Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke

Det anbefales å følge barnets vektutvikling:

  • Måle barnets hodeomkrets, lengde og vekt ved fødselen
  • Veie barnet i løpet av 2.–4. levedøgn
  • Veie barnet i løpet av 7.–10. levedøgn

Ved en vektnedgang på ≥ 10 prosent vises det til diagram i retningslinjen med forslag til tiltak. Dersom barnet ikke øker i vekt tross tiltak, skal barnet undersøkes av lege og følges opp i tråd med Medisinske kriterier. 

Helsepersonell anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard for barn i alderen 0–5 år.
Dokumentasjon: Retningslinje, Medisinske kriterier og Verdens helseorganisasjon.

Sterk
 

Vektnedgang på inntil 10 prosent hos friske, fullbårne barn i løpet av første leveuke er normalt. Fødselsvekten vil hos de fleste barn født til termin være nådd igjen i løpet av fire–sju dager. Dårlig sugeevne, sykdom, dårlig trivsel eller utilstrekkelige medfødte energireserver kan være årsak til vekttap utover det som regnes som fysiologisk normalt. Særlig stort vekttap etter fødselen og for sen innhenting av fødselsvekten kan føre til dehydrering og utvikling av gulsott.

Studier viser at enkelte nyfødte barn er utsatt for forsinket ammestart og sen innhenting av fødselsvekten. Det kan gjelde barn av førstegangsfødende, barn med høy fødselsvekt, barn forløst med keisersnitt eller etter langvarig fødsel eller barn med lav apgarskår ved fødsel (113). Overvektige mødre kan ha økt risiko for forsinket melkeproduksjon og ammeproblemer. En del barn bruker lengre tid enn vanlig på å klare å die effektivt. Mødre har behov for ekstra støtte og hjelp til å mestre ammingen av barn som fremstår som søvnige eller slappe, er svake til å suge eller trenger hyppige måltider på grunn av langsom vektøkning.

Retningslinjen om veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten anbefaler vektkontroll 2.–4. levedøgn og 7.–10 levedøgn av alle friske, fullbårne barn (121). Ved påvist vektnedgang ≥ 10 prosent er det foreslått tiltak som omfatter observasjon av amming / matesituasjon, eventuelt korreksjon og veiledning, samt hyppig og intensiv amming før ny vektkontroll.

Det opprinnelige skjemaet er endret fra en anbefalt grense på 48 timer for helsestasjonen for å ta kontakt med mor og barn til en anbefalt grense på 24–48 timer etter hjemreise.

Figur 1: Flytdiagram for oppfølging av vekttap hos friske, fullbårne barn

 6.5

 

Dersom intensivert amming ikke fører til vektøkning, bør det vurderes å bruke morsmelkerstatning. Se kapittel Medisinske kriterier for bruk av tillegg til mors egen melk, (111). Mer informasjon finnes på hjemmesidene til Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Effekten av rutinemessig, hyppig veiing i nyfødtperioden er ikke dokumentert. Klinisk erfaring og retningslinjer støtter systematisk veiing som et nyttig tiltak for å kartlegge barn som ikke har en tilfredsstillende vektutvikling (26;122). Utover dette må det gjøres individuelle vurderinger når det påvises vektnedgang, langsom vektøkning eller dårlig allmenntilstand hos barnet.