Petroleumsdestillater, alifatiske - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Peroralt

Virkningsmekanisme

Tyntflytende alifatiske hydrokarboner kommer lett over i luftveiene ved svelging. Her løser de opp de overflateaktive stoffene (surfactant) i lungene. Dette gir kollaps av alveolene i tillegg til direkte kapillærskade som resulterer i pneumonitt og ARDS.

Toksisitet

• Selv små mengder petroleumsdestillater kan gi luftveispåvirkning ved aspirasjon, både hos barn og voksne.
• Brekninger/oppkast øker faren for aspirasjon.

Observasjon hjemme

• Dersom pasienten er asymptomatisk eller kun har hatt lett, kortvarig hoste/harking eller milde mage/tarm-plager anbefales observasjon hjemme i 6-8 timer.
• Mat og drikke gis med forsiktighet i observasjonsperioden
• Brekninger skal ikke fremkalles.

Til lege/sykehus

• Alle symptomatiske pasienter (hoste, mer enn 1-2 brekninger, kvelningsfornemmelser, letargi, feber) bør observeres på legevakt eller sykehus.
• Ved uttalte respirasjonssymptomer gis oksygen under transporten.
• Store inntak skal til sykehus.

Symptomer og kliniske tegn

• Personer som har aspirert viser vanligvis kliniske tegn (hoste, kvelningsfornemmelse, brekninger) innen 30 minutter etter inntaket. 
• Pasienter uten symptomer 6-8 timer etter eksponering utvikler meget sjelden alvorlige komplikasjoner.
• Lette plager fra mage/tarm (magesmerter, kvalme, oppkast) er vanlig og oftest forbigående. Oppkast øker faren for aspirasjon.
• Luftveisplager (takypné, hypoksi, utvidelse av neseborene ved innpust/«nasal flaring» (spesielt hos barn), bruk av aksessorisk respirasjonsmusklatur, cyanose og bronkospasme) indikerer oftest aspirasjonspneumoni.
• Tidlig feber er vanlig ved lett hydrokarbon-pneumonitt («kjemisk pneumoni»).
• CNS-symptomer som svimmelhet, kvalme, og hodepine forekommer hyppig uten underliggende hypoksi. Alvorlige CNS-fenomener som koma og hyporefleksi forekommer sekundært til hypoksi.
• Akutt nyre- og levertoksisitet er sjelden.

Overvåkning og behandling

Dekontaminering

• Kull bindes i liten grad til petroleumsdestillater og anbefales ikke.
• Ventrikkeltømming anbefales vanligvis ikke. Ventrikkeltømming øker risikoen for aspirasjon, og absorpsjonsgrad og fare for systemisk toksisitet er uansett liten.
• Ved inntak av svært toksiske tilsetningsstoffer (for eksempel tungmetaller eller pesticider) eller ved blandingsforgiftninger som kan gi systemtoksisitet i tillegg til aspirasjonsrisiko, kan ventrikkelaspirasjon med en tynn nasogastrisk sonde vurderes. Dette gjelder også ved inntak av ekstremt store mengder. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Overvåkning

• Observasjon på sykehus i minst 24 timer for alle symptomatiske pasienter. Luftveispåvirkningen når ofte maksimum 24-48 timer etter eksponering.
• Alle pasienter med symptomer/tegn fra luftveier skal monitoreres klinisk og med pulsoksimetri og eventuelt arteriel blodgass.
• Kontroller infeksjonsparametre og elektrolytter. 
• Hos pasienter med uttalte symptomer anbefales EKG. Vurder kontroll av nyre/leverparametre.
• Røntgen thorax tas av alle symptomatiske pasienter.  Forandringer er ikke alltid tydelige før etter 4 timer.

Symptomatisk behandling

• Oksygen gis ved respirasjonssymptomer.
• Glukokortikoider er vanligvis ikke indisert og kan øke faren for bakteriell infeksjon, men vurderes alltid ved uttalt kjemisk pneumonitt og luftveisobstruksjon.
• Profylaktisk antibiotika er ikke indisert.
• Bronkospasmer behandles med bronkodilatorer (beta-2-agonister, f.eks. salbutamol) 
• Intubasjon og respiratorbehandling vurderes etter vanlige retningslinjer. ECMO (Extra Corporeal Membrane Oxygenation) kan i sjeldne tilfeller bli nødvendig ved utbredt kjemisk pneumoni.
• Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Hud

Virkningsmekanisme

Hudskaden kommer av irritasjonseffekt og avfetting av fettlaget i stratum corneum.

Toksisitet

• Skadedybden avhenger av eksponeringsvarighet og konsentrasjonen av stoffet.
• Overfladisk skade er mest vanlig.
• Lang eksponeringstid kan gi dermatitt og dyp hudskade.

Symptomer og kliniske tegn

• Hudirritasjon med erytem, blemmer, kløe og betennelse.

