Forgiftninger

Giftinformasjonen

Kationiske tensider - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2014

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Kationiske tensider (kationtensider) brukes blant annet som desinfeksjonsmidler, i alge- og soppdrepende midler og som antistatika.

De mest toksiske kationtensidene gir systemiske effekter samt etseskader og brukes som desinfeksjonsmidler/biocider og antialgemidler. De minst toksiske benyttes blant annet i tøyskyllemidler og hårbalsam. I kosmetikk kan de mer toksiske kationtensidene inngå, men da i lave konsentrasjoner. Uhell med kationtensidholdig kosmetikk gir dermed sjelden forgiftning.

I rengjøringsmidler er også andre grupper tensider vanlige: Aniontensider, noniontensider og amfotære tensider. Disse har ikke tilsvarende systemtoksisitet som kationtensider, og vil i vanlige husholdningsprodukter oftest kun virke irriterende på hud og slimhinner.

Denne behandlingsanbefalingen omhandler kun de mest toksiske kationtensidene. Husk å også vurdere andre innholdsstoffer i produktene.

Toksisitet

Virkningsmekanisme

Etseeffekten er ikke pH-avhengig. Virkningsmekanismene for systemeffektene er usikre; curare-liknende effekt og hemming av kolinesteraseaktiviteten ved den neuromuskulære synapse er foreslått.

Etsegrenser

  • Øyeeksponeringer:
    • 0,1-1 % gir som oftest irritasjon. Høyere konsentrasjoner kan gi etseskade.
  • Andre eksponeringsveier:
    • Angis ofte som etsende i konsentrasjoner fra 5-7,5 %, men etseskade forekommer ved 1 % løsning.
  • Eksponeringstid, konsentrasjon, tid før igangsatt skylling og klinikk bestemmer videre oppfølging.

Toksiske doser

Toksiske doser er ikke godt dokumentert. Peroralt inntak av 1-3 g og 100-400 mg/kg er angitt som letal dose.

Uhellsinntak der det er smakt på fortynnede løsninger (<1 %), og det ikke er noen symptomer eller kun mild irritasjon kan sees an hjemme.

Vurder sykehusobservasjon ved inntak av mer enn en slurk av fortynnede løsninger (<1 %) eller inntak av mer konsentrerte løsninger.

Symptomer og kliniske tegn

Ved eksponeringer for kationtensider må både risiko for irritasjon, etseskade og systemtoksisitet vurderes. Ved vurdering av etserisiko vil konsentrasjonen av løsningen være avgjørende, mens risiko for systemtoksisitet i stor grad vurderes basert på dosen pasienten er eksponert for.

Peroral eksponering

Lette forgiftninger:

  • Irritasjon i slimhinner, oppkast, magesmerter og diare.

Moderate og alvorlige forgiftninger:

  • Etseskader i GI-traktus:
    • Brennende følelse i munn og svelg, sikling, kvalme, oppkast og diare. Etseskader i munn og spiserør, magesekk og tarm avhenger av konsentrasjon og mengde.
  • Systemtoksisitet:
    • CNS:
      • Uro, forvirring, kramper, CNS-depresjon som utvikles til koma.
    • Respirasjon:
      • Cheyne-Stokes respirasjon.
      • Respirasjonssvikt og cyanose grunnet neuromuskulær blokkade og paralyse av respirasjonsmuskulatur.
    • Hjerte/sirkulasjon:
      • Hypotensjon og sirkulatorisk kollaps.
    • Paralyse av muskulatur.
    • Metabolsk acidose.
    • Forøkede leverenzymer (ALAT) og LD.
    • Nyresvikt.
  • Aspirasjonspneumoni med hypoksi og akutt lungeskade er en sjelden, men svært alvorlig komplikasjon.

Det kan ta inntil et døgn før alvorlige symptomer som aspirasjon og etseskader utvikles, men systemtoksisitet forventes å inntre etter minutter til noen timer. Dødsfall på grunn av sirkulatorisk kollaps eller asfyksi kan inntre innen 1-2 timer.

Respirasjonsbesvær på grunn av hevelse i svelget er sett etter noen timer.

Det kan ta inntil et døgn før alvorlige symptomer på aspirasjon og etseskader utvikles.

Inhalasjon

Kationtensidene fordamper i liten grad ved normal romtemperatur, så risiko for etseskade i luftveier og systemtoksisitet anses som minimal ved søl.

Øyeeksponering

  • Øyeeksponeringer kan gi fra lett irritasjon til alvorlig etseskade, avhengig av konsentrasjon, eksponeringstid og tid før påbegynt skylling.
  • Kationtensider kan ha anestetisk effekt, så grad av smertefølelse gir ikke et riktig bilde av skadeomfanget.

