Forgiftninger

Giftinformasjonen

Oksykodon - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2017.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Oksykodon er et smertestillende opiat, og virker på sentrale og perifere opioidreseptorer. Forgiftninger med oksykodon gir uttalt CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon.

Toksisitet

Toksisk dose for oksykodon varierer mye fra person til person. Noe av grunnen til dette er toleranseutvikling hos kroniske brukere av oksydodon. Ved vurdering av oksykodonforgiftning er det viktig å ta hensyn til grad av tilvenning og eventuelt inntak av andre rusmidler eller legemidler.

Toksisk dose for oksykodon, voksne:

  • Det er individuelle variasjoner og toleranseutvikling.
  • 20-30 mg peroral (ikke depot) er en toksisk dose til en ikke tilvendt voksen.
  • Dødelig dose: 60-100 mg peroralt (til pasient uten tilvenning).
  • Ved intravenøs injeksjon kommer effekten etter få minutter.

Samtidig inntak av andre rusmidler/legemidler (eks. alkohol eller benzodiazepiner) som gir CNS-depresjon vil øke toksisiteten av oksykodon.

Eldre og små barn er spesielt følsomme for oksykodon.

Symptomer og kliniske tegn

  • Mild/moderat forgiftning:
    • Miose er vanlig
    • Letargi, koma
    • Respirasjonsdepresjon
    • Kvalme, brekninger, nedsatt GI-motilitet, magesmerter
  • Alvorlig forgiftning:
    • Apne eller respirasjonsstans som kan komme plutselig
    • Hypotensjon, bradykardi, arytmier, sirkulasjonsvikt, hjertestans
    • Nonkardiogent lungeødem
    • Kramper (barn spesielt utsatt)
    • Hypotermi og rabdomyolyse

Dødsfall skyldes de fleste tilfeller respirasjonsstans.

Supplerende undersøkelser

  • Pulsoksymetri ved fare for forgiftning.
  • Arteriell blodgass/syre-basestatus, elektrolyttstatus, CK.
  • EKG-overvåkning ved fare for alvorlig forgiftning.

Overvåkning og behandling

  • Ventrikkelskylling og administrering av kull kan vurderes senere enn 2 timer etter inntak fordi opioider gir nedsatt tarmmotorikk. Ved inntak av depottabletter kan en ny dose kull gis etter 4 timer.
  • Nalokson kan brukes som antidot.
    • Nalokson kan gis både diagnostisk og terapeutisk.
    • Dose: 0,4 mg i.v. til voksne (barn 0,01 mg/kg i.v.). Dosen gis langsomt intravenøst, og kan gjentas hvert 3.-4. minutt inntil normal respirasjon. Etter i.v. injeksjon kommer virkningen etter 30-60 sekunder og varer 1-4 timer. Naloksonbehandlingen må derfor ofte gjentas.
    • Hvis pasienten ikke har respons etter 10 mg nalokson er det lite sannsynlig at opioider alene er ansvarlig for symptomene.
    • Ved bruk av nalokson er det viktig å ta hensyn til faren for å utløse abstinenssymptomer hos misbrukere. Vanligvis er det mulig å reversere respirasjonsdepresjon uten å utløse kraftige abstinenssymptomer ved å titrere seg fram, og ikke fullstendig reversere opioideffekten.
  • Overvåk sirkulasjon og bevissthetsgrad.
    • Om pasienten har vært symptomfri i 8 timer kan den somatiske overvåkningen avsluttes.
    • Pasienter som har inntatt depotpreparat skal overvåkes i minst 12 timer etter inntak.
    • Ved symptomer eller forventet alvorlig forgiftning (stort inntak), skal respirasjon, sirkulasjon og EKG overvåkes i 24 timer.
    • Etter intravenøs injeksjon av nalokson bør pasienten være symptomfri i minimum 6 timer etter siste dose før overvåkningen avsluttes.
  • Assister ventilasjon ved behov, og ha lav terskel for respiratorbehandling.
  • Ved sirkulasjonsvikt på tross av naloksonadministrering, gi væske. Ved behov kan inotrope stoffer gis. Monitorer sentral hemodynamikk. Hvis hypotensjonen vedvarer på tross av adekvat fyllingsgrad, gi dobutamin 5-20 mikrogram/kg/min og ev. noradrenalin 0,05-0,5 mikrogram/kg/min.
  • Ved kramper gis diazepam 5-10-20 mg i.v. til voksen (barn 0,1-0,2 mg/kg i.v.).
  • Korriger ev syrebase og elektrolyttforstyrrelser.
  • Ved rabdomyolyse og nyresvikt: Alkalinisering av urinen.
  • Ved lungeødem gis respiratorbehandling med PEEP. Diuretika og digitalisglykosider har ingen plass i behandlingen av nonkardiogent lungeødem.
  • Symptomatisk behandling.

Sentrale referanser

  1. Martindale, The complete drug referance. Thirty-fifth edition. Pharmaceutical Press, 2007.
  2. Goodman and Gilman, The Pharmacological Basis of Therapeutics. Eleventh edition. McGraw-Hill Companies, 2006.
  3. Poisoning & drug overdose. Fifth edition. McGraw-Hill Companies, 2007.
  4. MICROMEDEX(R) Healthcare Series, Poisindex, Micromedex vol 134, 2007.
  5. Giftinformationscentralen i Sverige. Dokument: Oksykodon. www.giftinfo.se, våren 2009.
  6. MICROMEDEX(R) Healthcare Series, Drugdex drug Evaluation, Micromedex vol 134, 2007.
  7. Goldfranks Toxicologic emergencies. Eighth edition. McGraw-Hill Companies, 2006.
  8. Medical Toxicology. Third edition. Lippincott Williams & Wilkins, 2004.
  9. Critical care Toxicology. Diagnosis and management of critically poisoned patient. Elsevier Mosby, 2005.
  10. Goodman and Gilman, The Pharmacological Basis of Therapeutics. Eleventh edition. McGraw-Hill Companies, 2006.
  11. Summary of Product Characteristics (SPC) for Oxynorm. Hentet fra www.legemiddelverket.no, 2007.
  12. Wolf et al. One hundred seventy two deaths involving the use of oxycodone in palm beach county. Journal of forensic science. 2005; 50: 192-5.

Relevante søkeord:
Oksykodon, N02AA05, N02A A05, Oxycodone, OxyNorm, OxyContin, opioid, opioider, opiat, opiater, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

 

Dokumenthistorikk:

  • Utarbeidet 2009.
  • Revidert 2017.