Nakkesleng – Whiplash

Nakkeslengskade (whiplash) kjennetegnes av smertefull og stiv nakke. Noen får også hodepine og konsentrasjonsvansker. Nakkeslengskader går vanligvis over i løpet av noen dager eller uker, men plagene kan i noen tilfeller vare lenger.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 12. desember 2022 | Sist oppdatert 12. desember 2022

Hva er nakkesleng (whiplash)?

Dersom hodet ditt plutselig kastes hardt frem og tilbake, som i en piskesnert, kan du få nakkeslengskade. Denne skademekanismen kalles nakkesleng (whiplash). Nakkemusklene og ligamentene (bindevevet som holder nakkevirvlene sammen) strekkes mer enn vanlig og kan bli forstrukket.

Nakkesleng oppstår hyppigst ved bilulykker, men kan også skje ved en idrettsskade og ved slag mot nakken når du faller.

Symptomer

Ved nakkeslengskade kjennes nakken stiv og smertefull, særlig når du beveger den. Smerten vil trolig kjennes verre dagen etter skaden. Følgende symptomer kan oppstå i løpet av de to til fire første dagene etter skaden:

  • Nakkestivhet
  • Hodepine
  • Smerter i skulder eller mellom skulderbladene
  • Smerter i korsryggen
  • Konsentrasjonsvansker og irritabilitet
  • Svimmelhet, øresus, eller synsforstyrrelser. Dette bør gå raskt over. Kontakt legen din dersom de ikke gjør det.

Du bør gå tilbake til legen din igjen dersom:

  • Smertene blir verre
  • Smertene varer lengre enn fire til seks uker
  • Du kjenner nummenhet, svakhet eller prikking og stikking i arm eller hånd

Alvorlige nakkeslengskader trenger sykehusbehandling. Nakkevirvlene eller ryggmargen kan en sjelden gang bli skadet.

Behandling

Ved nakkeslengskade gjør det vondt å bøye nakken i visse retninger, men det er viktig å bøye nakken i det smertefrie området flere ganger i løpet av dagen. Det hindrer at nakken stivner til. En fysioterapeut eller lege kan gi deg råd om hvordan du bør bevege nakken, og hvilke øvelser som kan hjelpe mot nakkesmerter. Forskning viser at det er mindre sannsynlig at du får kroniske nakkeproblemer dersom du følger disse rådene. Nakkeøvelser for å holde nakken bevegelig vil sannsynligvis ha bedre effekt dersom du begynner å gjøre øvelsene med én gang etter skaden. Dette kalles tidlig mobilisering.

Forsøk å komme tilbake til vanlige rutiner så snart som mulig etter en nakkeslengskade. Dette kan også bidra til å redusere kroniske smerter og stivhet i nakken.

Er du blant de som sover på siden? Prøv å snu puta på tvers og pakke den godt inn mot nakken og hodet, slik at hodet løftes opp i vannrett stilling. Slik sover du bedre og unngår strekk i nakken.

Å hvile nakken ved å bruke en myk nakkekrage vil sannsynligvis ikke hjelpe. En undersøkelse viste at folk som brukte nakkekrage og tok to uker fri fra arbeidet hadde større sannsynlighet for vedvarende smerter, stivhet og hodepine enn de som raskt kom tilbake til sine vanlige aktiviteter.

Legemidler

Smertestillende legemidler hjelper mot nakkesmertene - særlig de første dagene etter skaden når smerten som oftest blir verre. Flere forskjellige typer medikamenter kan brukes til å behandle smerter. Paracetamol er trygt hvis du følger instruksjonene på pakken. Unngå å ta for mange tabletter. En overdose kan forårsake farlig leverskade.

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), som ibuprofen, reduserer smerte og virker også betennelsesdempende. Du kan få milde bivirkninger av NSAIDs, som magesmerter og diaré. Bruker du NSAIDs over lang tid kan det gi magesår og mage-/tarmblødninger.

Det finnes sterkere smertestillende som legen kan forskrive til korttidsbruk, men disse er også avhengighetsdannende og kan gi abstinenssymptomer når du slutter å ta dem etter lang tids bruk.

Prognose

Smerte og stivhet etter nakkeslengskader går vanligvis over i løpet av noen dager eller uker. I noen tilfeller varer plagene lenger. Opptil 2 av 5 personer har fremdeles noen symptomer 15 år etter skaden. Ved langvarige plager bør du oppsøke lege igjen.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.