Forgiftninger

Giftinformasjonen

Etanol - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2017.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.


Etanol finnes i alkoholholdig drikke, men også i mange andre produkter som for eksempel parfyme, desinfeksjonsmidler og løsemidler. Etanol gir raskt innsettende CNS-depresjon, som oftest er doserelatert. Det er imidlertid store interindividuelle variasjoner med hensyn på toleranse overfor etanol. Det er derfor ofte lav korrelasjon mellom blodverdiene («promillen») og alvorlighet fra pasient til pasient.

Etanol kan gi hypoglykemi, særlig hos barn under ca. 5 år og hos personer med nedsatt ernæringsstatus. Symptomatisk behandling er vanligvis tilstrekkelig, i tillegg til observasjon av respirasjon og bevissthetsgrad.

Toksisitet

Peroralt

Barn under ca. 5 år

  • Inntak av etanol > 1 ml (96 %)/kg kan gi alvorlige symptomer.
  • En nedre grense for når hypoglykemi kan opptre er ikke etablert, og hypoglykemi kan ikke utelukkes ved lavere doser enn 1 ml/kg.

Voksne

  • Toleranseutvikling ved bruk.
  • Kvinner har lavere toleranse enn menn pga. mindre distribusjonsvolum (mer fettvev) og mangel på alkoholdehydrogenase (ADH) i ventrikkelslimhinnen.
  • Promille på 1,5-3 gir vanligvis tydelige kliniske tegn og symptomer på rus/forgiftning.
  • Promille > 3 kan være fatal for ikke-bruker eller ved betydelig komorbiditet. Enkelte tilvendte tolererer blodverdier på > 5 promille forbausende godt.

1 promille = 1 g/l = 22 mmol/l

Kriterier for sykehusinnleggelse

  • Barn: Inntak av etanol (96%) > 1 ml/kg eller ved bevissthetspåvirkning.
  • Voksne: Den kliniske tilstanden til pasienten er av størst betydning for vurdering om pasienten skal til sykehus.

Spesielle risikogrupper

  • Letal dose kan være lavere ved kronisk misbruk pga. redusert allmentilstand og kardiomyopati.
  • Eldre kan være mer følsomme.
  • Barn under 5 år og personer med dårlig ernæringsstatus utvikler lett hypoglykemi.
  • Mange (sørøst-)asiater (50 % av kinesere og japanere) er mer følsomme for etanol på grunn av lavere aktivitet i acetaldehyddehydrogenase-isoenzymer. Det medfører høyere konsentrasjon av acetaldehyd i blodet etter etanolinntak, og kan gi flushing, vasodilatasjon (hypotensjon) og takykardi.

Tidsaspekt

  • Cmax og dermed effekter som rus og CNS-depresjon forventes 30-60 minutter etter inntak, men kan være forsinket ved samtidig inntak av mat eller legemidler.
  • Hypoglykemi kan forsinkes inntil 6 timer etter inntak, men er sjelden rapportert hos voksne. Ved samtidig stress eller fysisk aktivitet utvikles hypoglykemi lettere også hos voksne.

Øye

Øyeeksponeringer gir lokalirritasjon.

Symptomer og kliniske tegn

  • Rusfenomener (nedsatt motorisk koordinasjon, forlenget reaksjonstid, ataksi).
  • Doserelatert CNS-depresjon.
  • Respirasjonsdepresjon.
  • Fare for aspirasjon.
  • Hypoglykemi (særlig hos barn < 5 år og personer med nedsatt ernæringsstatus).
  • Kramper sekundært til hypoglykemi eller abstinens (på «fallende promille»).
  • Hypotermi (via vasodilatasjon, ofte uttalt ved funnsted utendørs).
  • Elektrolyttforstyrrelser (lav K, Na, og Mg).
  • Gastrointestinalt ubehag og blødninger.
  • Metabolsk acidose hos alkoholmisbrukere (alkoholisk ketoacidose) og underernærte (faste, anoreksi). Mild metabolsk acidose er vanlig for barn og unge tenåringer.
  • Mild til moderat  laktacidose forekommer særlig hos hypotensive pasienter, men laktat kan også være en komponent i såkalt «alkoholisk acidose» (keto- og laktacidose).  
  • Hypotensjon og arytmier (atrieflimmer).

Supplerende undersøkelser

  • S-etanol kan gi informasjon om forgiftningens alvorlighetsgrad. Toleranseutvikling.
  • Generelle blodprøver inkludert kreatinin, urinstoff, glukose og elektrolytter, ev. syre/base (venøs oftest tilstrekkelig), laktat, aniongap, osmolalt gap, ketoner i urin.
  • Etanol gir forhøyet osmolalt gap. 1 promille = 1 g/l = 22 mmol/l gir en økning på (22/0,93=) 24 mosm/kg H2O.
  • S-metanol og s-etylenglykol bør måles ved mistanke om inntak av andre alkoholer enn etanol eller evt. blandingsforgiftning.
  • Ekkokardiografi ved sirkulasjonspåvirkning (kardiomyopati?).

Overvåkning og behandling

Peroralt

  • Symptomatisk behandling er vanligvis tilstrekkelig.
  • Komatøse pasienter observeres i sideleie for å forhindre aspirasjon til lungene.
  • Ventrikkeltømming (via sonde) vurderes ved store inntak hos barn innen en time etter inntak. Ventrikkeltømming er sjelden aktuelt for voksne. Kull binder ikke etanol.
  • Korriger væske-/elektrolyttforstyrrelser og ev. hypoglykemi.
  • Tiamin (vitamin B1) gis i.v. til alkoholmisbrukere før man gir glukose (for å motvirke Wernickes encefalopati).
  • Kramper sekundært til hypoglykemi behandles med glukose. Ved manglende effekt må man mistenke abstinens og gi diazepam i.v.
  • Observasjon/overvåkning av blodtrykk, EKG, respirasjon og CNS (bevissthet, kramper, delir).
  • Dialyse: Etanol er et lite, vannløselig molekyl som ikke er proteinbundet og har lite distribusjonsvolum (0,6 l/kg). I tilfeller der man ikke kommer til målet med vanlig symptomatisk behandling, kan dialyse vurderes. Slike pasienter er oftest hypotensive og kontinuerlig dialyse (CRRT) bør da foretrekkes. I praksis utføres dette meget sjelden, men kan vurderes hvis høy promille er en del av en alvorlig blandingsforgiftning.  Kontakt Giftinformasjonen.

Øyeeksponering

  • Skyll med vann i 2-5 minutter.

Hudeksponering

  • Skyll med vann.

Sentrale referanser

  1. Hoffman RS, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS, Goldfrank LR;  Goldfrank's Toxicologic emergencies. 2015 10th ed. McGraw-Hill 
  2. Dart RC. Medical toxicology. Lippincott, Williams & Wilkins, 3rd ed. Philadelphia 2004.

Relevante søkeord:
Etanol, etylalkohol, etyl, alkohol, vin, øl, sprit, etanolforgiftning, alkoholforgiftning, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Utarbeidet 2008.
Sist vurdert 2017.