Posttraumatisk stresslidelse

BMJ Best Practice logo

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vitne til en eller flere hendelser som oppfattes som livstruende eller svært traumatiske. Det finnes behandling for lidelsen.

Hva er PTSD?

Post- traumatisk stresslidelse (PTSD) er en psykisk helsetilstand som utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men noen kan for eksempel få PTSD dersom nære personer plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.

Det er viktig å vite at de fleste som har opplevd en traumatisk hendelse blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Men opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse. Men hos noen mennesker kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Symptomer

Hvis du har PTSD kan du oppleve å få sterke minner om den traumatisk hendelsen. Du kan ha "flashbacks", der du gjennomlever hendelsen på nytt, og mareritt om det som skjedde. Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde, og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen.

PTSD kan også få deg til å føle deg stadig på vakt, anspent eller nervøs, eller du kan bli irritabel og sint. Noen isolerer seg og får lav selvfølelse. Plagene dine kan være en belastning i forholdet til familie og venner.

Noen har også fysiske symptomer. Du kan føle deg svimmel, kvalm eller ha hodepine, eller ha en følelse av at hjertet slår veldig fort eller hardt.

Søvnvansker og nedsatt konsentrasjon er også vanlige symptomer.  

Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Men hvis du har PTSD, vil symptomene ofte bli verre med tiden, og påvirke funksjonsevnen din.

Det kan være vanskelig og snakke om den traumatiske hendelsen, men det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen om dette. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon.  Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.

Behandling

Om den utløsende hendelsen skjedde nylig og symptomene ikke er veldig sterke, kan man ofte vente med spesifikk behandling. Omsorg fra familie og nære venner kan bety mye i denne fasen. Dersom symptomene er veldig sterke eller de varer ut over tre måneder bør du oppsøke profesjonellhjelp. Legen din vil kunne hjelpe med til med henvisning til spesialist.

Både samtaleterapi og legemidler brukes i behandling av PTSD.

Samtalebehandling

En form for samtalebehandling som kalles traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan hjelpe mennesker som har PTSD. Terapien skal hjelpe deg med å forstå tanker og følelser rundt den traumatiske hendelsen. I samarbeid med terapeut vil dere finne frem til praktiske måter å mestre dem på. Det finnes god forskning som viser at traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan gjøre deg mindre engstelig, redusere symptomer på PTSD og noen blir helt frisk.

Det kan være vanskelig å snakke om de traumatiske hendelsene, og noen ganger dropper mennesker ut av behandling på grunn av dette ubehaget. Alternativt kan man fokusere på repeterende tanker og vonde følelser og praktisk håndtering av dette. Med en kognitiv tilnærming kan man bli flinkere til stresshåndtering.

En annen form for samtaleterapi kalles Eye Movement Desensitisation and Reprocessing (EMDR). Terapeuten ber deg om å huske noe fra den traumatiske hendelsen du gjennomgikk. Mens du fremkaller minnene gjør terapeuten bevegelser i luften med en finger, og du følger bevegelsene med øynene. Når man husker en hendelse mens du blir distrahert, hjelper det deg å organisere minnene slik at de blir mindre plagsomme. Noen terapeuter bruker lyder som distraksjon (en tone eller en rytme som markeres med foten eller hånden). Med samtalebehandling møter man vanligvis terapeuten ukentlig i åtte til tolv uker.

Legemidler

Legemidler mot depresjon (antidepressiva) brukes noen ganger dersom samtalebehandling ikke gir god nok lindring eller hvis en pasient ikke ønsker samtaleterapi. Det finnes flere legemidler å velge mellom. Bedring inntreffer vanligvis etter en til to uker, men det kan ta seks til åtte uker før full effekt er oppnådd. Dosering gjøres i samarbeid med behandlende lege. Vanligvis anbefaler legene ett års behandling for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.

Antidepressiva kan gi bivirkninger. Noen blir plaget med tørr munn, svimmelhet, søvnproblemer og urolig mage, men dette varierer fra legemiddel til legemiddel og fra person til person. Legen kan også gi informasjon om svært sjeldne, men alvorlige bivirkninger.

Ved avslutning av behandling, bør dette skje i samarbeid med behandlende lege. Det er vanlig å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.

Prognose

Det kan være vanskelig å be om hjelp, men dette er veldig viktig. Behandling kan lindre de psykiske smertene og bidra til at du kommer deg videre med livet ditt. Det er aldri for sent å starte behandling.

Med behandling vil mange bli helt symptomfrie. Men for noen kan PTSD bli en varig tilstand. Du kan oppleve at symptomene dine kommer og går. Du kan føle deg bedre til tider, for så å føle deg verre. Forverring skjer ofte når man opplever noe som minner om den traumatiske hendelsen.  Hvis dette er tilfelle for deg kan behandling hjelpe deg å mestre situasjonen bedre.

Hvor kan jeg få hjelp?

Bestill time hos fastlegen din først. Han kan henvise deg til spesialist i behandling av PTSD, for eksempel en psykolog.

Kanskje trenger du litt praktisk hjelp, eller noen å snakke med. Venner og familie kan kanskje være i stand til å hjelpe. Noen oppsøker støttegrupper i sitt nærområde.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/posttraumatisk-stresslidelse)