Overvåkning og behandling

• Fjern klær raskt og vask hud med såpe og (lunkent) vann.
• Vurder hudkrem på grunn av uttørrende effekt.
• Ved uttalte hudskade/irritasjon til lege/sykehus. Konferering med regional hudavdeling kan være nyttig for eventuell etterbehandling (salve/kompresser) eller ved tvil om innleggelse.

Øye

Toksisitet

• Irriterende for øyet.

Symptomer og kliniske tegn

• Forbigående irritasjon/overfladisk skade av cornea med smerte, svie, ubehag, fotofobi og rødhet kan forekomme.

Overvåkning og behandling

• Skyll med (lunkent) vann i minst 5-15 minutter. Ved vedvarende irritasjon til lege/sykehus.

Inhalasjon

Toksisitet

• Irriterende for slimhinner.
• Ved innånding av aerosoler er det risiko for utvikling av kjemisk pneumoni.

Symptomer og kliniske tegn

• Inhalasjon av damp kan gi respirasjonssymptomer.
• CNS-symptomer som svimmelhet, kvalme, og hodepine forekommer hyppig uten underliggende hypoksi. Alvorlige CNS-fenomener som koma og hyporefleksi forekommer sekundært til hypoksi.
• Sniffing (misbruk) forekommer sjelden og gir vanligvis ikke kjemisk pneumoni. Sniffing av alifatiske hydrokarboner gir vanligvis ikke rus slik som aromatiske hydrokarboner (som for eksempel toluen).

Overvåkning og behandling

• Fjern pasienten fra kilden. Frisk luft/hvile, eventuelt oksygen.
• Ved respirasjonssymptomer eller CNS-depresjon til legevakt/sykehus for observasjon i 6-8 timer eller til symptomfrihet.

Injeksjon

Toksisitet

• Ved injeksjon anbefales sykehusinnleggelse pga. risiko for alvorlige komplikasjoner.
• Små mengder intravenøs injeksjon kan gi alvorlig kjemisk pneumoni.
• Injeksjon i bløtvev gir lokal skade/nekrose (irritasjon), men sjelden systemisk toksisitet.

Symptomer og kliniske tegn

Intravenøs injeksjon

• Intravenøs injeksjon påvirker hovedsakelig hjerte, lunger, nyrer og CNS, og gir vanligvis ikke hudskade/nekrose, bortsett fra ved ekstravasal injeksjon.

Intramuskulær/subkutan injeksjon

• Intramuskulær/subkutan injeksjon gir vanligvis skade ved injeksjonsstedet (smerte, hevelse, erytem, indurasjon, nedsatt bevegelighet og hudnekrose) som sprer seg utover, med varierende grad av sekvele.
• Senkomplikasjoner (etter 1-2 dager) kan være kompartment syndrom, nekrose av underliggende vev, tromboflebitt, nerveskader og iskemi.
• NB! Ved injeksjon under høyt trykk kan det være ingen eller få symptomer tidlig i forløpet, men kraftig hevelse og smerte kan utvikles innen få timer.

Overvåkning og behandling

Intravenøs injeksjon

• Observasjon i minst 48 timer på sykehus.

Intramuskulær/subkutan injeksjon

• Rensing av sår/innstikk, tetanus-profylakse, elevasjon, og immobilisering av affisert ekstremitet anbefales
• Røntgen/ultralyd kan benyttes for vurdering av skaden. Langvarig behandling er ofte nødvendig, ofte minst 2 ukers sykehusopphold. Tidlig kirurgisk revisjon er nødvendig når konservativ behandling ikke er tilstrekkelig (vedvarende feber, økt leukocyttose, forverring av smerte) og/eller det oppstår lokale komplikasjoner.
• Injeksjon under høyt trykk: Lav terskel for kirurgisk revisjon av innstikksted. Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Sentrale referanser

1. Furmaga J et al. (2017). Hydrocarbons and Halogenated Hydrocarbons. In Critical Care Toxicology. J. Brent, K. Burkhart, P. Dargan et al., Springer Cham: 1905–1960.
2. Aleguas A Jr and Lewander WJ: Acute hydrocarbon exposure: Clinical toxicity, evaluation, and diagnosis [Internet]. 2024 [cited 07.03.2025]. UpToDate.
3. Aleguas A Jr and Lewander WJ: Acute hydrocarbon exposure: management [Internet]. 2024 [cited 07.03.2025]. UpToDate.
4. Seymour et al. Assessment and management of acute poisoning by petroleum products. Hum Exp Toxicol 2001; 20; 551-562.
5. Farahvash et al. Surgical approach to hydrocarbon injection in upper extremities: case series. Int J Surg 2009; 7; 382-6.
6. Tormoehlen LM, Tekulve KJ, Nañagas KA. Hydrocarbon toxicity: A review. Clin Toxicol 2014;52(5):479-89.

Relevante søkeord:
Petroleumsdestillater, alifatiske hydrokarboner, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon, bensin, parafin, tennvæske, grilltennvæske, smøreolje, lampeolje, diesel, fyringsolje, petroleumsprodukter, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Opprinnelig utarbeidet 2013
Vurdert 2021
Revidert 2026