Diabetes type 2: Hva er det?

BMJ Best Practice logo

Diabetes er en kronisk tilstand der kroppen ikke klarer å holde blodsukkeret nede på normalt nivå. Dette kan føre til alvorlige helseproblemer, men både livsstilsendringer og legemidler kan bidra til god helse.

Hvis du har diabetes, har du en tendens til å få for høyt blodsukker. Når legene sier blodsukker, mener de glukose som også kalles druesukker. Glukose er et lite sukkermolekyl som celler i hele kroppen bruker som energikilde. Du er altså helt avhengig av glukose, men for mye av det gjør deg imidlertid syk. Leger kaller et unormalt høyt blodsukker for hyperglykemi.

Det finnes to hovedformer for diabetes. De kalles diabetes type 1 og diabetes type 2. Type 1 kommer oftest ganske brått når du er barn eller tenåring. Type 2 kommer vanligvis gradvis og oftest hos folk som er over 40 år gamle. Tidligere ble diabetes type 2 regnet som en "gammelmannssykdom". De siste årene er denne diabetesformen blitt mer vanlig i 30-årene, 20-årene og helt ned i tenårene. Dette har sammenheng med økningen i overvekt og fedme i befolkningen. Derfor brukes ofte ordet "livsstilssykdom" om diabetes type 2.

Denne informasjonen handler om diabetes type 2 og ikke om type 1. Type 2 er i dag den klart vanligste formen for diabetes i Norge.

Blodsukkeret og kroppen

Kroppen din utvinner glukose fra maten du spiser, og dette molekylet gir deg energi. Normalt holder hormonet insulin blodsukkernivået på et stabilt nivå. Insulin lages av kroppen selv i bukspyttkjertelen. Ved diabetes type 2 lager kroppen enten for lite insulin eller så virker ikke insulinet som det skal. Kroppens celler utvikler såkalt insulinresistens. Du kan se på insulinhormonene som små nøkler som skal åpne dører inn i kroppens celler slik at blodsukkeret slipper inn og kan brukes. Ved insulinresistens skjer det noe med låsen slik at insulinnøkkelen fungerer dårligere og dårligere. Kroppens celler klarer ikke å ta opp sukkeret, og det hoper seg opp i blodet. Dette kalles på fagspråket nedsatt glukosetoleranse.

Leger måler blodsukker i enheten millimol pr. liter blod (forkortet mmol/L). De bruker ofte bare tallet, og kan for eksempel si at "blodsukkeret er 10 i dag". Nivået bør normalt være 4–10 mmol/L. Blodsukkernivået varierer altså gjennom døgnet. Det er høyere når du nettopp har spist og lavere på morgenen eller etter trening. Hvis du har diabetes, kan blodsukkeret stige til svært høye verdier.

Leger bruker en måling som heter HbA1c for å måle hvor høyt blodsukkeret ditt har vært over tid. Det er dette som kalles "langtidsblodsukker".

Hvem får diabetes?

Det er umulig å vite akkurat hvem som kommer til å få diabetes type 2, men disse faktorene gjør det mer sannsynlig:

  • Å ha en slektning med diabetes type 2. Familier med sørasiatisk (Pakistan, India, Bangladesh), afrikansk eller karibisk genetisk bakgrunn har generelt økt risiko for diabetes type 2.
  • Overvekt
  • Lite mosjon
  • Graviditet
  • Høyt blodtrykk og ugunstige nivåer av fettstoffer i blodet

Overvekt og lite mosjon er de viktigste årsakene til økningen av diabetes type 2. Det er imidlertid ikke slik at alle som får sykdommen, er overvektige og utrente.

Hva er symptomene på diabetes?

Ikke alle får symptomer på diabetes, og det første tegnet kan være en unormal blodprøve. Dersom du får nyoppstått diabetes kan du få plager som gjør at du:

  • Tisser hyppigere og mer – Dette skjer fordi sukker som skilles ut i urinen, binder vann og tar det med seg ut.
  • Tørster – Når du tisser så mye, blir du tørst.
  • Blir sulten og slapp – Ved diabetes type 2 klarer ikke kroppens celler å ta til seg blodsukkeret selv om det er mye av det i blodet. Derfor føler du deg sulten og trøtt. Engelskmenn har beskrevet sykdommen som "starvation in the midst of plenty". Dette betyr på norsk noe sånt som "sult under overflod".
  • Går ned i vekt – Fordi kroppen ikke kan bruke sukkeret i blodet, begynner den å forbrenne fett i stedet. Dessuten forsvinner sukker ut av kroppen med urinen.