Hudeksponering

Hudeksponeringer kan gi lokale effekter i form av etse- og irritasjonsskader. Det er liten risiko for systemtoksisitet etter hudeksponering.

Supplerende undersøkelser

Laboratorieanalyser

Ved risiko for alvorlig systemisk toksisitet: Følg EKG, lever- og nyreparametere. Se også under Overvåkning og behandling > Peroral eksponering.

Øvrige undersøkelser

Vurder endoskopi for å vurdere skadeomfanget. Dersom endoskopi skal utføres, bør det gjøres 12-24 timer etter inntak. Se Etseskader etter eksponering for alkalier - behandlingsanbefaling ved forgiftning for mer informasjon om tidspunkt for prosedyren og tolkning av resultater.

Ved luftveissymptomer: Ta røntgen, følg O2-metning og infeksjonsparametre.

Overvåkning og behandling

Peroral eksponering

  • Gi litt drikke hvis mulig (maks 1 dl til barn, 2 dl til voksne). Ikke bruk tvang.
  • Umiddelbart til sykehus ved fare for etseskade (ut fra konsentrasjon eller klinikk).
  • Dekontaminering:
    • Kull gis ikke ved fare for etseskader. Kan vurderes ved svært store inntak av fortynnede løsninger dersom det kan gis umiddelbart; kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.
    • Brekkmiddel er kontraindisert; manuell fremkalling av brekninger er svært sjelden indisert.
    • Ventrikkelskylling med tynn sonde kan vurderes ved stor risiko for alvorlig systemtoksisitet. Beskyttelse av luftveiene er viktig på grunn av aspirasjonsfare.

Ved innleggelse tas orienterende prøver (hemoglobin, leukocytter, CRP, elektrolytter, syre/base, kreatinin). Prøvene behøver ikke å gjentas hos symptomfrie pasienter, men gjentas og suppleres av dersom klinikken tilsier det. Observer bevissthet, sirkulasjon, respirasjon (OBS! Aspirasjon) og tegn på etseskade.

Observasjonstid: 24 timer. Observasjonstiden forlenges dersom klinikken tilsier dette.

Inhalasjon

Se Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

Øyeeksponering

  • Konsentrasjon < 1 %
    • Skyll 15 minutter, observasjon hjemme, til lege ved vedvarende eller kraftige symptomer.
  • Konsentrasjon > 1 %
    • Skyll 15-30 minutter, umiddelbart til lege/øyelege. Ved mistanke om alvorlig skade, skyll under transport til lege og skyll i lengre tid.

For behandlingsveiledning se: Etseskader etter eksponering for alkalier - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

Hudeksponering

Vask med rikelig med vann, bruk gjerne såpe da dette fjerner og inaktiverer kationtensidene. Skylling over 15-30 minutter er sjelden indisert. Behandles i prinsippet som brannskade.

Sentrale referanser

  1. Olson K, Anderson I, Benowitz N, Blanc P, Clark R, Kearney T et al., editors. Poisoning & Drug Overdose. 6 ed. New York: McGraw-Hill; 2012.
  2. Shannon MW, Borron SW, Burns MJ, editors. Haddad and Winchester's clinical management of poisoning and drug overdose. 4 ed. Philadelphia: Saunders/Elsevier; 2007.
  3. Flomenbaum NE, Goldfrank LR, Hoffman RS, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS, editors. Goldfrank's toxicologic emergencies. 9 ed. New York: McGraw-Hill; 2006.
  4. Chan TYK . Poisoning due to Savlon (cetrimide) liquid. Human & Experimental Toxicology 1994;13:10: 681-2.
  5. Mucklow ES. Accidental feeding of a dilute antiseptic solution (clorhexidine 0,05 % with cetrimide 1 %) to five babies. Human Toxicol 1988;7;567-9.
  6. Turan C, Özkan U, Özokutan BH, Özdemir M, Okur H, Kücükaydin M. Corrosive injuries of the esophagus in newborns. Pediatric Surgery International 2000:16:7:483-4.
  7. Hitosugi M,Maruyama K, Takatsu A. A case of fatal benzalkonium chloride poisoning. International Journal of Legal Medicine 1998:111:5;265-6.

Relevante søkeord:
Kationtensider, kationiske tensider, kvartære ammoniumforbindelser, benzalkoniumklorid, intoks, intox, intoksikasjon, intoxikasjon.

Historikk
Første gang utarbeidet november 2014.