Forgiftninger

Petroleumsdestillater, alifatiske - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2026.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Behandlingsanbefalingen omhandler petroleumsdestillater som hovedsakelig er alifatiske, for eksempel bensin, parafin, tennvæske, smøreolje, lampeolje, diesel og fyringsolje. I tillegg inngår mindre mengder aromatiske hydrokarboner og tilsetningsstoffer, sistnevnte i så lave konsentrasjoner at de oftest har liten betydning for akutt toksisitet. Se ved behov Petroleumsdestillater, aromatiske - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

De fleste eksponeringer skyldes feilinntak (oralt) av produkter oppbevart på drikkeflasker. Dette, sammen med den irriterende effekten, gjør at inntakene som oftest er små. Unntak er svært berusede personer eller personer som inntar produktene i suicidal hensikt.

Peroralt

Virkningsmekanisme

Tyntflytende alifatiske hydrokarboner kommer lett over i luftveiene ved svelging. Her løser de opp de overflateaktive stoffene (surfactant) i lungene. Dette gir kollaps av alveolene i tillegg til direkte kapillærskade som resulterer i pneumonitt og ARDS.

Toksisitet

  • Selv små mengder petroleumsdestillater kan gi luftveispåvirkning ved aspirasjon, både hos barn og voksne.
  • Brekninger/oppkast øker faren for aspirasjon.

Observasjon hjemme

  • Dersom pasienten er asymptomatisk eller kun har hatt lett, kortvarig hoste/harking eller milde mage/tarm-plager anbefales observasjon hjemme i 6-8 timer.
  • Mat og drikke gis med forsiktighet i observasjonsperioden
  • Brekninger skal ikke fremkalles.

Til lege/sykehus

  • Alle symptomatiske pasienter (hoste, mer enn 1-2 brekninger, kvelningsfornemmelser, letargi, feber) bør observeres på legevakt eller sykehus.
  • Ved uttalte respirasjonssymptomer gis oksygen under transporten.
  • Store inntak skal til sykehus.

Symptomer og kliniske tegn

  • Personer som har aspirert viser vanligvis kliniske tegn (hoste, kvelningsfornemmelse, brekninger) innen 30 minutter etter inntaket. 
  • Pasienter uten symptomer 6-8 timer etter eksponering utvikler meget sjelden alvorlige komplikasjoner.
  • Lette plager fra mage/tarm (magesmerter, kvalme, oppkast) er vanlig og oftest forbigående. Oppkast øker faren for aspirasjon.
  • Luftveisplager (takypné, hypoksi, utvidelse av neseborene ved innpust/«nasal flaring» (spesielt hos barn), bruk av aksessorisk respirasjonsmusklatur, cyanose og bronkospasme) indikerer oftest aspirasjonspneumoni.
  • Tidlig feber er vanlig ved lett hydrokarbon-pneumonitt («kjemisk pneumoni»).
  • CNS-symptomer som svimmelhet, kvalme, og hodepine forekommer hyppig uten underliggende hypoksi. Alvorlige CNS-fenomener som koma og hyporefleksi forekommer sekundært til hypoksi.
  • Akutt nyre- og levertoksisitet er sjelden.

Overvåkning og behandling

Dekontaminering

  • Kull bindes i liten grad til petroleumsdestillater og anbefales ikke.
  • Ventrikkeltømming anbefales vanligvis ikke. Ventrikkeltømming øker risikoen for aspirasjon, og absorpsjonsgrad og fare for systemisk toksisitet er uansett liten.
  • Ved inntak av svært toksiske tilsetningsstoffer (for eksempel tungmetaller eller pesticider) eller ved blandingsforgiftninger som kan gi systemtoksisitet i tillegg til aspirasjonsrisiko, kan ventrikkelaspirasjon med en tynn nasogastrisk sonde vurderes. Dette gjelder også ved inntak av ekstremt store mengder. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Overvåkning

  • Observasjon på sykehus i minst 24 timer for alle symptomatiske pasienter. Luftveispåvirkningen når ofte maksimum 24-48 timer etter eksponering.
  • Alle pasienter med symptomer/tegn fra luftveier skal monitoreres klinisk og med pulsoksimetri og eventuelt arteriel blodgass.
  • Kontroller infeksjonsparametre og elektrolytter. 
  • Hos pasienter med uttalte symptomer anbefales EKG. Vurder kontroll av nyre/leverparametre.
  • Røntgen thorax tas av alle symptomatiske pasienter.  Forandringer er ikke alltid tydelige før etter 4 timer.

Symptomatisk behandling

  • Oksygen gis ved respirasjonssymptomer.
  • Glukokortikoider er vanligvis ikke indisert og kan øke faren for bakteriell infeksjon, men vurderes alltid ved uttalt kjemisk pneumonitt og luftveisobstruksjon.
  • Profylaktisk antibiotika er ikke indisert.
  • Bronkospasmer behandles med bronkodilatorer (beta-2-agonister, f.eks. salbutamol) 
  • Intubasjon og respiratorbehandling vurderes etter vanlige retningslinjer. ECMO (Extra Corporeal Membrane Oxygenation) kan i sjeldne tilfeller bli nødvendig ved utbredt kjemisk pneumoni.
  • Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Hud

Virkningsmekanisme

Hudskaden kommer av irritasjonseffekt og avfetting av fettlaget i stratum corneum.