Du vil bli kvitt disse symptomene når du får behandling. Hvis du ikke får riktig diagnose og behandling, vil imidlertid symptomene bli verre. Du kan da få:

  • Tåkesyn
  • Soppinfeksjon i munnen, langs fuktige hudfolder eller i skjeden hvis du er kvinne.
  • Sår som ikke gror normalt

De som unngår å oppsøke lege kan få symptomer som tyder på at blodsukkeret er blitt svært høyt:

  • Ørhet og svimmelhet
  • Kvalme
  • Forvirring og bevisstløshet

Hvordan stiller leger diagnosen diabetes?

Leger kan høre på historien din og undersøke deg. Det kan gi en mistanke om diabetes, men for å stille diagnosen sikkert må du ta en blodprøve. Det vanligste er å ta denne testen om morgenen, og at du da har fastet siden kvelden i forveien. Testen kalles da fastende blodsukker. Hvis denne testen viser et glukosenivå på 7,0 mmol/L eller høyere, har du etter legenes definisjon diabetes. For å være sikker, kan målingen gjentas. Diagnosen kan også stilles dersom blodsukkernivået er 11,1 mmol/L eller høyere på en måling som er tatt når du ikke er fastende. Det betyr at blodsukkernivået aldri skal være høyere enn dette hos helt friske mennesker.

Ved tvilstilfeller kan legene forordne en test kalt 2-timers glukosebelastning. Da møter du opp fastende og svelger en ferdiglaget sukkerdrikk. Blodsukkeret måles før og to timer etterpå. Denne testen brukes i dag mest ved diagnostisering av diabetes under graviditet.

Legen kommer sannsynligvis til å ta flere blodprøver av deg etter at diagnosen er stilt. Dette skjer for å se hvordan forskjellige organer i kroppen fungerer, for å sjekke stoffskiftet, nivåene av fettstoffer i blodet og for å utelukke at du har diabetes type 1. Du vil også måtte ta en urinprøve.

I begynnelsen kan du også bli henvist til en diabetesspesialist og/eller diabetessykepleier for videre opplæring om sykdommen og flere undersøkelser. Du må også gå til en øyelege regelmessig for å sjekke om sykdommen påvirker synet.

Prognose

Målet er å kunne leve et mest mulig normalt liv med diabetes. Du kan trenge å:

  • Endre kostholdet og være påpasselig med hva du spiser.
  • Trene regelmessig.
  • Sjekke blodsukkernivået regelmessig. Du vil få et hjemmeapparat du kan gjøre dette med.
  • Ta medisiner regelmessig.

Hvis du har hatt diabetes lenge eller sykdommen er dårlig kontrollert, får du økt risiko for hjerteinfarkt, slag, øyesykdom, nyresykdom og sår på føttene. Dette kaller legene komplikasjoner. Du trenger ikke å få slike komplikasjoner når du har diabetes. Dersom du kontrollerer blodsukkernivåene nøye, har du bedre sjanser til å holde deg frisk. Regelmessige legekontroller kan hjelpe deg.

Bilkjøring

Du og legen din må snakke om dine muligheter for å kjøre bil. Det kan i visse tilfeller være trafikkfarlig å kjøre bil med diabetes. Hvis du har diabetes, må du fylle ut en egenattest om din helsetilstand i forhold til bilkjøring. Bruker du blodsukkerregulerende legemidler, må legen din også fylle ut en attest. Har du hatt hjernefunksjonsforstyrrelser, det vil for eksempel si redusert bevissthet, på grunn av sykdommen eller medisineringen, må du i tillegg ha en attest fra en spesialist i indremedisin eller nevrologi. Skal du fornye et vanlig førerkort klasse B og ikke har hatt hjernefunksjonsforstyrrelser siden førerkortet sist ble fornyet eller utstedt, kan fastlegen lage en slik attest.

Har du eller skal søke om førerkort klasse C og D, kjøreseddel og kompetansebevis for utrykningskjøretøy, kreves det alltid en tilleggsattest fra lege, og du må søke om dispensasjon fra helsekravene for å få kjøre slike kjøretøy.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/endokrinologi/diabetes-type-2-hva-er-det)