Lukk Lukk
Sykdom og behandling
Legemidler
Forebygging og helsefremming
Oppslagsverk og databaser
Retningslinjer og veiledere
Akuttmedisin
Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring
Logg inn
Forgiftninger

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Lewisitt - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Skriv ut

Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2022.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Lewisitt 1, 2 og 3 er organiske arsenittforbindelser som er fargeløse, oljeaktige væsker ved romtemperatur.

Lewisitt brukes kun som kjemisk stridsmiddel, og er ett av flere kjemiske stridsmidler som har sin hovedeffekt på hud og øyne, såkalte hudgasser.  Andre viktige hudgasser er sennepsgasser og fosgenoksim.

Hudgassene kan blandes med hverandre eller med egnede løsemidler for å endre fysikalsk-kjemiske egenskaper og dermed å lette spredningen. En blanding av sennepsgass og lewisitt gir umiddelbare skader som følge av lewisitt, kombinert med virkningene av sennepsgass som inntrer med en latenstid på flere timer. Blandingen gir dypere og mer smertefulle hudskader enn sennepsgass alene.

Lewisitt er mer flyktig og mindre persistent (vedvarende) enn sennepsgass. En vil derfor raskere kunne gå inn i et område kontaminert med lewisitt enn om det var kontaminert med sennepsgass. Lewisitt hydrolyserer raskt hvis det er vann tilstede.

Eksponeringsmåte og kinetikk

Eksponeringen vil oftest skje via hud, øyne og/eller inhalasjon, men dette vil avhenge av spredningsmåten. Lewisitt absorberes raskt gjennom hud. Absorpsjon, kinetikk og metabolisme er lite beskrevet.

Virkningsmekanisme

Lewisitt påvirker mange ulike biokjemiske prosesser, men betydningen av de ulike biokjemiske effektene er ikke klarlagt.

De toksiske virkningene av lewisitt skyldes delvis frigjøring av uorganisk trivalent arsen (As3+) som bindes til sulfhydrylgrupper i proteiner. Den viktigste effekten av As3+ er hemming av pyruvat dehydrogenase-komplekset, og dermed redusert produksjon av acetyl koenzym A. Redusert mengde acetyl koenzym A fører til redusert aktivitet i sitronsyresyklusen og dermed redusert produksjon av ATP. Cellemembranene blir også påvirket av lewisitt, antagelig via binding til sulfhydrylgrupper i cellemembraner. As5+ virker som en avkopler av den oksidative fosforyleringen ved at det dannes ADP-arsin i stedet for ATP. Sammen med reduksjon av mengden cellulært redusert glutation kan forstyrrelsene i energimetabolismen forklare mye av de cellulære skadene. Virkningene av lewisitt kan ikke forklares fullt ut ved frigjøring av arsen.

Symptomer og kliniske tegn

Eksponering for lewisitt gir lignende symptomer som sennepsgass, men uten latenstid.

Tidsforløp

De første symptomene ved eksponering for damp er irritasjon i øyet og kramper i øyelokket, fulgt av hoste, nysing, tåreflod og oppkast. Erytem og smerter i huden inntrer umiddelbart. Blemmer oppstår 12-18 timer etter eksponering for væske. Latenstiden er noe lenger ved eksponering for gass. Hudskadene etter eksponering for lewisitt restitueres raskere enn skadene etter eksponering for sennepsgass.

Symptomer fra hud, luftveier og øyne

  • Luftveier: Nasal sekresjon, pustebesvær, lungeødem, alveolære blødninger. Ofte sekundær lungeinfeksjon.

  • Hud: Umiddelbar brennende følelse og erytem. Dannelse av blærer starter etter noen timer og er på sitt maksimale 4 dager etter eksponering, når blemmene dekker hele området med initialt erytem. I motsetning til blemmedannelsen etter eksponering for sennepsgass, starter blemmedannelsen midt i området med erytem og sprer seg utover til hele det kontaminerte området. 

  • Øyne: Umiddelbare kramper i øyelokket og tåreflod. Dråper av lewisitt på øyet kan føre til ødem på øyelokk, i konjunktiva og hornhinne samt miose. Lewisitt skader også iris. I motsetning til sennepsgass er det ikke påvist forsinket hornhinnebetennelse etter eksponering for lewisitt. Øyeskadene kan bli kroniske.

Andre symptomer

  • "Lewisittsjokk" kan oppstå ved eksponering for høye doser lewisitt. Dette er karakterisert ved lekkasje av plasma og proteiner fra kapillærer, noe som fører til redusert blodvolum og hypotensjon. Lokal eksponering for lewisitt forårsaker lokalt ødem på grunn av effekten på kapillærene. Ved høy eksponering påvirkes alle kapillærene, og det dannes ødem i lungene. Lewisittsjokk fører ofte til sekundær nyresvikt.

  • Alvorlig hudkontaminering kan også føre til systemiske symptomer som levertoksisitet og systemisk arsenikkforgifting, karakterisert ved diaré, neuropati, nefritt, hemolyse, sjokk og encefalopati. Direkte effekter på immunforsvaret er ikke observert etter eksponering for lewisitt.

  • Peroralt inntak av lewisitt gir alvorlige magesmerter, oppkast og blodig diaré i løpet av 15-20 min.

Behandling

Førstehjelp på åstedet

Ubeskyttet personale må ikke gå inn i den kontaminerte sonen før det er klargjort at den ikke lenger utgjør noen risiko.

