Endometriose

Hva er endometriose?

Slimhinnen som kler innsiden av livmoren kalles endometriet. Hver måned vokser dette laget seg tykt som resultat av østrogenpåvirkning under menstruasjonssyklusen.

Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen i livmoren, vokser andre steder. De vanligste stedene er rundt eggstokkene, egglederne, utsiden av livmoren og på veggen inne i bukhulen. Endometriose kan også oppstå på endetarmen og urinblæren.

Sannsynligheten for å få endometriose øker fra puberteten og topper seg i 40-årsalderen. Etter dette synker risikoen igjen.

Endometriose reagerer på hormonsvingninger på samme måte som slimhinnen i livmoren. Endometriose-vevet vokser seg med andre ord tykkere hver måned. Deretter avstøtes deler av vevet fra stedet det vokste og begynner å blø som når vevet i livmoren gir menstruasjon.

Blodet fra disse blødningene forsvinner gradvis, men underveis kan det oppstå en betennelse som irriterer nærliggende vev og gir arr og væskefylte cyster.

En slik betennelse kan også skade egglederne eller eggstokkene. Eggstokkene er der kvinnens eggceller oppbevares, modnes og frigjøres ved eggløsning.

Eggstokkene er forbundet med egglederne som fungerer som kanaler som eggcellene beveger seg gjennom på vei til livmoren. Dersom det oppstår en betennelse på disse strukturene, kan de feste seg i hverandre og egglederne kan gå tett slik at eggcellene ikke kommer frem. Dette kan gi problemer med å bli gravid.

Symptomer

De vanligste symptomene på endometriose er smerter og vansker med å bli gravid, men ikke alle har symptomer.

Smertene er som oftest lokalisert i bekkenhulen, helt nederst i magen. Smertene kan være alt fra en vag smertefølelse til kraftige smerter. Noen har smerter hele tiden, andre får smerter bare på spesielle tidspunkter. Dette kan være under menstruasjon, når man har sex eller ved avføring.

Menstruasjonssmerter er i seg selv svært vanlig. Smerten kommer noen dager før menstruasjonen og forverres ettersom blødningen blir kraftigere. Mot slutten av menstruasjonen blir smerten lettere igjen. Endometriose kan forverre menstruasjonssmerter. Noen kan føle seg sliten og uvel, eller får problemer med å sove.

Fruktbarhetsproblemer er også vanlige. Omtrent 1 av 3 kvinner med endometriose trenger medisinsk hjelp for å bli gravide. Noen kvinner oppdager ikke at de har endometriose før de forsøker å bli gravide.  

Diagnostisering

Det eneste måten legen med sikkerhet kan si at du har endometriose er ved hjelp laparoskopi  – ofte kalt kikkhullskirurgi. Gynekologen lager da et snitt i buken og fører et instrument med et kamera slik at strukturene inne i bekkenet kan ses. En laparoskopi gir også muligheter for å behandle sykdommen mens legen er inne i buken med instrumentet.

I forkant av undersøkelsen kan det være lurt å få utført en ultralydundersøkelse for å se etter andre årsaker til symptomene.

Behandling

Dersom du kun har smerter og ingen andre symptomer, kan legen anbefale smertestillende legemidler eller hormonpreparater som p-piller.

Det finnes god forskning som viser at smertestillende legemidler kalt ikke-steroide anti-inflammatoriske midler (ofte omtalt som NSAIDs) fungerer godt ved menstruasjonssmerter. Ibuprofen og diklofenak kan kjøpes reseptfritt i lave doser på apoteket. Paracetamol kan også hjelpe. Et annet råd er varmebehandling over buken ved hjelp av en varmeflaske eller et varmt bad.

Dersom du ikke ønsker å bli gravid med det første, kan du prøve p-piller. Noen kvinner opplever at p-piller virker mot smerter forårsaket av endometriose.

P-pillene som brukes ved endometriosesmerter inneholder hormonene østrogen og progesteron. Dette er den vanligste formen for p-piller. Du kan ta én pille hver dag i tre uker og deretter en hormonfri pille (eller ingen pille) i en uke. Noen tar p-piller over lengre perioder uten pause.

P-piller kan ha bivirkninger, men som oftest er de milde. Hodepine, vektøkning, ømme bryster og humørsvingninger kan være noen av bivirkningene.

P-piller øker risikoen litt for å få blodpropp, som oftest i den ene leggen. Da blir leggen stinn og hovner opp. Slike blodpropper kan i verste fall løsne og ende opp i lungene. Dette kalles lungeemboli og er svært farlig. Risikoen er svært liten hvis du ikke er arvelig disponert eller har andre risikofaktorer for blodpropp. Slike risikofaktorer skal legen kartlegge før man skriver ut p-piller.

Hvis p-piller ikke hjelper, kan legen skrive ut medroksyprogesteron (p-sprøyte). Dette legemiddelet ligner det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Du kan ta medroksyprogesteron i pilleform eller som en injeksjon med en sprøyte. Behandlingen varer som regel i tre måneder.

Medroksyprogesteron har de samme milde bivirkningene som p-piller. I tillegg kan du få blødninger eller fullstendig bortfall av menstruasjonen. Blødningsforstyrrelsene kan vare en tid etter at du sluttet med medikamentet. Det kan også ta noen måneder før du igjen kan bli gravid. Legemiddelet gir en viss risiko for utvikling av beinskjørhet, også kalt osteoporose.

Kirurgisk behandling

Hvis du har et ønske om å få barn i nærmeste fremtid, kan kirurgisk behandling for å fjerne endometriosen være det beste alternativet. Operasjonen kan også lette på smertene.

Inngrepet utføres vanligvis ved hjelp av laparoskopi (kikkhullskirurgi).  

Alle operasjoner innebærer en viss risiko. Det er vanlig å føle sårhet i magen og kvalme etter operasjonen. Noen komplikasjoner er mer alvorlige, men også sjeldnere. Kirurgen kan komme til å skade blæren eller tarmen, det kan oppstå blødninger og infeksjoner inne i buken samt sammenvoksninger av ulike organer, såkalte adhesjoner. Adhesjoner kan gi smerter, tarmslyng og vansker med å bli gravid.

Noen kvinner får hormonbehandling etter operasjonen. Dette kan forebygge endometriosedannelse. Andre får slik behandling før operasjonen. Da er hensikten å krympe områdene med endometriose og forenkle operasjonen.

Prognose

En av tre opplever spontan bedring helt av seg selv. Uten behandling vil en av to oppleve økende plager frem til overgangsalderen, og en av tre opplever vanskeligheter med å bli gravide. Etter overgangsalderen når kvinner slutter å få menstruasjon, blir endometrioseplagene vanligvis bedre.

Endometriose kan komme tilbake etter behandling og du kan trenge legemidler eller en operasjon senere selv om behandlingen virket første gang. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.