Toksisitet

  • Skadedybden avhenger av eksponeringsvarighet og konsentrasjonen av stoffet.
  • Overfladisk skade er mest vanlig.
  • Lang eksponeringstid kan gi dermatitt og dyp hudskade.

Symptomer og kliniske tegn

  • Hudirritasjon med erytem, blemmer, kløe og betennelse.

Overvåkning og behandling

  • Fjern klær raskt og vask hud med såpe og (lunkent) vann.
  • Vurder hudkrem på grunn av uttørrende effekt.
  • Ved uttalte hudskade/irritasjon til lege/sykehus. Konferering med regional hudavdeling kan være nyttig for eventuell etterbehandling (salve/kompresser) eller ved tvil om innleggelse.

Øye

Toksisitet

  • Irriterende for øyet.

Symptomer og kliniske tegn

  • Forbigående irritasjon/overfladisk skade av cornea med smerte, svie, ubehag, fotofobi og rødhet kan forekomme.

Overvåkning og behandling

  • Skyll med (lunkent) vann i minst 5-15 minutter. Ved vedvarende irritasjon til lege/sykehus.

Inhalasjon

Toksisitet

  • Irriterende for slimhinner.
  • Ved innånding av aerosoler er det risiko for utvikling av kjemisk pneumoni.

Symptomer og kliniske tegn

  • Inhalasjon av damp kan gi respirasjonssymptomer.
  • CNS-symptomer som svimmelhet, kvalme, og hodepine forekommer hyppig uten underliggende hypoksi. Alvorlige CNS-fenomener som koma og hyporefleksi forekommer sekundært til hypoksi.
  • Sniffing (misbruk) forekommer sjelden og gir vanligvis ikke kjemisk pneumoni. Sniffing av alifatiske hydrokarboner gir vanligvis ikke rus slik som aromatiske hydrokarboner (som for eksempel toluen).

Overvåkning og behandling

  • Fjern pasienten fra kilden. Frisk luft/hvile, eventuelt oksygen.
  • Ved respirasjonssymptomer eller CNS-depresjon til legevakt/sykehus for observasjon i 6-8 timer eller til symptomfrihet.

Injeksjon

Toksisitet

  • Ved injeksjon anbefales sykehusinnleggelse pga. risiko for alvorlige komplikasjoner.
  • Små mengder intravenøs injeksjon kan gi alvorlig kjemisk pneumoni.
  • Injeksjon i bløtvev gir lokal skade/nekrose (irritasjon), men sjelden systemisk toksisitet.

Symptomer og kliniske tegn

Intravenøs injeksjon

  • Intravenøs injeksjon påvirker hovedsakelig hjerte, lunger, nyrer og CNS, og gir vanligvis ikke hudskade/nekrose, bortsett fra ved ekstravasal injeksjon.

Intramuskulær/subkutan injeksjon

  • Intramuskulær/subkutan injeksjon gir vanligvis skade ved injeksjonsstedet (smerte, hevelse, erytem, indurasjon, nedsatt bevegelighet og hudnekrose) som sprer seg utover, med varierende grad av sekvele.
  • Senkomplikasjoner (etter 1-2 dager) kan være kompartment syndrom, nekrose av underliggende vev, tromboflebitt, nerveskader og iskemi.
  • NB! Ved injeksjon under høyt trykk kan det være ingen eller få symptomer tidlig i forløpet, men kraftig hevelse og smerte kan utvikles innen få timer.

Overvåkning og behandling

Intravenøs injeksjon

  • Observasjon i minst 48 timer på sykehus.

Intramuskulær/subkutan injeksjon

  • Rensing av sår/innstikk, tetanus-profylakse, elevasjon, og immobilisering av affisert ekstremitet anbefales
  • Røntgen/ultralyd kan benyttes for vurdering av skaden. Langvarig behandling er ofte nødvendig, ofte minst 2 ukers sykehusopphold. Tidlig kirurgisk revisjon er nødvendig når konservativ behandling ikke er tilstrekkelig (vedvarende feber, økt leukocyttose, forverring av smerte) og/eller det oppstår lokale komplikasjoner.
  • Injeksjon under høyt trykk: Lav terskel for kirurgisk revisjon av innstikksted. Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Sentrale referanser

  1. Furmaga J et al. (2017). Hydrocarbons and Halogenated Hydrocarbons. In Critical Care Toxicology. J. Brent, K. Burkhart, P. Dargan et al., Springer Cham: 1905–1960.
  2. Aleguas A Jr and Lewander WJ: Acute hydrocarbon exposure: Clinical toxicity, evaluation, and diagnosis [Internet]. 2024 [cited 07.03.2025]. UpToDate.
  3. Aleguas A Jr and Lewander WJ: Acute hydrocarbon exposure: management [Internet]. 2024 [cited 07.03.2025]. UpToDate.
  4. Seymour et al. Assessment and management of acute poisoning by petroleum products. Hum Exp Toxicol 2001; 20; 551-562.
  5. Farahvash et al. Surgical approach to hydrocarbon injection in upper extremities: case series. Int J Surg 2009; 7; 382-6.
  6. Tormoehlen LM, Tekulve KJ, Nañagas KA. Hydrocarbon toxicity: A review. Clin Toxicol 2014;52(5):479-89.

Relevante søkeord:
Petroleumsdestillater, alifatiske hydrokarboner, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon, bensin, parafin, tennvæske, grilltennvæske, smøreolje, lampeolje, diesel, fyringsolje, petroleumsprodukter, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Opprinnelig utarbeidet 2013
Vurdert 2021
Revidert 2026