Bipolar lidelse: Hvordan unngår jeg tilbakefall?

BMJ Best Practice logo

Tegn på tilbakefall ved bipolar lidelse kan variere fra person til person. For mange kan kartlegging av varseltegn, ofte i samarbeid med en terapeut, forebygge nye anfall. Mange utarbeider også en kriseplan.

Hva utløser tilbakefall?

Den vanligste årsaken til tilbakefall er at man slutter med legemidler som legen har forskrevet. Det kan være ulike årsaker til dette. Du kan ha følt deg bra over lang tid eller du kan være plaget med bivirkninger. Uansett årsak, bør du aldri slutte med legemidler før du har diskutert dette med legen først.

Andre årsaker til tilbakefall kan være:

  • Stressende situasjoner som eksamen, problemer i relasjoner eller vanskeligheter på jobben
  • For mye eller for lite søvn
  • Bruk av illegale rusmidler eller inntak av alkohol

Hva er tidlige tegn på tilbakefall?

Du kan minske sjansen for tilbakefall dersom du oppdager og tar hensyn til tegn på tilbakefall.

De første tegnene på tilbakefall kan variere fra person til person. Sammen med en terapeut kan du kartlegge dine egne varseltegn. Et eksempel kan være at du trenger mindre søvn når du er på vei inn i en ny manisk episode. Kjenner du til varselsignalene, er det lettere å ta riktig grep for å unngå tilbakefallet.

Forebyggende tiltak

Det finnes ingen helbredende behandling for bipolar lidelse, men de fleste klarer å holde lidelsen i sjakk ved hjelp av stemningsstabiliserende legemidler og samtaleterapi.

Samtaleterapi

Kognitiv terapi er av flere former en form for samtaleterapi. Her får du få råd om mestringsteknikker, som kan hjelpe deg å håndtere stress og endre negative tankemønstre.

Interpersonlig sosial rytmeterapi er en annen form for samtaleterapi som kan hjelpe. I terapien prøver man å identifisere og vedlikeholde gode dagligdagse rutiner og søvnvaner, samt arbeide med problemer og tankemønstre som kan true denne stabiliteten.

Legemidler

Legemiddelet litium er førstevalget i vedlikeholdsbehandling hos voksne og barn med bipolar lidelse type I. Vanlige bivirkninger kan være hyppig vannlating eller tap av blærekontroll, svimmelhet, tretthet, mild kvalme, mild skjelving på hendene og muskelrykninger.

Lamotrigin er førstevalget i vedlikeholdsbehandling av voksne med bipolar lidelse type II. Mulige bivirkninger er hudutslett, hodepine, kvalme, oppkast, diaré og munntørrhet.

Opplever du plagsomme bivirkninger bør du diskutere dette med legen din. Kanskje kan du redusere dosen eller vurdere bytte av legemiddel. Du bør aldri slutte med legemidler på egenhånd.  

Hvordan kan venner og familie hjelpe?

Mange med bipolar lidelse forteller at de har problemer med å forklare hvordan de har det, særlig når de er deprimerte. Dette kan igjen gi en følelse av ensomhet. Pårørende føler seg ofte avvist når dette pågår. Det kan derfor være til stor hjelp for pårørende og venner å lære mer om sykdommen.

Kontakt med en selvhjelpsgruppe kan hjelpe familien til å forstå tilstanden bedre. Et annet eksempel er familieterapi, som er en form for samtalebehandling. Her får man opplæring i hva som kan være tidlig tegn til tilbakefall, og hva dere sammen kan gjøre for å forebygge at dette skjer. Terapeuten vil også hjelpe familien til å bli flinkere til å kommunisere med hverandre (problemløsning). Forskning viser at familieterapi kan forebygge tilbakefall.

Planlegging fremover - kriseplan

Kommer symptomene tilbake, er du kanskje ikke i stand til å tenke klart rundt hva slags omsorg du trenger. Derfor er det viktig at du snakker med legen din når du er frisk om hva slags omsorg du trenger ved et tilbakefall.

Det kan blant annet omfatte:

  • Hvilket hjelpetilbud du eller din familie kan ringe 24 timer i døgnet, hvis du tror du har et tilbakefall
  • Hvem som bør få beskjed om tilstanden din
  • Hvor du ønsker å få behandling, dersom du trenger omsorg på et sykehus eller en poliklinikk
  • Hvilke legemidler du må ta

Du kan også skrive ned hva du ønsker hjelp til når du ikke er i stand til dette selv. Dette kan for eksempel være hjelp til å se etter barna, huset, eller kjæledyr mens du er syk.

En slik plan kan kalles en kriseplan. Legen kan hjelpe deg med å sette opp en slik plan. Planen kan arkiveres i pasientjournalen din. Det kan være lurt å ha en kopi selv eller sørge for at familie eller venner har en kopi. En slik plan gjør at du vet hva som skal skje hvis du blir syk. I tillegg kan det være beroligende for familien din å vite hva du ønsker de skal gjøre.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/bipolar-lidelse-hvordan-kan-jeg-unnga-tilbakefall)