Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - IS-2057
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 06.03.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Seniorrådgiver Brit Roland
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger Anbefalingens styrke

Det anbefales at synlig gulsott i løpet av barnets 36 første timer øyeblikkelig vurderes, diagnostiseres og behandles av lege.

Ved påvist gulsott hos nyfødte som er 24 timer eller eldre, anbefales det å føre barnets bilirubinverdi inn i gulsottkurven og så vurdere behov for videre tiltak.

Ved langvarig gulsott eller ved økende gulsott etter første leveuke, hvor årsak ikke er identifisert, anbefales det at tilstanden vurderes og utredes av lege.

Det foreslås at nyfødte med mørk hud får kontrollert bilirubin både ved 24 og 48 timers alder, og det bør være minst 12 timers intervall mellom kontrollene.

Foreldre skal motta informasjon om gulsott, og de skal informeres om at det i de fleste tilfeller er en normal fysiologisk reaksjon hos barnet. Foreldre skal rådes til å kontakte helsepersonell dersom barnet får tegn på gulsott eller tilstanden forverrer seg.
Dokumentasjon: Klinisk erfaring og praksis. Pasientrettigheter.

Sterk
 

Innføring av Rh-profylakse har vært den vesentligste enkeltårsak til reduksjon av hemolytisk sykdom hos nyfødte (177). Likevel blir flere gravide hvert år immunisert selv etter å ha fått anti-D-immunglobulin etter siste fødsel. En av de viktigste årsakene til dette antas å være overgang av fosterblod til morens blod (føtomaternell blødning) sent i svangerskapet. Annen blodgruppeuforlikelighet som Kell, Kiredd, Duffy, Lewis, Lutheran og P kan også gi hemolytisk sykdom, men er sjeldent (178). Nyfødte barn som får en infeksjon, har større risiko for generell sepsis enn eldre barn. Ved sepsis i nyfødtperioden stiger ofte bilirubin i serum.

I klinisk praksis vurderer mange bare den nyfødtes allmenntilstand når barnet ser gult ut. Det er viktig å påpeke at gulsott som kan kreve behandling, ikke alltid gir trøtte, slappe eller sløve barn. Det er viktig å måle bilirubin ved transkutan måling av bilirubin eller bilirubin i serum når man skal vurdere gulsott hos nyfødte.

Det kan være vanskelig å vurdere barn med mørk hudfarge klinisk. Det bør derfor være en lav terskel for bilirubinkontroll av nyfødte med mørk hudfarge. Metoden med transkutan måling av bilirubin har tidligere ikke hatt teknisk tilstrekkelig god kvalitet til billirubinmåling av mørkhudede nyfødte. Dagens transkutane bilirubinmålere er tilpasset målinger av alle nyfødte uansett hudfarge. Flere studier har vist at topunktskontroll av bilirubin relatert til den nyfødtes alder i timer gir god prediksjon for utvikling av gulsott før utreise (176;179). Bilirubin kontrolleres med 12–24 timers intervall under barnets 48 første timer. Det er særlig barn med ABO-immunisering, nyfødte med mørk hudfarge og andre nyfødte med risiko for økt bilirubininnhold i blodet som kan ha nytte av en topunktskontroll av bilirubin (62).

Morsmelkernærte nyfødte med et forlenget forløp med gulsott trenger ikke å avslutte ammingen, men det kan i noen sjeldne tilfeller være riktig å anbefale tilskudd av morsmelkerstatning i noen dager mens ammingen fortsetter ved behandlingskrevende bilirubinverdier (178). Mer informasjon: Nasjonal kompetansetjeneste for amming (108).