BMJ-logo

Mange foreldre kan få en sorgreaksjon når de får vite at barnet har autisme. Det er likevel viktig å være klar over at det å få tidlig behandling kan bedre prognosen.

Hva er autisme?

Barn med autisme har en hjerne som fungerer litt annerledes enn den gjør hos normaltutviklede barn. Dette får konsekvenser for hvordan barn med autisme utvikler seg.

Fra utsiden ser barn med autisme ut som alle andre barn. Barn med autisme utvikler likevel ikke de evnene de trenger for å fungere sosialt eller på skolen.

Du kan kanskje ha lagt merke til at barnet ditt var annerledes helt fra det var spedbarn. De fleste barn med autisme viser ofte tydelige tegn på diagnosen innen de er fylt tre år. Autisme rammer ulike barn på ulik måte. Noen barn vil trenge hjelp hele livet. Andre vil være i stand til å leve et uavhengig liv som voksne.

Eksperter er ikke sikre på hva som forårsaker autisme, men det virker som det kan være arvelig. Forskere har ikke funnet et spesielt gen for tilstanden, men det ser ut til at det er en kombinasjon av gener som bidrar til diagnosen. Enkelte foreldre bekymrer seg kanskje for at de kunne gjort noe for å unngå at deres barn ble autist. Det finnes ingen holdepunkter for en slik tankegang. Det er heller ikke riktig at vaksiner, inkludert meslinger, kusma og røde hunder (MMR) vaksinen, kan forårsake tilstanden.

Hva er symptomene?

Dersom barnet ditt har autisme vil du antagelig se tegn til diagnosen mellom 18 måneder og to års alder, eller enda tidligere.

Du kan kanskje legge merke til at barnet ditt:

  • ikke reagerer når du roper på han/henne, selv om hun/han ser ut til å høre lyder
  • ikke møter blikket ditt, smiler til deg eller legger merke til at du forlater eller kommer inn i rommet
  • ofte ser ut til å være i sin egen verden

Fra ni måneders alder vil normale barn følge fingeren din når du peker på noe. Fra de er rundt tolv måneder vil de også selv begynne å peke på ting de vil ha. Barn med autisme gjør ofte ikke det. Barn med autisme kan også ha hyppige raserianfall.

Du kan ha lagt merke til at barnet ditt leker litt annerledes enn andre barn. Barn med autisme foretrekker ofte å leke alene. Vanligvis leker barn rollespill-leker fra de er rundt to år. Det gjelder sjelden for barn med autisme.
Noen barn med autisme er opptatt av en bestemt ting/leke, og vil bære med seg denne hele tiden.

Leger ser etter problemer på tre hovedområder før de diagnostiserer tilstanden. Personer med autisme vil ofte ha problemer med å snakke, strever i sosiale situasjoner og kan oppføre seg merkelig. De fleste barn kan lage enkle/(to ords) setninger fra de er to år. Dersom barnet ditt har autisme vil antagelig den språklige utviklingen ta lenger tid. Barn med autisme vil vanligvis begynne å snakke innen de er fem år. Noen sier bare et par ord som de ofte repeterer. Andre igjen lærer seg å snakke det første året, men slutter å snakke i sitt andre leveår.

Barn med autisme misliker ofte sosiale aktiviteter som å leke med andre barn. De viser ofte lite hengivenhet i form av smil og fysisk nærhet, noe som kan oppleves trist for foreldre og pårørende.

Barn med autisme kan også være konstant repeterende i forhold til enkelte aktiviteter og vise interesse for bare enkelte ting. De kan for eksempel kjøre en lekebil frem og tilbake igjen og igjen, og bli veldig sinte hvis du prøver å delta i, eller endre leken. Det kan derfor være lurt å ha akkurat de samme rutinene hver dag.

Andre tegn på autisme inkluderer læringsproblemer, lydsensitivitet, hyperaktivitet, problemer med å skrive og fysiske problemer. Noen barn med autisme har også epilepsi.

Bare en spesialist kan diagnostisere autisme. Dersom du opplever at barnet ditt har noen av problemene nevnt over, kan du snakke med fastlegen din. Han bør kunne henvise deg videre til riktig spesialist.

Hva slags behandling virker?

Det finnes ingen legemidler som hjelper mot autisme. Men adferdsbehandling kan hjelpe barnet ditt med å kommunisere og prestere bedre på skolen. De viktigste behandlingsmetodene bruker spesielle teknikker for å forbedre barnets innlæringsevne og adferd. Disse behandlingsformene har best effekt jo tidligere man starter. Mange andre typer behandling har vært forsøkt, inklusive spesielle dietter. Det finnes likevel ikke nok forskning som viser hvor godt de fungerer.

Ulike barn trenger ulike typer behandling, avhengig av deres evner og problemer. For eksempel har et barn som ikke snakker behov for en annen type behandling enn et barn som snakker. En spesialist vil vurdere barnets sterke og svake sider før man bestemmer hva slags behandling som er den beste. De fleste barn med autisme trenger ikke legemidler. Enkelte leger vil likevel velge å medisinere dersom barnet har barnepsykiatriske tilleggsproblemer.

Opplæring av foreldre

Det er utviklet flere pedagogiske metoder som kan hjelpe barnet å utvikle seg. Forhør deg først hos barnelegen eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for råd.

En metode tar sikte på gi tidlig undervisning av foreldre for at de kan gi barnet ekstra hjelp til å lære grunnleggende ferdigheter. Dette gjelder særlig språkferdigheter som er helt sentralt i forhold til skolearbeid. I dette programmet begynner du å arbeide med barnets problemer i tidlig alder. Du lærer blant annet å gjenkjenne ulike typer atferd hos barnet slik at du kan hjelpe han/henne til å kommunisere bedre med omgivelsene.

