Forgiftninger

Giftinformasjonen

Sennepsgass - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2022.

Anbefalingen beskriver hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Sennepsgass er en av flere kjemiske stridsmidler som har sin hovedeffekt på hud og øyne og er såkalte hudgasser. Død ved eksponering av for høye konsentrasjoner skyldes sannsynligvis effekter på luftveier og benmarg. Andre viktige hudgasser er fosgenoksim og lewisitt.

Hudgassene brukes kun til militære formål. De kan blandes med hverandre eller med egnede løsemidler for å endre fysikalsk-kjemiske egenskaper og dermed å lette spredningen. En blanding av sennepsgass og lewisitt gir umiddelbare skader som følge av lewisitt, kombinert med virkningene av sennepsgass som inntrer med en latenstid på flere timer. Blandingen gir dypere og mer smertefulle hudskader enn sennepsgass alene.

Sennepsgass (H) blir også kalt Yperitt etter Ypres, stedet i Belgia der sennepsgass først ble tatt i bruk.

Militære betegnelser på sennepsgasser:

  • H (teknisk produkt)
  • HD (destillert sennepsgass)
  • Q (sesquisennepsgass)
  • T (oksygensennepsgass)
  • HT (blanding av HD og T)
  • HL (blanding av HD og Lewisitt)
  • HN-1, HN-2 og HN-3 (nitrogensennepsgasser)

HN-1 og HN-2 er lite stabile og anses ikke lenger for å være egnet som kjemiske stridsmidler.

Fysikalsk-kjemiske egenskaper

Sennepsgassene er oljeaktige væsker som er persistente. De forblir i det forurensede området i lang tid, spesielt ved lave temperaturer. De fysikalsk-kjemiske egenskapene kan imidlertid endres ved å blande sennepsgass med løsemidler eller andre kjemiske stridsmidler. Damp av sennepsgass kan utgjøre en helsefare ved høye temperaturer. Sennepsgass i gassform er tyngre enn luft og samles i dalbunner, groper, og kløfter utendørs eller langs gulv eller i kjellere innendørs.

Sennepsgass er lite vannløselig og tyngre enn vann. Sennepsgass vil derfor kunne legge seg på bunnen av en vannkilde og bli liggende i lang tid. Gassen vil også kunne etterlate seg en farlig hinne ved overflaten.

Tabell 1: Noen fysikalsk-kjemiske egenskaper for sennepsgasser (2)

  HD T HN-3
Farge Fargeløs, gul-brun Fargeløs Fargeløs, blek gul, brun
Lukt Ingen, sennep, løk, hvitløk Ingen, hvitløkaktig Bitre mandler, geranium
Smeltepunkt (°C) 14,4 10 - 4
Kokepunkt (°C) 228 174 (2 mm Hg-trykk) 230-257
Flyktighet Liten ved lav, moderat ved høy temperatur Liten Liten
Tetthet
væske (g/ml)
1,27 1,2 1,2
Tetthet
gass (relativ til luft)
5,4 9 7

Eksponeringsmåte og kinetikk

Eksponering for sennepsgass vil oftest skje via hud, øyne og/eller inhalasjon, men dette vil avhenge av spredningsmåte. Sennepsgass penetrerer raskt gjennom klær, hud og hornhinne. Fuktighet øker absorbsjonen, og fuktige områder med tynne hud er spesielt utsatt. Sennepsgass kan absorberes etter inhalasjon og gi systemiske effekter, men i hvilken grad er ikke kjent. Kontaminering av matvarer er også en mulig spredningsmåte. Hvor mye sennepsgass som absorberes etter peroral eksponering er ukjent.

Innsatspersonalet kan eksponeres for sennepsgass ved hudkontakt med ofrene og ved fordampning fra ofrene eller klærne. Det er derfor nødvendig med en dekontaminering av personer som har vært utsatt for sennepsgass før personen bringes innendørs i mindre og varmere rom. 

Sennespsgass detoksifiseres i hovedsak via hydrolyse til thiodiglykol og reaksjon med glutation. Eliminasjonshastigheten av sennepsgass (H eller HD) hos mennesker er ikke kjent, men en har registrert thiodiglykol i urinen til eksponert i pasienter i over en uke etter eksponering.

Virkningsmekanisme

Sennepsgassene er effektive alkyleringsmidler, det vil si at de innfører en alkylgruppe i molekyler. Gassene sykliseres og danner et reaktivt elektrofilt sulfoniumion eller immoniumion. Ionet bindes til nukleofiler i cellen, som DNA, RNA, proteiner og bestanddeler i cellemembraner. Sennepsgass fører også til reduksjon av mengden cellulært redusert glutation.

