Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke
Umiddelbart etter fødselen anbefales hudkontakt mellom mor og barn i minst én time eller til ammingen starter naturlig. Ved keisersnitt legges det til rette for hudkontakt mellom mor og barn så langt det er mulig. Kvinnen anbefales å ha mye nær-/kroppskontakt med barnet den første tiden.
Dokumentasjon: Lav – moderat kvalitet.
Sterk


 

Uforstyrret fysisk kroppskontakt mellom mor og barn umiddelbart etter fødselen har betydning for å etablere ammingen og tilknytningen mellom mor og barn (50). Kontakten umiddelbart etter fødselen fremmer fysiologiske og psykologiske prosesser (44;45). Barnet legges nakent med forsiden mot morens bryst, under jevnlig tilsyn/observasjon. Fremgangsmåten benyttes både ved vaginale fødsler og ved keisersnitt.

I en systematisk oversikt har man vurdert effekten av tidlig hudkontakt mellom mor og det nyfødte barnet (Moore, 2009) (n = 1925 mor-nyfødt-par) (51). Oversikten inkluderte 30 studier. Resultatene av oversikten med utgangspunkt i effektmålene så som ammingens varighet, gråt hos nyfødte og tilknytning/morsfølelse viste at tiltaket med tidlig, uforstyrret kroppskontakt trolig førte til at flere kvinner lykkes med ammingen, at barna gråt signifikant mindre, at de hadde en mer stabil temperatur, og at tilknytningen mellom mor og barn fikk en bedre start.

Oversikten omfattet friske nyfødte barn mellom svangerskapsuke 37 og 42 eller moderat premature mellom svangerskapsuke 34 og 37. Barna som ble inkludert i studiene, ble lagt hud mot hud med mor enten umiddelbart etter fødselen, i løpet av 30–40 minutter etter fødselen eller mellom 1 og 24 timer etter fødselen. Effekten ble vurdert samlet, og kontrollgruppene var nyfødte og mødre uten kontakt hud mot hud, det vil si at barnet var påkledd eller lagt i et teppe. Omfanget av hudkontakt varierte i studiene, men alle hadde hudkontakt i en viss tid. Studiene i oversikten hadde metodiske svakheter, og det er behov for flere studier.

Klinisk erfaring, tilbakemeldinger fra foreldre og anbefalinger fra WHO støtter denne fremgangsmåten og påpeker at det så langt som mulig er nødvendig å legge til rette for uforstyrret kontakt mellom mor og barn umiddelbart etter fødselen uavhengig av om barnet fødes vaginalt eller forløses med keisersnitt (50). Fagpersoner anbefaler hudkontakt mellom mor og barn også de første dagene etter fødselen fordi barna erfaringsmessig virker roligere, de gråter mindre, og mødrene slapper bedre av. Omstendigheter under fødselen kan føre til at partner, far eller annen omsorgsperson alternativt legger barnet hud mot hud etter fødselen for å berolige og varme den nyfødte og fremme en best mulig fysiologisk tilpasning til livet utenfor livmoren. Det ser ut til å være gunstig selv om det ikke er like optimalt som hudkontakt med mor (52).