Ventrikkelskylling - en veiledning
Fra Giftinformasjonen. Revidert 2025.
Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved bruk av ventrikkelskylling i behandling av forgiftninger. Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.
Ventrikkelskylling er ingen rutinebehandling ved forgiftninger, men en prosedyre som kan vurderes ved akutte perorale inntak. Ventrikkelen tømmes med hjelp av en sonde, for deretter å skylles og aspireres til klar skyllevæske. Dokumentasjon av effekt er mangelfull, men prosedyren kan være gunstig i enkelte tilfeller. Forutsetningen er at det forventes en alvorlig forgiftning selv med god øvrig behandling, og at det fortsatt kan være en betydelig mengde giftstoff i magesekken. Indikasjonene må vurderes opp mot risiko ved prosedyren, spesielt fare for aspirasjon til luftveiene.
Denne sjekkliste er utarbeidet av Giftinformasjonen som en støtte til vurderinger rundt ventrikkelskylling.
Absolutte krav
- Fare for alvorlig forgiftning, samtidig som at:
- Aspirasjonsrisiko vurderes som lav.
- Inntatt agens kan passere igjennom ventrikkelsonden. Sonden har indre diameter på 7 mm.
- Enterotabletter og enkelte depottabletter/kapsler som forblir intakte i ventrikkelen vil ikke passere igjennom sonden.
- Sjekk det aktuelle legemidlet i FK, tablettstørrelse er angitt under legemiddelfoto. Nederst i feltet dosering er det angitt om tabletten kan deles eller ikke. Tabletter som ikke kan deles vil vanligvis forbli intakte i ventrikkelen. Enkelte av disse legemidlene kan det være aktuelt å fjerne med gastroskopi, se Gastroskopi som dekontaminering.
Med få unntak bør ventrikkelskylling utføres innen 1-2 timer etter inntak av faste stoffer, og innen 1 time for flytende agens.
Når ventrikkelskylling kan vurderes senere enn to timer
- Samtidig inntak av opioider eller stoffer med antikolinerg effekt. Disse forsinker tømming av ventrikkelen og dermed opptak av legemiddelet.
- Inntak av et stort antall tabletter eller agens med tendens til å klumpe seg sammen (bezoardannelse).
- Sopp og plantemateriale (tung fordøyelig).
- Pasienten er sirkulatorisk svært påvirket. Dette kan nedsette sirkulasjonen til tarmen, og forsinke opptaket betydelig.
- Pasienten har inntatt en høy dose av et stoff med stor dødelighet, og klinikk peker i retning av en svært alvorlig forgiftning.
- Pasienten er allerede intubert, og ventrikkelskylling kan utføres med liten risiko for aspirasjon.
Vurderingspunkter
- Hvis det finnes effektivt antidot eller annen effektiv behandling som fører til at prognosen uansett er god, svekker dette indikasjonen ytterligere for ventrikkelskylling.
- Pasientens bevissthetsnivå. Hvis pasienten har økt aspirasjonsrisiko, for eksempel nedsatt bevissthet eller på annen måte redusert svelge- eller hosterefleks, må luftveissikring (Intubasjon) vurderes før ventrikkelskylling for å hindre aspirasjon.
- Er tablettene som er inntatt sannsynlig å få opp gjennom sonde? Vær spesielt oppmerksom ved inntak av enterotabletter, depotformuleringer mm. Se punkt 2 under «Absolutte krav»
- Hvis pasienten allerede er intubert, kan ventrikkelskylling utføres mer liberalt da risikoen for komplikasjoner er mindre. I enkelte tilfeller ved ukjente agens og ukjent tidspunkt for inntak vil det være god indikasjon for ventrikkelskylling etter intubasjon.
- Hvis pasienten har hatt produktivt oppkast, svekker det indikasjonen for ventrikkelskylling.
Kontraindikasjoner
- Pasienter som motsetter seg prosedyren skal normalt ikke tvinges. Dette må likevel veies opp mot risiko ved å IKKE utføre ventrikkelskylling, sedasjon og intubasjon må vurderes, dersom dette ansees nødvendig.
- Inntak av etsende stoffer eller petroleumsdestillater, når pasienten har ubeskyttede luftveier.
