Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke

For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen.

For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.

Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres 7.–10. dag etter fødselen.

Utover dette foreslås det en konsultasjon / et hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering.
Dokumentasjon: Forskrift om helsestasjon. Klinisk erfaring og brukernes ønsker.

Sterk
 

Hjemmebesøk fra helsestasjonen ved helsesøster er redusert i enkelte kommuner selv om tiltaket er nedfelt i forskrift og barseloppholdet på sykehuset er kortere enn tidligere (1;8;65). Fagpersoner vurderer hjemmebesøk som et godt hjelpemiddel med tanke på tidlig intervensjon og som et utgangspunkt blant annet for helsesøsters oppfølging av barnefamilier.

En systematisk oversikt med kvalitative studier har beskrevet kvinners erfaring med hjemmebesøk av helsesøster i Norden (Hjälmhult, 2012) (N = 10 396) (66). Én av studiene var fra USA. I oversikten ble det rapportert flere fordeler med hjemmebesøk av helsesøster: Det skapte kontakt med familien på dens egen arena, det ble tilbudt alle, det forhindret stigmatisering av utsatte grupper, det opplevdes praktisk for foreldrene, det sikret individuell veiledning, helsesøster konsentrerte seg om én familie av gangen, det skapte tilfredshet blant brukerne, besøket ble vurdert som nyttig, og det var viktig for brukerne å møte den samme helsesøsteren ved senere anledninger. De kvinnene som ble intervjuet, opplevde fred og ro, de følte seg tryggere, og de fikk mer personlig kontakt med helsesøster enn ved oppmøte på helsestasjon.

I en kartlegging av tilbudet til gravide, fødende og barselkvinner ved St. Olavs hospital vurderte man konsekvensene av omorganisering og nedskjæring (67). Kartleggingen antydet at det var viktig med en første kontakt med helsepersonell tidligst mulig etter hjemreise og oppfølging ut fra individuelle behov. En spørreundersøkelse (N = 2583) fra Canada bekreftet dette: Jo raskere kvinnene fikk telefonsamtale og hjemmebesøk, desto mer nyttig opplevde de kontakten (68). En systematisk oversikt viste at hjemmebesøk trolig gir færre deprimerte kvinner etter fødselen, og at individuelle tiltak har en positiv effekt, se kapittel Psykososial og psykisk støtte (69).

Noen har påvist at det er sammenheng mellom graden av oppfølging i barseltiden og depresjon og ammefrekvens, og at deprimerte kvinner ammer mindre enn andre (70;71). Tilknytningen mellom mor og barn etter fødselen kan påvirkes av depresjon, og en god tilknytning til moren er viktig for god psykisk helse hos barnet. Tilbud om veiledning av foreldre i deres eget miljø kan gi familien en god start på barseltiden og bidra til myndiggjøring (66).

Hjemreise fra føde-/barselavdelingen skjer samtidig som foreldre opplever en vanlig usikkerhet rundt den nye rollen som omsorgspersoner. Flere kvinner reiser hjem før melkeproduksjonen er etablert og barnet dier tilfredsstillende. Det er vanlig at barselkvinner er nedstemte og trette i en periode etter fødselen, og det kan skje uten at det er påvist sykdom. På bakgrunn av en faglig vurdering er det behov for flere koordinerte hjemmebesøk siden mor og barn har så kort opphold på sykehuset etter fødselen. Det første besøket bør skje tidlig etter hjemkomsten. Det gir foreldrene trygghet og støtte. Ved tidlig hjemreise bør antagelig i alle fall første hjemmebesøk skje ved jordmor. Deretter har helsesøster ansvaret for å følge opp barnet. Fastlege skal fortsatt ha ansvar for pasienter på sin liste og oppgaver som ligger utenfor den normale barseltiden.

Vanligvis er det behov for både hjemmebesøk og polikliniske konsultasjoner i løpet av de fjorten første dagene etter fødselen. Som et supplement kan telefonkonsultasjoner være effektivt for å løse små problemer / besvare spørsmål / gi støtte. Den første tiden oppleves som travel for foreldrene. Et nyfødt barn som vanligvis dier mellom 8 og 12 ganger i døgnet, gjør at det er mindre tid til kvinnens egne behov og til å oppsøke polikliniske tilbud. Enkelte nyfødte kan ha behov for daglige kontroller. Å forholde seg til timeavtaler og reise til og fra sykehus er en tilleggsbelastning for foreldrene. Et målrettet hjemmebesøk av helsepersonell med tilstrekkelig fagkompetanse kan for mange kvinner og nyfødte erstatte en poliklinisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten.