Etylenglykol i drikkevann

Giftinformasjonen har vært involvert i flere hendelser der etylenglykol har kontaminert drikkevann. Typisk kontaktes Giftinformasjonen av privatpersoner og/eller kommuneoverlege/bydelsoverlege. Kilden til forurensningen har vært systemer som inneholder etylenglykol og som også er tilknyttet drikkevannsnettet, som sprinkleranlegg. Ofte er årsaken til drikkevannsforurensingen at ventilene mellom systemene er defekte. Ved høye konsentrasjoner kan drikkevannet være blått og skumme. Ved lave konsentrasjoner kan det være smaksavvik. 

Hvor alvorlig helseutfallet blir avhenger av hvor høy konsentrasjonen av etylenglykol er i drikkevannet og hvor mye som er drukket. I alle tilfeller kan slike hendelser skape stor bekymring hos de som kan være eksponert. Det er avgjørende med god håndtering for å begrense skadeomfanget og sikre god triage av de eksponerte. I tillegg er det viktig med god informasjon til alle for å unngå unødig bekymring og minimere pågangen på helsetjenesten.   

For spørsmål om andre agens i drikkevann, kontakt Giftinformasjonen. 

Artikkelen dekker ikke kroniske eksponeringer med lave konsentrasjoner av etylenglykol.

Om etylenglykol  

Etylenglykol brytes ned til sure metabolitter, bla. glykolsyre og oksalsyre. Glykolsyre gir metabolsk acidose, og oksalsyre felles ut som kalsiumoksalat og gir vevsskade i flere organer (nyresvikt). Det er ikke etablert klare akutt-toksiske grenser for etylenglykol, men inntak på 5-10 ml etylenglykol til barn, og 30 ml til voksne forventes å gi moderat til alvorlig forgiftning. Om etylenglykol finnes i lav konsentrasjon må fortynningsgraden av etylenglykol vurderes.  

Tidlige symptomer på akutt forgiftning med etylenglykol er magesmerter og brekninger, og opplevelse av rus. Disse symptomene forventes å inntre innen kort tid, ofte innen noen timer. Etter hvert utvikles en metabolsk acidose, som gir kompensatorisk hyperventilering og dyspné. Nyreskade utvikles innen 24 timer. Merk at alvorlige forgiftninger kan utvikles også selv om initiale symptomene er fraværende. For å bekrefte/avkrefte forgiftning med etylenglykol kreves oppfølging med bl.a. venøs blodgass på sykehus. For en utfyllende gjennomgang av klinikk og behandling av etylenglykol-forgiftninger, se: Etylenglykol - behandlingsanbefaling ved forgiftning - Helsebiblioteket. For informasjon til allmenheten, se: Er frostvæske giftig? Giftinformasjonen - Helsenorge.  
 

Tiltak når det oppdages etylenglykol i drikkevannskilde  

1. Sikre at beboere ikke eksponeres ytterligere for etylenglykol. 

Alle berørte husstander må informeres om å ikke drikke vannet, benytte det til matlaging eller tannpuss inntil vannet er bekreftet å være trygt. Koking av vannet øker konsentrasjonen av etylenglykol når vannet fordamper, så det har ingen positiv effekt.  

Oftest bør vanntilgang stenges til man er sikre på at alle berørte husstander har blitt informert.  

2. Varsle de som skal håndtere hendelsen 

• I hht. §6 i Folkehelseloven skal hendelsen håndteres av kommunen. «Ved en miljøhendelse eller mistanke om utbrudd av sykdom knyttet til helseskadelige miljøfaktorer skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense negative helsekonsekvenser». Kommuneoverlege/bydelsoverlege skal derfor varsles på et tidlig stadium om hendelser med etylenglykol i drikkevann som forventes å berøre flere boenheter.  

• Kommuneoverlege har varslingsplikt til FHI i hht. §6 i forskrift om miljørettet helsevern. Dette gjøres via varsel til Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00. Giftinformasjonen bistår med videre varsling internt på FHI, og videre mot Helsedirektoratet i tilfellene hvor dette er aktuelt. FHI har bistandsplikt i hht. Folkehelseloven §24. Varsling av CBRNE senteret kan også vurderes i samråd med Giftinformasjonen. 

• Mattilsynet (MT) bør varsles så tidlig som mulig. Dette er særlig viktig dersom det er matproduserende virksomhet som har fått vannet som var forurenset med etylenglykol. MT kan nås på 22 40 00 00 (utenom arbeidstid velger man alternativ for nasjonal beredskap for drikkevann). 

3. Identifikasjon av kjemikalie 

Glykoler benyttes i frostvæske og i rørsystemer der man vil unngå at væsken fryser ved lave temperaturer. Eksempler er gatevarmeanlegg og sprinkleranlegg. I frostutsatte områder av et sprinkleranlegg kan vannet i en begrenset del av anlegget tilsettes frostvæske. Det er kun frostvæske med propylenglykol og glyserin som er tillatt til slik bruk i Norge. Frostvæsker som inneholder giftige glykoler (som etylenglykol) skal ikke benyttes. Det er allikevel i studier i Norge funnet etylenglykol i en stor andel testede sprinkleranlegg. Dette skyldes trolig feilaktig brukt av etylenglykol i frostvæskefylte delanlegg, med påfølgende lekkasje ut til resten av sprinkleranlegget. 

