Lukk Lukk
NY! Kommunehelsetjenesten
Sykdom og behandling
Legemidler
Forebygging og helsefremming
Oppslagsverk og databaser
Retningslinjer og veiledere
Akuttmedisin
Pasientinformasjon
Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring
Kunnskapsstøtte til kommunene
Logg inn
Endring i tilbudet på Helsebiblioteket fra 1. april
Ny avtale med UpToDate - ingen ny avtale med BMJ Best Practice
Forgiftninger

Metallfeber - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Skriv ut

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2025.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Metallfeber ses etter inhalasjon av damp med aerosoler av oksydert metall. Aerosolene dannes når metallet varmes opp til over metallets smeltepunkt, som for eksempel ved sveising, skjæring, sliping og smiing, og ved skyting med «miljøammunisjon». Sveising på galvanisert jern/stål fører til frigivelse av sinkoksid, som er den vanligste årsaken til metallfeber. Symptomer kommer innen få timer etter eksponering og går oftest over uten behandling i løpet av et par døgn.

Ved sveising med høy temperatur (autogen sveising) kan det også dannes nitrøse gasser. Nitrøse gasser kan nå toksiske konsentrasjoner i små, lukkede rom og kan gi toksisk lungeødem etter lang latenstid (< 24 timer), med lette eller ingen symptomer initialt. Toksiske effekter av nitrøse gasser må ikke forveksles med metallfeber.

Andre gasser som kan dannes ved sveising og ikke må forveksles med metallfeber, er blant annet fosgen, ozon, isocyanater og cyanider. Isocyanater og cyanider kan dannes ved sveising/sliping på polyuretan. Fosgen kan dannes dersom metall varmes opp og har vært behandlet med avfettingsmiddel som inneholder klorerte hydrokarboner. Ozon kan dannes ved gass-metall buesveising (MIG-sveising) av aluminium med argon. Både fosgen og ozon kan gi luftveisproblemer etter inhalasjon, se ved behov behandlingsanbefaling for irriterende gasser. Giftinformasjonen kan også kontaktes ved mistanke om eksponering for noen av disse gassene.

Toksisitet

Virkningsmekanisme 

Mekanismen bak metallfeber er ikke helt kjent, men er trolig en kombinasjon av immunologisk respons og toksisk effekt. Partiklene er typisk mindre enn 0,5-1 mikrometer, og når derfor ned til alveolene ved inhalasjon, noe som medfører en immunrespons og cytokinfrigjøring.

Metaller som kan gi metallfeber

Sink er vanligst. Kopper, jern og vanadium er mer sjelden årsak. Aluminium, beryllium, magnesium, mangan, kadmium, antimon, nikkel og bly er lite dokumentert, men er rapportert.

Symptomer og kliniske tegn

  • Symptomene kommer brått, oftest få timer (4-12 t) etter eksponering.
  • Vanlige symptomer likner en influensa, med feber, frysninger, luftveisirritasjon, hodepine, muskelsmerter og metallsmak i munn.
  • Blodprøver viser ofte leukocytose, og forhøyet CRP og IL6.
  • Takykardi forekommer.
  • Det er vist at arbeidere utvikler toleranse for utvikling av metallfeber. Toleransen er kortvarig og forsvinner etter et par dager, f.eks over en helg. Symptomer oppstår typisk etter førstegangs eksponering eller etter en eksponeringsfri periode.
  • Oftest går symptomene over uten behandling innen 48 timer.

Kadmium: Kraftigere luftveissymptomer, mulig stigning i serum kadmiumnivåene og forbigående nyrepåvirkning kan forekomme.

Supplerende undersøkelser

Røntgen viser oftest ingen forandringer, men kan vise infiltrater. Lungeødem er uvanlig. Lungefunksjonstester er oftest normale.

Overvåkning og behandling

Symptomatisk behandling. Metallfeber går normalt over innen 48 timer. Analgetika og antipyretika kan vurderes.

Sentrale referanser

  1. Dart R, editor. Medical Toxicology. 3 ed. Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins; 2004.
  2. Majlesi Nima. Metal Fume Fever and Polymer Fume Fever. I: Hoffman RS, Goldfrank LR, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS, red. Goldfrank's toxicologic emergencies. 10 utg. New York: McGraw-Hill Education; 2015. s.1606-1609.
  3. Olson KR, Smollin CG, Anderson IB, Benowitz NL, Blanc PD, Kim-Katz SY, et al. Poisoning & Drug Overdose, 8e. New York, NY: McGraw Hill; 2022.
  4. Metal fume fever. [Toxbase]. UK: [oppdatert juni 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.toxbase.org/
  5. Metal fume fever. [Micromedex,Poisindex]. Oslo: [oppdatert 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.micromedexsolutions.com
  6. Ryan WPA, Graudins A. Suspected metal fume fever from domestic exposure to lead fumes while making lead sinkers in an enclosed space. Clin Toxicol 2017;55(5): 377.
  7. Baumann R et al. IL-6, a central acute-phase mediator, as an early biomarker for exposure to zinc-based metal fumes. Toxicol 2016; 373: 63-73
  8. Brand P et al. Biological effects of copper and zinc containing welding fumes after controlled exposure of humans. Occup Environ Med 2018;75(Supplement 2): A510-A511.
  9. Greenberg MI, Vearrier D. Metal fume fever and polymer fume fever. Clin Toxicol 2015; 53(4): 195-203.
  10. Pouget AM, Evrard M, Le Visage L et al. Metal fume fever-like syndrome after inhalation of cake decorating luster dust: beware, dangerous frosting! Clin Toxicol 2022;60(11):1290-1.
  11. Vearrier D. Common occupational chemical exposures: General approach and management of selected exposures. UpToDate [Internet]. 2026 02.02.2026. Available from: https://www.uptodate.com.

Relevante søkeord:
Metallfeber, metal fume fever, sveisefeber, sveiserøyk, sveisegass, metallrøyk, metalldamp, sink, sinkfeber, sveising, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon. 

Historikk:
Utarbeidet 2013
Revidert 2019
Sist revidert 2026