger som leverskade, hjertesvikt og økt risiko for beinbrudd.

Injeksjonsbehandling

  • Insulin – Dersom blodsukkeret er dårlig regulert til tross for livsstilsendringer og tablettbehandling, vil legen foreslå insulinbehandling. Det tas vanligvis i sprøyteform. En egen pasientbrosjyre tar for seg spørsmål rundt insulinbruk.
  • Inkretinmimetika (GLP1 agonister) er injeksjonsbehandling (exenatid, liraglutid og lixisenatid) som senker blodsukkeret ved å hjelpe kroppen til å øke insulinutskillelse i forbindelse med måltidene. Medikamentene har også andre virkninger som er med på å senke blodsukkeret. Inkretinmimetika gir noe vektreduksjon og kan tas sammen med metformin og sulfonylurea. Betennelse i bukspyttkjertelen er en sjelden bivirkning, og man bør oppsøke lege ved uvanlige sterke magesmerter.

Legemidler for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag

Diabetes type 2 øker faren for hjerteinfarkt, hjerneslag og åreforkalkning. Derfor vil mange med diabetes type to ta forebyggende legemidler. Dette kan innbefatte blodtrykkssenkende, kolesterolsenkende og blodfortynnende legemidler.

Blodtrykksenkende legemidler

De fleste med diabetes type 2 må ta blodtrykkssenkende legemidler. Det finnes mange forskjellige legemidler mot høyt blodtrykk. Noen trenger flere typer legemidler for å kontrollere blodtrykket.ACE-hemmere hindrer innsnevring av blodårene og minsker belastningen på hjertet ditt. Eksempler er kaptopril og ramipril. Alle er gode til å senke blodtrykket. ACE-hemmere kan gi bivirkninger, den vanligste er tørrhoste. Noen får for lavt blodtrykk som kan gjøre deg svimmel, gi nyreproblemer eller problemer med hjerterytmen.

Angiotensin II-reseptorantagonister virker på en lignende måte som ACE-hemmere. Eksempler er ibesartan, kandesartan og losartan. Hvis du av en eller annen grunn ikke kan ta en ACE-hemmer, kan legen skrive ut disse i stedet. De virker omtrent like godt. Den vanligste bivirkningen er svimmelhet.

Vanndrivende, eller diuretika på fagspråket, hjelper kroppen å kvitte seg med overflødig salt og vann. Eksempler er bendroflumetiazid og hydroklortiazid. Legen din kan foreslå at du tar vanndrivende sammen med andre blodtrykkssenkende midler. Diuretika kan gi økt vannlating, tørste og øke blodsukkeret.

Kalsiumblokkere utvider blodårene, noe som letter blodstrømmen. Eksempler er amlodipin, nifedipin og verapamil. Kalsiumblokkere fungerer godt til å senke blodtrykket, men de anbefales oftest som tillegg til en annen blodtrykksmedisin. Noen bivirkninger av kalsiumblokkere kan være hodepine, svimmelhet, hovne ankler, ansiktsrødme, ujevn hjerterytme og forstoppelse.

Kolesterolsenkende legemidler

Legemidler som kontrollerer kolesterolnivået, statiner, kan bidra til å redusere risikoen for hjerteinfarkt eller slag. Eksempler på statiner er atorvastatin, pravastatin og simvastatin. Hvis du har diabetes, kan de hjelpe selv om kolesterolnivået ditt i utgangspunktet ikke er høyt.

Dersom du ikke tåler statiner, kan du ta et annet kolesterolsenkende middel (fibrat). Men vi vet ikke om disse legemidlene fungerer like bra som statiner for å forebygge hjerneslag og hjerteinfarkt.

Blodfortynnende legemidler

Acetylsalisylsyre hemmer blodplatene som får blodet til å levre seg og de virker blodfortynnende. Dette kan forebygge hjerneslag og hjerteinfarkt hos folk med høy risiko. Mange med diabetes type 2 blir derfor anbefalt å ta en liten dose acetylsalisylsyre daglig.

Bivirkninger

De fleste legemidler kan gi bivirkninger. Vi vet mindre om mulige bivirkninger når det gjelder nye legemidler enn godt etablerte legemidler. På pakningsvedlegget som følger med medisinpakken listes alle mulige bivirkninger opp av juridiske årsaker. Bivirkningene er som regel milde og forbigående, men meld fra til legen din om plagsomme bivirkninger. Ofte kan du bytte til andre legemidler som passer bedre for deg.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/endokrinologi/diabetes-type-2-behandling)