Hvert sennepsgass-molekyl kan alkylere mer enn ett molekyl og kan danne kryssbindinger mellom makromolekyler. Alkyleringen skjer raskt og gir irreversible bindinger til makromolekyler i cellene. Sammenhengen mellom effektene i cellene og dannelsen av blemmer i huden er ikke kjent.

I tillegg induserer sennepsgass apoptose (programmert celledød) via flere ulike signalveier i cellen og endrer frigjøring av ulike typer cytokiner.

Symptomer og kliniske tegn

Sennepsgass i damp- eller væskeform skader hud, øyne, respirasjonssystemet og mage-tarmkanalen. Dødeligheten etter bruk av sennepsgass er lav og har blitt anslått til 2-5 % både i første verdenskrig og i konflikten mellom Iran og Irak.

Tidsforløp

  • Øye: De fleste kilder oppgir at skader i øynene opptrer 1/2-6 timer etter eksponering for sennepsgass, men soldater eksponert for sennepsgass i felt har hevdet at øyeskadene inntrer umiddelbart.
  • Hud: Hudskader starter med erytem som eventuelt går over til blemmedannelse. Inntrer vanligvis etter en latenstid på 4-8 timer, men latenstiden kan variere mellom 1 og 24 timer.
  • Luftveier: Effektene av sennepsgass på luftveiene inntrer 2-24 timer etter eksponering, avhengig av dosen. Sennepsgass gir en doseavhengig skade på luftveiene. Skaden starter øverst i luftveiene og fortsetter nedover med økende dose.

Symptomer fra luftveier, øyne og hud

Lett forgiftning

  • Luftveier: Rennende nese, nysing, heshet, hoste, neseblod.
  • Øyne: Rødhet og irritasjon i øyet.
  • Hud: Erytem, hudkløe.

Moderat forgiftning

  • Luftveier: Hoste, irritasjon og begynnende pusteproblemer.
  • Øyne: Hovne øyelokk, krampe i øyelokket, øyesmerter, fotofobi, nedsatt syn, eventuelt midlertidig blindhet, konjunktivitt, skader og ødem i hornhinne.
  • Hud: Blemmedannelse som starter 2-18 timer etter erytem. Nye blemmer kan dannes i flere dager etter eksponering.

Alvorlig forgiftning

  • Luftveier: Pustebesvær og produktiv hoste i tillegg til symptomene ovenfor. Går senere over i blødninger og nekroser i strupe, luftrør og bronkier. Lungeødem og alvorlige pustevansker kan inntre flere dager etter eksponering for sennepsgass og kan være langvarige. Stor risiko for lungeinfeksjoner.
  • Øyne: Sterke øyesmerter, krampe i øyelokket, uklart syn, hovne øyelokk, miose, økt intraokulært trykk, blødninger, ødem, nekrose, uklar linse, blærer og andre skader i hornhinnen. Eksponering for sennepsgass kan medføre permanent blindhet. Risikoen for dette er størst etter eksponering for sennepsgass i væskeform.
  • Hud: Svarte pigmenterte områder på huden der det senere utvikles blemmer og sår. Åpne sår med blemmer rundt. Vedvarende hypo- eller hyperpigmentering i ny hud.

Andre symptomer

  • Systemisk: Kvalme, oppkast, magesmerter, blodig diaré og utmattelse (malaise) er rapportert etter både peroral og dermal eksponering og ved inhalasjon av sennepsgass. Forbigående oppkast og kvalme inntrer samtidig med eventuelle andre symptomer og kan inntre på nytt flere dager etter eksponering. Peroralt inntak av 2-6 mg sennepsgass kan medføre anoreksi, metthetsfølelse og depresjon.
  • CNS: hodepine, angst, urolig, forvirring og letargi. I sjeldne alvorlige tilfeller er det sett kramper tidlig i forløpet.
  • Alvorlig leukopeni har oppstått etter eksponering for damp og etter peroralt inntak av 7-9 mg sennepsgass. De hematologiske virkningene av sennepsgass kan man ikke forutsi ved å se på hudskadene, fordi de hematologiske effektene også kan skyldes inhalasjon av sennepsgass.

Noen langtidseffekter

  • Forsinket hornhinnebetennelse som kan lede til blindhet kan oppstå flere år etter eksponering for sennepsgass.
  • Andelen av store granulære leukocytter (NK-celler/”natural killer cells”) av det totale antallet leukocytter kan være redusert i mange år etter eksponering.
  • Kronisk obstruktiv lunge sykdom (OCPD), lungefibrose, bronkiektasis.
  • Sennepsgass (HD) er klassifisert som karsinogen i mennesker ved inhalasjon (klasse 1), mens nitrogensennepsgass er klassifisert som sannsynlig human karsinogen (klasse 2A).

Behandling

Det finnes ingen antidot mot sennepsgass. Behandling av personer eksponert for sennepsgass består av grundig dekontaminering, generell livreddende førstehjelp og symptomatisk behandling.

