Petroleumsdestillater, alifatiske - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2013.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Behandlingsanbefalingen omhandler petroleumsdestillater som hovedsakelig er alifatiske (f.eks. bensin, parafin, tennvæske, smøreolje, lampeolje, diesel, fyringsolje). I tillegg inngår mindre mengder aromatiske hydrokarboner og tilsetningsstoffer – sistnevnte i så lave konsentrasjoner at de oftest har liten betydning for akutt toksisitet. Se ved behov Petroleumsdestillater, aromatiske - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

De fleste tilfeller skyldes feilinntak (oralt) av produkter oppbevart på drikkeflasker. Dette, sammen med den irriterende effekten, gjør at inntakene som oftest er små. Unntak er svært berusede personer eller personer som inntar produktene i suicidal hensikt.

Gå direkte til:

Peroralt

Virkningsmekanisme

Tyntflytende alifatiske hydrokarboner kommer lett over i luftveiene ved svelging. Her løser de opp de overflateaktive stoffene i lungene. Dette som gir kollaps av alveolene i tillegg til direkte lungekapillærskade.

Toksisitet

  • Selv små mengder petroleumsdestillater kan gi luftveisplager ved aspirasjon, både hos barn og voksne.
  • Brekninger/oppkast øker faren for aspirasjon.

Observasjon hjemme

  • Dersom pasienten er asymptomatisk eller kun har hatt lett, kortvarig og enkeltstående hoste/harking eller milde mage/tarm-plager anbefales observasjon hjemme i 6 timer.
  • Brekninger skal ikke fremkalles.

Til lege/sykehus

  • Alle symptomatiske pasienter (hoste, mer enn 1-2 brekninger, kvelningsfornemmelser, letargi, feber) skal vurderes av lege eller observeres på sykehus.
  • Ved uttalte respirasjonssymptomer gis oksygen under transporten.
  • Store inntak skal til sykehus.

Symptomer og kliniske tegn

  • Personer som har aspirert, viser vanligvis kliniske tegn (hoste, kvelningsfornemmelse, brekninger) innen 30 minutter etter inntaket. 
  • Pasienter uten symptomer 6 timer etter eksponering utvikler meget sjelden alvorlige komplikasjoner.
  • Lette plager fra mage/tarm (magesmerter, kvalme, oppkast) er vanlig og oftest forbigående. Oppkast øker faren for aspirasjon.
  • Luftveisplager (takypné, hypoksi, utvidelse av neseborene («nasal flaring»), bruk av aksessorisk respirasjonsmusklatur, cyanose og bronkospasme) indikerer oftest aspirasjonspneumoni.
  • Tidlig feber er vanlig ved lett hydrokarbon-pneumoni («kjemisk pneumoni») selv uten bakteriell infeksjon.
  • Leukocytose med venstreforskyvning er vanlig de første 24-48 timene sekundært til kjemisk pneumoni.
  • CNS-fenomener (svimmelhet, koma og hyporefleksi) er trolig sekundært til hypoksi ved aspirasjonspneumoni.
  • Akutt nyre- og levertoksisitet er sjelden.

Overvåkning og behandling

Dekontaminering

  • Ventrikkeltømming øker risikoen for aspirasjon og anbefales vanligvis ikke. Absorpsjon og systemisk toksisitet er dessuten liten.
  • Kull bindes i liten grad til petroleumsdestillater og anbefales ikke.
  • Ved inntak av svært toksiske tilsetningsstoffer (for eksempel tungmetaller, pesticider) eller ved blandingsforgiftninger som kan gi systemtoksisitet i tillegg til aspirasjonsrisiko, kan ventrikkelaspirasjon med en tynn nasogastrisk tube vurderes. Dette gjelder også ved inntak av ekstremt store mengder. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon!

