Ryggsmerter - Lumbago

Denne brosjyren handler om kortvarige ryggsmerter (lumbago).

Hva er lumbago?

Lumbago kjennetegnes av smerter og ubehag i korsryggen (lumbago. ), men det er sjelden alvorlig og går vanligvis over av seg selv i løpet av et noen uker. Det er ofte vanskelig å vite årsaken til smertene, men de kan for eksempel skyldes:

• En forstrekning av ryggmusklene, som for eksempel etter tunge løft.
• Dårlige stillinger, som for eksempel etter å ha sittet eller stått i en positur som belaster musklene rundt ryggraden.
• Slitasje/artrose på ryggvirvlene. Dette oppstår gjerne når vi blir eldre.
• Skade på mellomvirvelskivene – skivebukning eller prolaps. Prolaps betyr at en mellomvirvelskive sprekker og kjernen tyter ut.

Selv om det er vanskelig å vite nøyaktig årsak til ryggsmertene, finnes det noen risikofaktorer. Arbeidstakere som løfter eller sitter mye stille, har høyere risiko for å få ryggsmerter enn andre. Det gjelder for eksempel langdistansesjåfører. Overvekt kan også være en risikofaktor.

Ved kortvarige ryggsmerter, er det sjelden grunn til å ta røntgen eller CT/MR fordi nytten sannsynligvis er svært liten. Mistenker legen at ryggsmertene kan skyldes en nerve i klem, infeksjon eller et brudd, kan det være aktuelt med henvisning til CT- eller MR-undersøkelse.

Opplever du nummenhet i underlivet, har problemer med å gå eller mangler kontroll over vannlatingen eller avføringen, må du kontakte lege umiddelbart.

Symptomer

Ryggsmerter kan komme akutt eller gradvis og kan variere fra milde til intense. Smerter kan gjøre det vanskelig å gjennomføre dagligdagse gjøremål som å kle på seg, bevege seg eller sove. Men uansett hvor sterke smertene er, vil ryggsmertene sannsynligvis bli bedre av seg selv.

De fleste har bare smerter i ryggen, men noen har smerter nedover i ett ben i tillegg. Smertene kan være lokalisert til lysken, baken, låret eller stråle ned i foten. Denne smertetilstanden kalles isjias, fordi isjiasnerven i benet er berørt. Dersom symptomer som nummenhet eller prikking utvikler seg, bør du kontakte lege straks.

Behandling

Til tross for at det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva som forårsaker ryggsmertene, finnes det behandlinger som kan lette smertene og holde deg i aktivitet. Ofte er det behov for en kombinasjon av ulike behandlingsformer.

Aktivitet kan redusere smertene og bidra til at du blir raskere bra. Å holde seg i aktivitet innebærer å fortsette med de vanlige aktivitetene, som å gå på jobb i den utstrekning det er mulig. Du bør unngå å sitte eller ligge stille for lenge av gangen.

Det ble tidligere anbefalt å holde sengen ved ryggsmerter, men det er lite hensiktsmessig. Etter et par dager stivner leddene, noe som gjør det vanskeligere og mer smertefullt å bevege ryggen. Ved lengre sengeleie blir musklene svakere og gir derved dårligere støtte til ryggsøylen. Det kan over tid forverre smertene.

Det er usannsynlig at du blir skadet av å være i vanlig aktivitet. Det kan hende du opplever litt smerter eller ubehag før du blir bedre. Ved sterke ryggsmerter anbefales det å være forsiktig og unnlate å gjøre noe som forverrer smertene. Har du sterke smerter eller smerter som stråler nedover benet, bør du oppsøke lege før du begynner å trene. Det er best å unngå tunge løft, vridninger og bøyning av ryggen, samt langvarig sitting, inntil ryggen blir bedre.

Legemidler

Smertestillende legemidler, som paracetamol eller et ikke-steroid anti-inflammatorisk medikament (NSAID) som ibuprofen kan gi kortvarig smertelindring og bidra til å holde aktivitetsnivået oppe. Vanlige smertestillende kan kjøpes på apotek eller i butikk. Ikke bruk høyere dose enn anbefalt. Spør legen eller farmasøyten hvis du er usikker.

Det er liten risiko ved bruk av NSAIDs i noen få uker.

Hvis reseptfrie smertestillende ikke hjelper, kan legen forskrive sterkere smertestillende. Et eksempel er tramadol. Sterkere smertestillende er avhengighetsdannende og forskrives vanligvis i korte perioder av gangen. Tar du dem over en lengre periode, kan du oppleve abstinens når du slutter.

Manipulasjon av ryggraden

Manipulasjon av ryggraden kan bidra til å redusere ryggsmertene, men du kan trenge flere behandlinger før du blir bedre. Manipulasjon kan utføres av fysioterapeuter (manuelle terapeuter) og andre skolerte behandlere. Det innebærer at man beveger deler av ryggraden for å justere de små leddene mellom virvlene for å lette smerter og stivhet.

Hvis du ønsker manipulasjonsbehandling, er det viktig at du oppsøker noen som har de rette kvalifikasjonene. Manipulasjon er neppe gunstig ved skiveprolaps.

Andre behandlinger

Merker du ingen bedring i løpet av et par uker, kan du for eksempel prøve fysioterapi og ryggøvelser. Diskuter med legen din om hva som passer best for deg.

Noen bruker varme omslag eller isposer på området som er smertefullt.

Alternative behandlingsformer som akupunktur, massasje, yoga og transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) er også prøvd ut mot kortvarige ryggsmerter i korsryggen (lumbago). Dokumentasjonen er ikke god nok til å si at disse har effekt.

Prognose

Ryggsmerter varer som regel ikke lenger enn to uker. Omtrent 9 av 10 er betraktelig bedre eller helt bra etter mindre enn 6 uker.

Etter en episode med ryggsmerter er det økt sannsynlighet for å få ryggsmerter igjen senere. Så mange som 6 av 10, får tilbakefall innen 6 til 22 måneder. Første episode kan være den mest alvorlige. Forskning viser at regelmessig mosjon kan forebygge en viss andel av ryggsmerter i korsryggen (lumbago).

Du bør oppsøke lege ved kroniske ryggsmerter, og ved behov kan legen gi deg henvisning videre til fysioterapeut eller en ryggspesialist. Hvis ryggsmertene varer mer enn 12 uker, er det større risiko for å få vedvarende smerter.

Noen ganger kan det være nødvendig med tilleggsbehandlinger som for eksempel samtalebehandling, avansert smertebehandling, legemidler og muligens kirurgi.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.