Førstehjelp på skadestedet

Ubeskyttet personale må ikke gå inn i den kontaminerte sonen før det er klargjort at den ikke lenger utgjør noen risiko.

Innsatspersonale kan kontamineres ved direkte hudkontakt med offeret og ved fordamping av gass fra kontaminerte personer. All direktekontakt med kontaminerte personer må derfor unngås til en fullstendig dekontaminering er gjennomført. Kontaminerte personer må ikke bringes inn i varme eller lukkede rom, da avdamping fra kontaminerte personer kan skade annet personell og kontaminere omgivelsene.

  1. Bring pasienten ut av det kontaminerte området.
  2. Kontroller at pasienten har frie luftveier. Gi oksygen og kunstig ventilasjon om nødvendig. 
  3. Dekontaminering gjøres snarest mulig. Fjern klær og sko. Unngå å trekke kontaminerte klær over hodet til pasienten, bruk saks til å klippe opp. Klærne pakkes inn i flere lag plast for senere destruksjon.
  4. Selve dekontamineringen: Bruk engangsklut/håndkle til absorbsjon før skylling. Skyll huden. Vask deretter med såpe, vann og klut (mekanisk rensing). Skyll av og flytt pasienten til ren sone. 
  5. Om pasienten har vært eksponert for gass/damp eller om øynene har vært eksponert for sennepsgass i væskeform, skylles øynene med lunkent vann i minst 10-15 minutter.
  6. Kontroller med deteksjonsutstyr at pasienten er ”ren” og transporter til sykehus. Vinduene i ambulansen må være åpne.

Behandling på sykehus

  1. Kontroller at pasienten har frie luftveier. Gi oksygen og kunstig ventilasjon om nødvendig.
  2. Hudskader behandles som brannsår. Unngå direkte hudkontakt med pasientens hud på områder som er forurenset med sennepsgass.
  3. Øyeskader behandles som andre kjemiske skader. Kontroll av øyelege anbefales. Pasienten bør beskyttes mot lys.
  4. Gi eventuelt bronkodilaterende midler. Antibiotika vil ofte være nødvendig da det er stor fare for infeksjon i luftveiene.
  5. Ellers symptomatisk behandling (se under).

Symptomatisk behandling

  • Flamazinsalve som forebygger infeksjon på lukkede blemmer og åpne sår. Gis ikke til personer med sulfaallergi.
  • Hudkløe kan behandles med antihistaminer eller kortikosteroider.
  • Øyne kan behandles med kloramfenikol mot konjunktivitt, atropin øyedråper ved kolinerge effekter, steril vaselin under øyelokk for å hindre sammenvoksninger, tildekking av øyne/mørke briller og smertelindring med lokal anastetika eller systemisk analgetika.
  • Kodein kan gis mot plagsom tørrhoste. Bronkial skylling kan foretas.
  • Transfusjon av granulocytter, blodplater og røde blodlegemer er anbefalt behandling ved alvorlig benmargssvikt etter sennepsgassforgiftning.
  • Andre alternativer:
    • Dermabrasjon har forkortet helingstiden for sennepsgasskader til en tredjedel i griser.
    • Symptomutviklingen hos griser ble forsinket ved nedkjøling av eksponert hud til 15°C i 2-4 timer etter eksponering.
    • Laserbehandling med eller uten hudtransplantasjoner er under utprøving.
    • NSAIDs og kortikosteroider har redusert hudskade på museører. Steroider har blitt forsøkt i et kasus fra 2018,  uten klinisk effekt.

Kliniske prøver

Verifisering av bruk av stridsmidler og eksponering for slike kan eventuelt utføres av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Anmodning om deltagelse fra Forsvaret skjer eventuelt etter forespørsel fra politimester eller brannsjef.