- Etter sedasjon og intubasjon kan aspirasjon fra ventrikkelen med tynn fleksibel ventrikkelsonde være aktuelt kort tid etter inntak av større mengde etsende væske eller petroleumsprodukter. Terskelen ved etsende stoffer bør være svært høy før man vurderer dette. Kontakt Giftinformasjonen.
- Pasienter som har fjernet store deler av ventrikkelen.
- Ikke tilhelte operasjonssår eller lignende i GI-traktus.
Fremgangsmåte
- Bruk størst mulig dimensjon på sonden.
- Munnsperre settes inn og ventrikkelsonde føres ned i svelget.
- Bøy hodet fremover med haken mot brystet for å redusere risiko for å legge sonden i luftveiene
- Når sonden er plassert i ventrikkelen, aspirer først ventrikkelinnhold.
- Deretter settes det lunkent vann ned i sonden, vekselvis aspireres fra sonden, til klart skyllevann. Bruk omtrent 200 ml om gangen til voksen og 100-150 ml til barn.
- Hvis det er indisert, settes medisinsk kull ned etter siste skyllevann, se nedenfor. Intuberte pasienter bør i så fall ikke ekstuberes før kullet har passert ventrikkelen (timer til dager avhengig av inntatt agens og sirkulasjon).
Gastroskopi som dekontamineringsmetode
Fjerning av tabletter med gastroskopi kan være aktuelt ved inntak av svært høy dose og fare for alvorlig forgiftning med substans som ikke bindes til kull, depottabletter/enterotabletter som ikke vil passere gjennom en ventrikkelsonde, eller ved mistanke om bezoardannelse. Tiden det tar å forberede / gjennomføre gastroskopisk prosedyre kan favorisere rask administrering av kull/ gjentatt kulldosering når dette binder aktuell substans. På den andre siden er gastroskopi ofte forgjeves etter at kull er gitt fordi man ikke lenger får oversikt i ventrikkelen. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for diskusjon.
Eksempler på preparater der gastroskopi kan vurderes (ikke utfyllende liste): Jerntabletter, kalsiumantagonister (depot), litium, bupropion, kaliumtabletter, venlafaksin (depot).
Medisinsk kull
Etter ventrikkelskylling vil man normalt sette ned medisinsk kull, forutsatt at agens bindes til kull. Se behandlingsanbefaling for Medisinsk kull – standard dosering.
Merk at hvis pasienten er intubert bør pasienten holdes intubert til kullet har passert over i tarmen. Hvor lang tid det tar før kullet har passert over i tarmen varierer, basert på situasjonen og inntatt agens. Ved tvil kan man ved hjelp av en tykk sonde (sumpsonde) skylle og aspirere for å se etter kullrester. Fortsett eventuelt skylling til skyllevæsken er klar.
Sentrale referanser
- Benson BE, Hoppu K, Troutman WG et al. Position paper update: gastric lavage for gastrointestinal decontamination. Clinical Toxicology 2013;51:140-6.
- Vale JA, Kulig K. Position Paper: Gastric lavage. Clinical Toxicology 2004;42(7):933-43
- Merigian KS, Woodard M, Hedges JR et al. Prospective evaluation of gastric emptying in the self-poisoned patient. Am J Emerg Med 1990;8(6):479-83.
- Pond SM, Lewis-Driver DJ, Williams GM et al. Gastric emptying in acute overdose: a prospective randomized controlled trial. The Medical Journal of Australia 1995;163:345-9.
- Hoegberg LCG, Refsgaard F, Pedersen SH et al. Potential pharmacobezoar formation of large size extended-release tablets and their dissolution - an in vitro study. Clin Toxicol. 2019;57(4):271–81.
- Simpson SE. Pharmacobezoars described and demystified. Clinical toxicology. 2011: 49; 72-89.
- Gosselin S, Hoegberg LCG, Hoffman RS. Gut decontamination in the poisoned patient
Brit J Clin Pharmacol 2025; 91(3):595-603.
Relevante søkeord:
Ventrikkelskylling, ventrikkelskylle, skylling, ventrikkelaspirasjon, mageskylling, pumping, gastrointestinal dekontaminering, ventrikkeltømming, intubering, intubere, forgiftningsbehandling, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.
Historikk:
Utarbeidet 2025