Veileder, retningslinje, behandlingslinje, pasientforløp – hva er forskjellen?

Behandlingslinjer kalles også pasientforløp eller behandlingsforløp. Retningslinjer og veiledere er ikke helt det samme, eller er de det? Her finner du forskjellen på dokumenttypene.

Skilt, veiviser, retning - illustrasjonsfoto
Retning angis av mange forskjellige dokumenter i helsevesenet, og det er lett å bli forvirret. Illustrasjonsfoto: Runar Eggen

Dokumenttypene har det til felles at de skal virke normerende. De gir anbefalinger – hva helsepersonell bør gjøre. Forskjellene mellom dem er ikke alltid så innlysende.

Hva er en veileder?

Veiledere omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordnet nivå, mer generelt enn en retningslinje. Et eksempel er veileder til forskrift om individuell plan. En veileder kan inneholde én eller flere retningslinjer for håndtering av spesifikke sykdommer innen fagområdet. Nasjonale veiledere utarbeides av Helsedirektoratet.

Hva er en retningslinje?

Helsebiblioteket beskriver på sin definisjonsside retningslinjer som systematisk utviklede råd og anbefalinger utarbeidet for å støtte helsepersonell og pasienter i konkrete helserelaterte situasjoner. Retningslinjene gir anbefalinger knyttet til alle ledd i behandlingskjeden – forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging og kommunikasjon til pasient og pårørende. De beskriver også ofte hvilket arbeid som skal gjøres og av hvem.

En retningslinje er gjerne mer konkret og rettet mot klinisk praksis enn en veileder, men betegnelsene har blitt brukt om hverandre. Nasjonale retningslinjer utarbeides av Helsedirektoratet.

Hva er en prosedyre?

Prosedyrer er detaljerte beskrivelser av hvordan helsepersonell bør utføre klinisk avgrensede oppgaver, som for eksempel blodprøvetakning, hjerte-lungeredning, spirometrimåling, med mer. Prosedyrer kan være medisinskfaglige eller administrative. Prosedyrene bør lages på grunnlag av dokumenter som synliggjør kunnskapsgrunnlaget for prosedyren og valg som er gjort i utarbeidelsen av denne. Det bør være tydelig sammenheng mellom prosedyren og tilhørende dokumenter som prosedyren bygger på, for eksempel veiledere, retningslinjer, strategidokumenter der brukerønsker, politiske ønsker eller annet er beskrevet. Prosedyrer kan samles i metodebøker.

Hva er en behandlingsanbefaling?

Behandlingsanbefalinger er konkrete råd og anbefalinger om behandling. Ofte lages sammendrag av en retningslinje, der alle behandlingsanbefalingene er trukket ut, slik at retningslinjen blir mer kortfattet og brukervennlig.

Giftinformasjonen lager for eksempel behandlingsanbefalinger, ut fra sine grunnlagsdokumenter om forgiftninger. Disse omfatter  diagnostikk, behandling og oppfølging, og ledsages av referanseliste. Dermed vil disse behandlingsanbefalingene ligge nær opp mot det som av andre betegnes som retningslinjer.

Legemiddelverket hadde tidligere noe de kalte terapianbefalinger som gjaldt legemidler, men denne betegnelsen brukes ikke lenger.

Hva er en behandlingslinje (helhetlig pasientforløp, behandlingsforløp)?

I norske Wikipedia blir behandlingslinje beskrevet som: et verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser.

En behandlingslinje beskriver hvem som skal gjøre hva, til hvilken tid, med hvilket forventet resultat, for en bestemt pasientgruppe. De lengste behandlingslinjene handler om hele forløpet – og beskriver både primær- og spesialisthelsetjenestens oppgaver. Behandlingslinjer utarbeides som regel ved det enkelte foretak, men det fins også behandlingslinjer som gjelder på tvers av foretak.

Helhetlige pasientforløp er viktig for at samarbeidet i helsevesenet skal bli bedre, og for at kommunene skal ta et større ansvar i behandlingen av pasienter. Det har blitt arrangert læringsnettverk for å lage pasientforløp forskjellige steder i landet. Norsk Helsenett har en egen veileder for utarbeidelse av pasientforløp.

Sykehus og kommunehelsetjeneste har en tendens til å tenke forskjellig om pasientforløp. Mens pasientforløp i sykehus ofte er utviklet på bakgrunn av faglige retningslinjer for enkeltdiagnoser, er hovedmålet i kommunehelsetjenesten å ivareta pasientens samlede behov og funksjonsevne, og legge til rette for at pasienten skal greie seg selv på best mulig måte.

Hva er et pakkeforløp?

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. En beskrivelse av hva et pakkeforløp er, finner vi hos Region Hovedstadens Psykiatriske Hospital:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider
  • Er utarbeidet av faglige eksperter innen sykdomsområdet

Kanskje det viktigste punktet i listen er faste forløpstider. Nettstedet Regjeringen.no beskriver pakkeforløp som en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta.

Formålet med å implementere pakkeforløp er å sikre et ensartet behandlingskvalitet og å skape et bedre og mer sammenhengende forløp av behandlingen for pasienten. Pakkeforløp innføres nå i Norge. De gjelder for hele landet.

Sammenfatning

Vi kan prøve å sette opp et hierarki av disse dokumenttypene:

  • Veileder er mer generelt enn...
  • Retningslinje som inneholder
  • Behandlingsanbefalinger, som er mer generelt enn:
  • Prosedyrer – hvordan du gir en konkret behandling

Metodebøker er på omtrent samme nivå som retningslinjer. De kan inneholde behandlingsanbefalinger og prosedyrer. Helsebiblioteket har en stor samling av norske retningslinjer og arbeider med å bygge opp en samling av prosedyrer. I Helsebibliotekets retningslinjesamling inngår et stort antall veiledere. Helsebiblioteket har en egen samling norske og internasjonale retningslinjer for psykisk helse.

Aktuelle lenker:

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt. Artikkelen oppdatert 07.04.2016. Feil rettet.

Les mer om retningslinjer, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/veileder-retningslinje-behandlingslinje-pasientforlop-hva-er-forskjellen)