Overvåkning

  • Observasjon på sykehus i minst 24 timer for alle symptomatiske pasienter. Luftveisplager når maksimum 24-48 timer etter eksponering.
  • Alle pasienter med symptomer/tegn fra luftveier skal monitoreres med arteriell blodgass og/eller pulsoksimetri.
  • Kontroller infeksjonsparametre og elektrolytter. 
  • Hos pasienter med uttalte symptomer anbefales EKG. Vurder kontroll av nyre/leverparametre (urea, kreatinin, transaminaser, ALP, bilirubin, INR) og urin.
  • Væskebehandling begrenses til å erstatte væsketap for å unngå å utløse non-kardiogent lungeødem
  • Røntgen thorax tas av alle symptomatiske pasienter, men ikke tidligere enn 2 timer etter inntak.

Symptomatisk behandling

  • Pasienter med respirasjonssymptomer skal ha oksygen og intravenøs tilgang.
  • Glukokortikoider er vanligvis ikke indisert og kan øke faren for bakteriell infeksjon, men vurderes alltid ved uttalt kjemisk pneumoni og luftveisobstruksjon.
  • Profylaktisk antibiotika er ikke indisert.
  • Bronkospasmer kan behandles med ikke-kardioselektive bronkodilatorer (albuterol, salbutamol). Unngå betaadrenerge katekolaminer (dopamin, adrenalin, isoprenalin, noradrenalin) om mulig da petroleumsdestillater kan sensibilisere myokard slik at arytmier utløses.
  • Intubasjon og respiratorbehandling vurderes etter vanlige retningslinjer. ECMO (Extra Corporeal Membrane Oxygenation) kan i sjeldne tilfelle bli nødvendig ved utbredt kjemisk pneumoni.
  • Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Hud

Virkningsmekanisme

Hudskaden kommer av irritasjonseffekt og avfetting av fettlaget i stratum corneum.

Toksisitet

  • Skadedybden avhenger av eksponeringsvarighet og konsentrasjonen av stoffet.
  • Overfladisk skade er mest vanlig.
  • Lang eksponeringstid kan gi dermatitt og dyp hudskade.

Symptomer og kliniske tegn

  • Hudirritasjon med erytem, blemmer, kløe og betennelse.

Overvåkning og behandling

  • Fjern klær raskt og vask hud med såpe og (lunkent) vann.
  • Ved uttalte hudskade/irritasjon til lege/sykehus. Konferering med regional hudavdeling kan være nyttig for eventuell etterbehandling (salve/kompresser) eller ved tvil om innleggelse.

Øye

Toksisitet

  • Irriterende for øyet.

Symptomer og kliniske tegn

  • Forbigående irritasjon/overfladisk skade av cornea med smerte, svie, ubehag, fotofobi og rødhet kan forekomme.

Overvåkning og behandling

  • Skyll med (lunkent) vann i minst 15 minutter. Ved vedvarende irritasjon til lege/sykehus.

Inhalasjon

Toksisitet

  • Irriterende for slimhinner.
  • Ved innånding av aerosoler er det risiko for utvikling av kjemisk pneumoni.

Symptomer og kliniske tegn

  • Inhalasjon av damp kan gi respirasjonssymptomer.
  • CNS-symptomer (hodepine, kvalme, svimmelhet, forvirring, CNS-depresjon) er oftest sekundært til hypoksi.
  • Sniffing (misbruk) forekommer sjeldent og gir vanligvis ikke kjemisk pneumoni. Sniffing av alifatiske hydrokarboner gir vanligvis ikke rus slik som aromatiske hydrokarboner (som for eksempel toluen).

Overvåkning og behandling

  • Fjern pasienten fra kilden. Frisk luft/hvile, eventuelt oksygen.
  • Ved respirasjonssymptomer eller CNS-depresjon til legevakt/sykehus for observasjon i 8-12 timer etter eksponering.

Injeksjon

Toksisitet

  • Ved injeksjon anbefales sykehusinnleggelse pga risiko for alvorlige komplikasjoner.
  • Små mengder intravenøs injeksjon kan gi alvorlig kjemisk pneumoni.
  • Injeksjon i bløtvev gir lokal skade/nekrose (irritasjon), men sjelden systemisk toksisitet.