Studier har vist at barn som har fått opplæring av sine foreldre gjorde det bedre på verbale tester enn barn som ikke hadde fått slik opplæring. Samhandlingen med foreldrene ble bedre, men barna mestret ikke generelle sosiale situasjoner bedre.

Forskning har vist at det også finnes andre utdanningsprogrammer som kan øke barnets læreevne.
Ett program heter anvendt atferdsanalyse (Applied Behavorial Analysis (ABA)). En annen metode heter “Treatment and Education of Autistic and related Communication for handicapped Children” (TEACCH). Du kan lese mer om denne amerikanske metoden på http://www.teacch.com.

I programmet kalt ABA jobber en trenet terapeut sammen med barnet ditt for en gradvis opplæring av ulike ferdigheter. I TEACCH-programmet skjer opplæringen ved hjelp av visuelle hjelpemidler som bildekort og plakater.

Forskning har påpekt at ABA-programmet kan hjelpe barn med autisme til å forbedre verbal kommunikasjon, skåre bedre på intelligenstester, øke sosiale ferdigheter og øke tilpasningsevnen.

Tre andre læringsprogrammer som er mye brukt i England heter Child's Talk, More Than Words, and the Picture Exchange and Communication System (PECS for short). Alle disse metodene fokuserer på kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Eksperter har erfaring med at dette kan hjelpe selv om det ikke finnes mye forskning som tydelig viser at det har effekt.

Dietter og kosttilskudd

Flere typer dietter og kosttilskudd er blitt foreslått som behandling for autisme. Det har ikke vært nok forskning som gir entydig godt svar på om dietterapi fungerer. Du bør alltid snakke med legen din eller en kostholdsekspert før du endrer hva barnet spiser.

Her er noen dietter og kosttilskudd som har vært studert for autisme:

  • Glutenfri eller kaseinfri (melkefri) diett. Det betyr å ikke spise hvete- eller melkeproteiner. Da må man kutte ut brød, pasta og melkeprodukter fra barnets kosthold.
  • Fiskeoljekapsler og probiotika ('vennlige bakterier ").
  • Vitamin A, vitamin B6, magnesium, vitamin C og sink kapsler eller tabletter.

Det er mange andre dietter og kosttilskudd som foreldre og noen fagfolk prøver for barn med autisme. Men det har ikke vært publisert nok forskning som gir et overbevisende svar på om denne type behandling hjelper.

Legemidler

De fleste barn med autisme trenger ikke legemidler, men noen leger vil av og til velge medisinsk behandling hos barn med tilleggsproblemer. Alle legemidler kan gi bivirkninger.

Hyperaktive barn kan i noen tilfeller få forskrevet metylfenidat. Det kan gjøre dem mindre aktive og irritable. For høye doser derimot kan gjøre dem mer irritable. Studier av barn uten autisme viser at metylfenidat kan forårsake bivirkninger som tap av matlyst, vekttap og søvnproblemer.

Barn med autisme som lett kommer i slagsmål, har raserianfall eller skader seg selv får noen ganger risperidon. Risperidon er et antipsykotisk legemiddel som brukes til å behandle mennesker med schizofreni. Enkelte studier har vist at 7 av 10 barn som har disse problemene og tar risperidon, får en adferdsbedring. Bivirkninger kan være vektøkning, skjelvende hender og tretthet. Vi vet ikke nok om de langsiktige bivirkningene av riperidon brukt hos barn med autisme. Men vi vet fra studier av risperidon brukt hos  schizofrene, at medikamentet kan gi bivirkninger i form av diabetes og ukontrollerte bevegelser. Dette er oppgitt som «mindre vanlige» bivirkninger i Legemiddelverkets omtale av legemiddelet.

Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er antidepressiva som vanligvis brukes til behandling av depresjon. Leger kan også i enkelte tilfeller forskrive dem for barn med autisme som i tillegg har depresjon eller angst. Fluoksetin er det eneste SSRI-preparatet norske legemiddelmyndigheter anbefaler brukt hos barn. Det er likevel lite forskning som viser at disse legemidlene faktisk fungerer for barn med autisme. SSRI/antidepressiva har også vært knyttet til en økning i selvmordstanker hos barn som tar dem for depresjon. Vi vet lite om dette også gjelder for barn med autisme.

Prognose

Mange foreldre til barn med autisme bekymrer seg for hva som vil skje i fremtiden. Spesielt kan du bekymre deg for hva som vil skje når du som forelder ikke lenger kan passe barnet ditt.

Det er vanskelig å si noe om prognosen, ettersom autisme påvirker hvert barn forskjellig. Noen mennesker med autisme kan leve på egenhånd. Andre vil alltid trenge mye hjelp. Riktig støtte, utdanning og opplæring i en tidlig fase kan hjelpe barnet ditt slik at det får færre problemer senere.

Studier av personer med autisme viser at:

  • Om lag 15 av 100 barn med autisme klarer seg på egen hånd som voksne.
  • Mellom 15–20 av 100 bor alene, men med hjelp
  • Mange voksne med autisme trenger heltidsomsorg resten av livet.

Hvor godt barnet klarer seg på egen hånd er avhengig av han/hennes kommunikasjon- og læringsevner.
Noen barn har gode muligheter til å leve alene og klare seg i arbeidslivet senere. Men mange voksne med autisme vil trenge å leve på en institusjon som gir livslang omsorg.

Hvor kan jeg få mer informasjon?

Autismeforeningen i Norge på www.autismeforeningen.no, kan gi hjelp og informasjon til barn, voksne og pårørende med diagnosen. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/nevrologi/autisme)