Innsatspersonale kan kontamineres ved direkte hudkontakt med offeret og ved avdamping fra kontaminerte personer. All direktekontakt med kontaminerte personer må derfor unngås til en fullstendig dekontaminering er gjennomført. Kontaminerte personer må ikke bringes inn i varmere eller lukkede rom da avdamping fra kontaminerte personer kan skade annet personell og kontaminere omgivelsene.

Framkalling av brekninger må ikke foretas etter peroralt inntak!

  1. Bring pasientene ut av det kontaminerte området.
  2. Kontroller at pasientene har frie luftveier. Gi oksygen og kunstig ventilasjon om nødvendig.
  3. Dekontaminering gjøres snarest mulig. Fjern klær og sko. Unngå å trekke kontaminerte klær over hodet til pasienten, bruk saks til å klippe opp. Klærne pakkes inn i flere lag plast for senere destruksjon.
  4. Selve dekontamineringen: Bruk engangsklut/håndkle til absorbsjon før skylling. Skyll huden. Vask deretter med såpe, vann og bomullsklut (mekanisk rensing). Skyll av og flytt pasienten til ren sone.
  5. Om pasienten har vært eksponert for gass/damp eller om øynene har vært eksponert for lewisitt i væskeform, fjern eventuelle kontaktlinser og skyll øynene med vann i minst 20 minutter.

Behandling på sykehus

  • Det finnes ikke antidot mot lewisitt.
  • Hudskade behandles som brannskade.
  • Øyeskade behandles som andre kjemiske skader.
  • Behandlingen for øvrig er symptomatisk med spesielt fokus på:
    • Respirasjon
    • Sirkulasjon
  • Chelator kan forsøkes ved symptomer/risiko for alvorlig arsenforgiftning, da det muligens kan redusere forgiftningssymptomene, men behandlingen er omdiskutert. Chelator må eventuelt gis så raskt som mulig etter eksponering. DMPS (2,3-dimercapto-1-propane sulfonat) er den aktuelle chelatoren. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Supplerende undersøkelser

Symptomatiske pasienter monitoreres med vekt på:

  • Blodstatus (CBC), blodtrykk, væske og elektrolytt status, syre/basestatus
  • Luftveissymptomer, respirasjonsrate, arteriell blodgass og/eller pulsoksymetri.
  • Lungerøntgen, for pasienter som er tydelig eksponert.
  • Lungefunksjonstester ved behov.
  • Lever- og nyreparametere

Verifisering av bruk av stridsmidler og eksponering for slike kan eventuelt utføres av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Anmodning om deltagelse fra Forsvaret skjer eventuelt etter forespørsel fra politimester eller brannsjef.

Referanser

  1. FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) 2002. Chemical Weapons Data. Database.
  2. Marrs, TC., Maynard, RL. og Sidell, FR. 1996. Chemical warfare agents. Toxicology and treatment. John Wiley & sons Ltd. Chichester, Wesr Sussex, England.
  3. Sidell, FR., Urbanetti, JS., Smith, WJ., Hurst, CG. 1997. Vesicants. In: Zajtchuk (Red): Medical aspects of chemical and biological warfare. Textbook of military medicine. Borden institute. Walter Reed Army Medical Center. Washington DC.
  4. The European Agency for Evaluation of Medicinal Products (EMEA). Pre-authorisation Evaluation of Medicines for Human Use. 2003. EMEA/CPMP Guidance Document on the Use of Medicinal Products for the Treatment of Patients Exposed to Terrorist Attacks with Chemical Agents. Accessed oktober 2003.
  5. WHO 2004. Public health response to biological and chemical weapons: WHO guidance
    http://www.who.int/csr/delibepidemics/biochemguide/en/.
  6. Greenfield, RA., Brown, BR., Hutchins, JB., Inadolo, JJ., Jackson, R., Slater, LN. og Bronze, MS. 2002. Microbiological, biological and chemical weapons of warfare and terrorism. Am. J. Med. Sci. 323(6): 326-340.
  7. ATSDR (Agency for Toxic Substances and Disease Registry). Medical Management Guidelines (MMGs) for blister agents: Lewisite (L) (C2H2AsCl3). Reviewed October 21th, 2014. http://www.atsdr.cdc.gov/MMG/MMG.asp?id=922&tid=190
  8. Kehe, K., Flohe, S., Krebs, G., Kreppel, H., Reichl, FX., Liebl, B. og Szinicz, L. 2001. Effects of lewisite on cell membrane integrity and energy metabolsim in human keratinocytes and SCL II cells. Toxicol. 163, 137-144.
  9. Inns, RH., Rice, P., Bright, JE og Marrs, T. 1990. Evaluation of the efficacy of dimercapto chelating agents for the treatment of systemic organic arsenic poisoning in rabbits. Hum. Exp. Toxicol. 9, 215-220.
  10. Micromedex, Poisindex, Lewisite. Lest 22.03.2022 https://www.micromedexsolutions.com
  11. Center for disease control and prevention (CDC). Facts about Lewisite. Lest 18.03.2022 https://www.cdc.gov/
  12. Ramesh C. Gupta. Handbook of Toxicology of chemical warfare agents. Academic press 2020. Third edition. 
  13. Helsebiblioteket.no, CBRNE-medisin, dekontaminering av pasienter før de skal inn i sykehus/legevakt. https://www.helsebiblioteket.no/cbrne-medisin/prosedyrer-fulltekst/dekontaminering-av-pasienter-for-de-skal-inn-i-sykehus-legevakt. Lest 21.03.2022.

Relevante søkeord:
Lewisitt, levisitt, hudgasser, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Utarbeidet 2004 som del av behandlingsdokument for stridsmidler, hudgasser.
Sist vurdert 2022.