Symptomer og kliniske tegn

Intravenøs injeksjon

  • Intravenøs injeksjon påvirker hovedsakelig hjerte, lunger, nyrer og CNS, og gir vanligvis ikke hudskade/nekrose, bortsett fra ved ekstravasal injeksjon.

Intramuskulær/subkutan injeksjon

  • Intramuskulær/subkutan injeksjon gir vanligvis skade ved injeksjonsstedet (smerte, hevelse, erytem, indurasjon, nedsatt bevegelighet og hudnekrose) som sprer seg utover, med varierende grad av sekvele.
  • Feber og leukocyttose er vanlig og ikke nødvendigvis relatert til infeksjon.
  • Krepitasjon, hudnekrose, neurovaskulært avvik og kraftig smerte er ofte fulgt av senkomplikasjoner.

Injeksjon under høyt trykk

  • Ved injeksjon under høyt trykk kan det være ingen eller få symptomer tidlig i forløpet, men kraftig hevelse og smerte kan utvikles innen få timer.

Overvåkning og behandling

  • Observasjon i minst 48 timer på sykehus.
  • Ved intramuskulær/subkutan injeksjon anbefales rensing av ev. sår/innstikk, tetanus-profylakse, elevasjon, immobilisering av affisert ekstremitet, samt profylaktisk antibiotika intravenøst. Ved infeksjon må man sikre antibiotikadekning mot gule stafylokokker, især hos disponerte (diabetes, misbrukere). 
  • Røntgen/ultralyd kan benyttes for vurdering av skaden. Langvarig behandling er ofte nødvendig, ofte minst 2 ukers sykehusopphold. Tidlig kirurgisk revisjon er nødvendig når konservativ behandling ikke er tilstrekkelig (vedvarende feber, økt leukocyttose, forverring smerte) og/eller det oppstår lokale komplikasjoner.
  • Ved injeksjon under høyt trykk bør det være lav terskel for kirurgisk revisjon av innstikksted. Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Sentrale referanser

  1. Amato et al. Hydrocarbon and halogenated hydrocarbons. I: Critical Care Toxicology, Philadelphia, PA: Elsevier Mosby,2005:881-7.
  2. Lewander et al. Petroleum distillates and plant hydrocarbons. I: Haddad and Winchester's clinical management of poisoning and drug overdose, Philadelphia: Saunders/Elsevier, 2007;4 ed:1343-6.
  3. Gummin et al. Hydrocarbons. I: Goldfrank's toxicologic emergencies, New York: McGraw-Hill, 2006;8 ed:1429-46.
  4. Wang RY. Hydrocarbons. I: Medical Toxicology, Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins, 2004;3 ed:1328-48.
  5. Seymour et al. Assessment and management of acute poisoning by petroleum products. Hum Exp Toxicol 2001;20:551-62.
  6. Klein et al. Hydrocarbon poisonings. Ped Clin North Am 1986;33:411-9.
  7. Farahvash et al. Surgical approach to hydrocarbon injection in upper extremities: case series. Int J Surg 2009;7:382-6.
  8. Rush et al. Skin necrosis and venous thrombosis from subcutaneous injection of charcoal lighter fluid (Naptha). Am J Emerg Med 1998;16:509-12.
  9. Domej et al. Successful outcome after intravenous gasoline injection. J Med Toxicol 2007;3:173-7.
  10. Greenberg et al. Atrial fibrillation after intravenous administration of gasoline. Am Heart J 1993;125:1438-9.
  11. Layton et al. Gasoline injection. Clin Toxicol 1984; 21:409-12.

Relevante søkeord:
Petroleumsdestillater, alifatiske hydrokarboner, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon, bensin, parafin, tennvæske, grilltennvæske, smøreolje, lampeolje, diesel, fyringsolje, petroleumsprodukter, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Historikk for behandlingsanbefalingen:
Første gang utarbeidet 2013.

(/forgiftninger/gasser-og-kjemikalier/petroleumsdestillater-alifatiske-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)