Det viktigste kjennetegnet på demenssykdom er hukommelsessvikt. Andre kjennetegn er gradvis kognitiv svikt som gjør det vanskelig å mestre hverdagen. Alzheimers sykdom er den vanligste demenssykdommen.

Hva er demens?

Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som fører til kognitiv svikt. Demens inndeles i lett, moderat eller alvorlig demens. Det finnes mange årsaker til demens. Den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom. Andre vanlige typer er vaskulær demens og Lewy legeme-demens. Vaskulær demens kan ramme mennesker som har dårlig blodforsyning i hjernen («åreforkalkning»).

Demens er en sykdom og ikke en normal del av det å bli eldre. Men demens er mest vanlig hos eldre mennesker. Demenssykdom kan også oppstå hos yngre mennesker, men det er sjelden.

Symptomer

Det første tegnet på demens er vanligvis økende glemsomhet. Det begynner ofte med at de som rammes får problemer å huske småting, som hva de gjorde i går. Senere svekkes orienteringssansen, og de kan gå seg vill eller ha lett for å bli forvirret. Til slutt kan de glemme hvordan de gjennomfører viktige, hverdagslige ting som å tilberede måltider, kle på seg eller gå på toalettet. Søvnmønsteret kan forandres slik at mange sover mindre på natten og mer på dagen. Noen har problemer med å kjenne igjen nære familiemedlemmer. Andre kjennetegn kan være personlighetsendringer. De kan bli lettere irritert, få angst og bli aggressive. Mange får problemer med å å uttrykke seg og forstå hva du sier. Personer med demens kan også få vrangforestillinger eller de ser ting som ikke finnes (hallusinasjoner). Forvrengningene av virkeligheten kan gjøre den det gjelder opprørt. Noen kan for eksempel tro at folk prøver å skade dem eller stjele ting.

Behandling

Dessverre finnes det ingen behandling som helbreder demens, men det finnes legemidler som kan virke symptomlindrende. Medikamentell behandling er bare en del av omsorgen som personer med demens og familiene trenger. I mange kommuner har man egne demensteam som har en bred tilnærming til hjelpe- og omsorgsbehov.

Legemidler

Flere legemidler er utviklet for å hjelpe personer med kognitiv svikt. Hovedgruppene av medikamenter kalles kolinestereasehemmere og NMDA reseptorantagonister. Forskning viser at legemidlene kan hjelpe noe mot hukommelsessvikt og bedring av funksjonsnivå. Men legemidlene hjelper ikke alle, og virkningen er ofte beskjeden.

Legemidlene kan ha bivirkninger. Noen av de vanligste er kvalme, diaré eller nedsatt appetitt. Noen ganger kan det hjelpe å skifte til et annet legemiddel på grunn av bivirkninger, så diskuter dette med legen.

Noen personer med demenssykdom kan bli både opprørte, engstelige og aggressive. Før man vurderer legemidler, kan det gjøres en vurdering av omsorgen rundt personen. Noen kan for eksempel ønske mer privatliv, andre trenger flere aktiviteter. Man bør også tenke på om uro kan være et symptom på smerte eller ubehag.

Medikamentell behandling for agitasjon (sykelig uro) kan ha alvorlige bivirkninger. Noen av legemidlene det gjelder er heller ikke godt egnet for alle typer av demens. Søvnighet er en vanlig bivirkning av legemidler som benyttes når personer er agiterte, og kan bli så uttalt at vedkommende sovner. Snakk derfor med legen om bivirkninger. Å endre medikament eller å justere dosen kan hjelpe. Effekten av legemidler bør vurderes regelmessig. Forskrivningen bør stoppes dersom det ikke lenger er nødvendig, eller de slutter å virke.

Antipsykotiske legemidler kan hjelpe, men det finnes også en risiko for alvorlige bivirkninger. Antipsykotiske medikamenter øker risikoen for slag når de benyttes til å behandle eldre mennesker med demens. Leger er derfor tilbakeholdne med å gi antipsykotiske legemidler til pasienter med demenssykdom.

En sjelden gang prøver man legemidler mot depresjon eller epilepsi mot uro.

Annet

Ved moderat demens kan man aktivisere den enkelte med ord- eller nummerspill, trening med penger, eller å se på bilder av berømte ansikter. Dette kalles kognitiv stimulering. For at de skal føle seg inkludert kan omsorgspersoner be de snakke om personer på familiefotografier, spille spill sammen, eller legge puslespill. En stor kalender eller tavle kan brukes til å minne hun eller han om hva som skal skje i løpet av dagen. Denne tilnærmingsmåten kalles virkelighetsorientering. Musikkterapi kan også prøves ut hos pasienter med demenssykdom og kan bidra til at de føler seg gladere og mer avslappet. Terapien kan bestå i å lytte til musikk de kjenner fra før, gå på konsert, eller til og med danse eller spille instrumenter. Enkelte undersøkelser tyder på at musikk kan hjelpe mennesker med demens til å føle seg mindre rastløse og urolige.

Målet med ergoterapi er at mennesker med demens skal fortsette å være selvstendige. En ergoterapeut kan gi råd om hvordan en best kan legge til rette for aktiviteter i dagliglivet. Ergoterapeuten kan også foreslå tilpasninger i hjemmet som hjelper pasienten til å mestre ting bedre.

En behandling som heter gjenkjenningsterapi (”reminiscence therapy”) har som mål å trene opp hukommelsen. Personer med demenssykdom kan ofte huske ting som skjedde for lenge siden, bedre enn nylige hendelser. En terapeut kan stille spørsmål om barndommen, eller finne frem gjenstander fra fortiden som pasienten kan se og ta på. Enkle ting som å leke med et kjæledyr eller et kosedyr kan bidra til hygge og trivsel.

Å leve med demens

Demenssyke vil ha forskjellige behov avhengige av sykdommens alvorlighetsgrad og livssituasjon.  Det er derfor viktig å legge til rette på individnivå slik at personen kan opprettholde aktivitetsnivået og være så selvstendig som mulig.

Prognose

Det er vanskelig å vite hvor raskt demenssykdommen utvikler seg. Alle mennesker er forskjellige. Noen har de samme symptomene i lang tid. Andre har noen gode dager og noen dårlige dager. Til slutt vil de fleste med fremskreden sykdom trenge hjelp til dagligdagse ting som å få vasket og kledd seg.

Personer med mild demens kan ha behov for å planlegge fremtiden og diskutere behandlingen med slektninger. Noen lager på forhånd en beskrivelse av hvilken omsorg de vil ha. Det er ikke uvanlig å miste evnen til å holde orden på penger. Derfor er det viktig å avklare på forhånd hvem som skal hjelpe til med beslutninger om penger og helsetjenester.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Dersom du eller en pårørende har fått diagnosen demens, bør man kontakte hjemmesykepleien for å få informasjon om lokale tilbud om hjelp, planlegging og omsorg. Det finnes også lokale støttegrupper og kurs for omsorgspersoner. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som driver med informasjonsarbeid om demens på internett. Man kan også ringe demenslinjen: 23120040 som er bemannet med fagfolk.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/nevrologi/alzheimers-sykdom-og-andre-typer-demens)