Referanser

  1. Aasted, A., Wulf, HC., Darre, E. og Niebuhr, E. 1985. Fiskere udsat for sennepsgas. Ugeskrift for læger 147 (28) 2213-6.
  2. FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) 2002. Chemical Weapons Data. Database.
  3. Marrs, TC., Maynard, RL. og Sidell, FR. 1996. Chemical warfare agents. Toxicology and treatment. John Wiley & sons Ltd. Chichester, Wesr Sussex, England.
  4. Sidell, FR., Urbanetti, JS., Smith, WJ., Hurst, CG. 1997. Vesicants. In: Zajtchuk (Red): Medical aspects of chemical and biological warfare. Textbook of military medicine. Borden institute. Walter Reed Army Medical Center. Washington DC.
  5. The European Agency for Evaluation of Medicinal Products (EMEA). Pre-authorisation Evaluation of Medicines for Human Use. 2003. EMEA/CPMP Guidance Document on the Use of Medicinal Products for the Treatment of Patients Exposed to Terrorist Attacks with Chemical Agents. Accessed oktober 2003.
  6. WHO 2004. Public health response to biological and chemical weapons, 2004.
  7. ATSDR (Agency for Toxic Substances and Disease Registry). Medical Management Giudelines (MMGs) for blister agents: Sulfur mustard agent H or HD (C4H8Cl2S). Sulfur mustard agent HT. www.atsdr.cdc.gov/MHMI/mmg165.html. Tilgjengelig 22-01-2004.
  8. ATSDR (Agency for Toxic Substances and Disease Registry). Medical Management Giudelines (MMGs) for blister agents: Nitrogen mustard (HN-1) (C6H13Cl2N), Nitrogen mustard (HN-2) (C5H11Cl2N), Nitrogen mustard (HN-3) (C6H12Cl3N). www.atsdr.cdc.gov/MHMI/mmg164.html. Tilgjengelig 14.10.2013.
  9. Rosenthal, DS., Simbulan-Rosenthal, CM., Iyer, S., Smith, WJ., Ray, R., Smulson, ME. 2000. Calmodulin, Poly(ADP-ribose)polymerase and p53 are targets for modulating the effects of sulfur mustard. J Appl Toxicol 20, S43-S49.
  10. Arroyo, CM., Schafer, RJ., Kurt, EM., Broomfield, CA og Carmichael, AJ. 2000. Response of normal human keratinocytes tom sulfur mustard; cytokine release. J Appl Toxicol 20, S63-S72.
  11. Ricketts, KM., Santai, CT., France, JA., Graziosi, AM., Doyel, TD., Gazaway, MY. og Casillas, RP. 2000. Inflammatory cytokine response in sulfur mustard-exposed mouse skin. J Appl Toxicol 20, S73-S76.
  12. Dacre, JC. og Goldman, M. 1996. Toxicology and pharmacology of the chemical warfare agent sulfur mustard. Pharmacol. Rev. 48 (2); 289-326.
  13. Ellenhorn MJ, Schonwald S, Ordog G, Wasserberger J. 1997. Ellenhorn`s Medical Toxicology. Diagnosis and Treatment of Human Poisoning. 2nd Edition. Baltimore: Williams & Wilkins.
  14. Solberg, Y., Alcalay, M. og Belkin, M. 1997. Ocular injury by mustard gas. Surv ophtamol 41, 461-6.
  15. Willems, JL. 1989. Clinical management of mustard gas casualties. Ann Med Mil Belgia, Suppl 1., 1-61.
  16. Ghotbi, L og Hassan, Z. 2002. The immunostatus of natural killer cells in people exposed to sulfur mustard. Internatinal immunopharmacology 2, 981-985.
  17. IARC (International agency for research on cancer). 1975. IARC monographs on the evaluation of carcinogenic risk of chemicals to man vol. 9. Lyon.
  18. Rice, P., Brown, RFR., Lam, DGK., Chilcott, RP og Bennett, NJ. 2000. Dermabrasion - a novel concept in the surgical management of suplphur mustard injuries . Burns 26, 34-40.
  19. Nelson, P, Hill, I., Conley, JD., Blohmm K., Davidson, C., Sawyer, TW. 2002. Therapeutic effects of cooling swine skin exposed to sulphur mustard. Military medicine 167, 939-43.
  20. Gupta, R.C. (ed.) Gray, J.P. et al. 2020 Handbook of Toxicology of chemical warfare agents. 3rd edition. Academic Press, 2020. Chapter 38: Dermal Toxicity of sulfur Mustard. p 613-639.
  21. Oslo universitetssykehus HF. Dekontaminering av pasienter før de skal inn i sykehus/legevakt. Internettadresse: https://www.helsebiblioteket.no/cbrne-medisin/prosedyrer-fulltekst/dekontaminering-av-pasienter-for-de-skal-inn-i-sykehus-legevakt. Publisert  27.11.2020. Lest: 25.03.22.
  22. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade (IS-2593). 2017. Internettadresse: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/handtering-av-cbrne-hendelser-med-personskade/CBRNE-hendelser%20med%20personskade%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje.pdf/_/attachment/inline/9b2099c4-4573-46d8-9260-227b55714cb9:fac65e34d9d1133b1b8e87f2d7a4f3b1764b7acf/CBRNE-hendelser%20med%20personskade%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje.pdf. Lest: 25.03.22.

Relevante søkeord:
Sennepsgass, sulfur mustard, sulphur mustard, mustardgass, H, HD, Q, sesquisennepsgass, seskvisennepsgass, T, oksygensennepsgass, oksygen sennepsgass, HT, HL, HDT-blanding, HN-1, HN1, HN-2, HN2, HN-3, HN3, nitrogensennepsgass, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Historikk:
Opprinnelig utarbeidet 2004.
Sist vurdert 2022.