I sjeldne tilfeller kan tilbakestrømming fra disse rørsystemene føre til at drikkevann blir iblandet etylenglykol. Ofte vil det ved slike hendelser innledningsvis være usikkerhet rundt hvilke glykoler som er brukt i rørsystemet. Sprinkleranlegg skal være merket med hvilken type glykol som er benyttet, men erfaringen viser at denne merkingen ikke alltid samsvarer med det faktiske innholdet. 

• Inntil annen type glykol er bekreftet, bør hendelsen håndteres som om det dreier seg om etylenglykol. 

Private laboratorier kan identifisere hvilken glykol som er i vannet samt konsentrasjonen. Vær oppmerksom på at dersom det tas punktprøver vil de ikke nødvendigvis være representative for konsentrasjonen på de ulike tappestedene på ulike tidspunkt. Konsentrasjonen kan ha vært høy enkelte steder og på enkelte tidspunkt selv om prøveresultatet viser lav konsentrasjon. Alle funn av etylenglykol i drikkevann må medføre at man finner kilden, stanser videre kontaminering av vannet og tapper ut alt vann av rørsystemet som kan være forurenset. 

4. Helseråd til beboere/de eksponerte 

For å forhindre alvorlig forgiftning med etylenglykol bør behandling starte så raskt som mulig, før dannelse av glykolsyre og oksalsyre. I denne fasen har pasientene ingen eller lette symptomer. 

Giftinformasjonen kan bistå med råd tilpasset den enkelte situasjon, men generelt anbefales følgende: 

• Alle voksne som i løpet av de siste timene kan ha inntatt et volum forurenset vann tilsvarende 30 ml etylenglykol, og barn som kan ha inntatt et volum tilsvarende 5-10 ml etylenglykol skal til sykehus for prøvetaking og behandling. 

• Symptomfrie voksne og barn som har inntatt under denne mengden ses an hjemme. 

• Ved symptomer fra GI-traktus og lette russymptomer, vurder oppfølging med venøs syre-basestatus. 

• Person som har drukket av vannet i aktuelt tidsrom og viser tegn til hyperventilering og/eller dyspné, skal kontakte sykehus for rask diagnostikk. Det bør da tas en venøs syre-basestatus med tanke på om det foreligger en metabolsk acidose. 

• For bistand til vurdering og behandling, se: Etylenglykol - behandlingsanbefaling ved forgiftning - Helsebiblioteket.  

• Giftinformasjonen kan kontaktes for rådgivning vedrørende videre diagnostikk og behandling.   

5. Formidling av informasjon til helsetjenesten 

Når kommuneoverlege/bydelsoverlege har besluttet videre håndtering må de informere helsetjenesten (legevakt, AMK, sykehus) om hendelsen og råd om håndtering. Vurder også om andre bør varsles spesielt, f.eks. kommunehelsetjenesten/hjemmetjenesten for ivaretagelse av sårbare pasienter. 

6. Ressurser som kan bistå i håndteringen 

• Ved større boenheter vil styret i sameiet/borettslaget ha en viktig rolle i å formidle informasjon og råd til beboerne. De har gjerne kontaktinformasjon til beboere og kan sikre videre formidling av informasjon til eiere og leietakere. Også varsling ved at man går fra dør til dør, oppslag i oppganger og kontakt med beboerne bør ofte gjøres av disse. De kan også har viktig lokalkunnskap om beboere trenger tilrettelagt informasjon (ikke norskspråklige, døve/blinde, ikke bruker e-post el.).   

• Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00 kan bistå med toksikologifaglige råd om agens i samråd med klinisk bakvakt/CBRNE senteret. Giftinformasjonen kan blant annet bidra med å utforme råd til legevakt/lokalt helsevesen om hvordan eksponerte/symptomatiske pasienter bør følges opp.  

• Vann- og avløpsetaten har gjerne kunnskap om hvordan man praktisk kan utføre tømming av rørsystemer, kan bistå med behov for reservevann og har kunnskap om prøvetaking og aktuelle laboratorier. 

• Vannvakta FHI kan bistå lokale vannverk med råd, tlf. 21 07 88 88. De tilbyr faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser, og gir råd om akutt helsefare ved kjemikalieforurensning. Vannvakta kan i noen tilfeller gi råd om prøvetaking.  

• Mattilsynet kan bistå blant annet om den forurensede vannkilden leverer vann til næringsvirksomhet og matproduksjon. Mattilsynet er kontrollmyndighet for drikkevann og kan bistå med faglig råd.  

Friskmelding av drikkevannsforsyningen  

Ved etylenglykol i drikkevannet vil det være aktuelt å ta prøver fra flere steder på ledningsnettet (ofte etter en grundig gjennomspyling) før vannet kan friskmeldes. Beboere bør avstå fra bruk å drikke og benytte vann til matlaging før prøvesvar foreligger.  Ved funn av lave konsentrasjoner er det uproblematisk å bruke vannet til dusjing.