Venlafaksin - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2008.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Venlafaksin er et antidepressivt middel i klassen serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI). Venlafaksin blokkerer reopptaket av både serotonin (5-HT) og noradrenalin, og har også en svakt hemmende effekt på reopptak av dopamin.

Gå direkte til:

Toksisitet

Det er store individuelle forskjeller i toksiske doser.
Det er lite litteratur om forgiftninger hos barn. Følgende retningslinjer anbefales inntil videre:

Barn 1-3år:

  • <= 75 mg: Observasjon hjemme. Ved symptomer til sykehus.
  • 75mg-150 mg: Gi medisinsk kull, observasjon hjemme. Ved symptomer til sykehus.
  • > 150 mg: Til sykehus.

Barn 3-6 år

  • Kan vurderes noe mindre strengt enn barn 1-3 år, avhengig av forholdene rundt inntaket.

Voksne:

  • Dobbel terapeutisk dose er vanligvis ikke noe problem.
  • < 1,5 gram: Vanligvis lette forgiftninger.
  • 1,5-3 gram: Fare for moderate symptomer.
  • > 3 gram: Fare for alvorlig forgiftning.

Kramper er mest vanlig ved doser over 1,5 gram, men er også sett ved terapeutiske doser. Forgiftninger med livstruende hjertesymptomer og letale forgiftninger er beskrevet fra rundt 5-7 gram, men større inntak har gitt moderat symptombilde.

Mulige risikogrupper er personer med hjerte/karlidelse, cerebrovaskulær lidelse, betydelig nedsatt nyre- eller leverfunksjon og eldre personer. Personer som tidligere har hatt kramper eller som har nedsatt krampeterskel har økt risiko for å utvikle kramper.

Blandingsforgiftninger kan gi mer alvorlige forgiftninger. Venlafaksin kan gi uønskede serotoninerge effekter i terapeutiske doser, enten alene eller i kombinasjon med andre serotoninerge stoffer som for eksempel monoaminoksidasehemmer (MAOI), SSRI og andre SNRI, litium, tramadol og johannesurt.

Alvorlige symptomer kan komme etter relativt lang tid ved inntak av depotpreparater.
I litteraturen er det beskrevet mulig bezoardannelse ved stort inntak og langvarig forgiftningsforløp.

Symptomer og kliniske tegn

Lette forgiftninger:

  • Kvalme, magetarmsymptomer
  • Lett CNS-depresjon eller agitasjon, svimmelhet, mydriasis
  • Takykardi, hypertensjon
  • Svette
  • Kramper er mest vanlig ved doser over 1,5 gram, men er også sett på lavere doser. Kramper kan komme tidlig i forgiftningsforløpet, selv hos lite bevissthetspåvirkede pasienter.

 Moderat og alvorlig forgiftning:

  • Gjentatte kramper
  • CNS-depresjon
  • Hjerterytmeforstyrrelser og EKG-forandringer med påvirkning av sirkulasjon
  • Hyper- eller hypotensjon
  • Rabdomyolyse
  • Økt kroppstemperatur
  • Serotoninergt syndrom

Venlafaksin mistenkes å være myotoksisk og kan i overdose gi forhøyet CK/rabdomyolyse uten forutgående kramper.

Supplerende undersøkelser

  • Blodprøver:
    • Elektrolytt- og syre-/basestatus
    • Karbamid
    • Leverprøver: På grunn av muligheten for hepatocellulær skade ved venlafaksinoverdose kan det være nødvendig å følge opp med prøver med hensyn på leverfunksjon og leverenzymer.
    • CK-stigning kan komme senere enn 12 timer etter inntak og bør kontrolleres, særlig ved store inntak.
  • S-venlafaksin kan gi en indikasjon på alvorlighetsgrad og utvikling, men har forløpig ingen betydning for behandlingen.
  • Blodtrykk
  • EKG, ev. kontinuerlig EKG-overvåking, ev. også pulsoksymeter
  • Kroppstemperatur på grunn av fare for utvikling av serotonergt syndrom 

Overvåkning og behandling

  • Ventrikkeltømming og kull etter vanlige retningslinjer (se eventuelt "Relaterte artikler").
  • Det finnes ingen spesifikk antidot.
  • Observasjon: Bevissthet, kramper, sirkulasjon og kroppstemperatur.
  • Behandlingen er symptomatisk:
    • Kramper behandles med diazepam/benzodiazepiner i.v.
    • Gi oksygen og korriger ev. syre-/baseforstyrrelser og metabolske forstyrrelser.
    • Ved breddeforøkte QRS-komplekser og samtidig forlenget QT-tid (og hypotensjon): natriumbikarbonat (til pH 7,5).
    • Hypotensjon behandles etter vanlige retningslinjer.
    • Hypertensjon behandles etter vanlige retningslinjer.
    • Ventrikulære arytmier behandles med natriumbikarbonat eller magnesiumsulfat. "Torsade de pointes" behandles etter vanlige retningslinjer med magnesiumsulfat og/eller isoprenalin, overdrive pacing og eventuelt elektrokonvertering. Unngå antiarytmika som øker QT-tiden (type Ia og III, som kinidin og amiodaron).
    • Ved hjertestans bør langvarig gjenoppliving forsøkes.
    • ECMO (hjerte-/lungemaskin) kan forsøkes hvis gjenoppliving er startet umiddelbart etter kardiovaskulært kollaps og andre tiltak ikke har effekt.

Hvis pasienten er symptomfri, våken og adekvat kan spesiell overvåking avsluttes etter 12 timer for vanlige tabletter og etter 24 timer for depotpreparater.

Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Sentrale referanser

  1. Buckley NA, Faunce TA: "Atypical" antidepressants in overdose. Clinical considerations with
  2. Blythe D, Hackett LP: Cardiovascular and neurological toxicity of venlafaxine - case report. Human and Experimental Toxicology 1999;18:309-13
  3. Stahl SM, Grady MM, Moret C, Briley M. Snris: the pharmacology, clinical efficacy, and tolerability in comparison with other classes of antidepressants. CNS Spectrums 2005;10(9):732-47
  4. Sarandöl A, Taneli B. Seizure activity after venlafaxine overdose. J Pharm Technol 2003;19:358-60
  5. Wilson AD, Howell C, Waring WS. Venlafaxine ingestion is associated with rhabdomyolysis in adults: a case series. J of Toxicological Sciences 2007;32(1):97-101
  6. Howell C, Wilson AD, Waring WS. Cardiovascular toxicity due to venlafaxine poisoning in adults: a review of 235 consecutive cases. British J of Clinical Pharmacology 2007
  7. Rudolph RL, Derivan AT. The safety and tolerability of venlafaxine hydrochloride: analysis of the clinical trials database. J of Clinical Psychopharmacology 1996;16(3)supp 2:54-9
  8. Daniels RJ. Serotonin syndrome due to venlafaxine overdose. J acid Emerg Med 1998;15:333-7
  9. Whyte IM, Dawson AH, Buckley NA. Relative toxicity of venlafaxine and selective serotonin reuptake inhibitors in overdose compared to tricyclic antidepressants. Q J Med 2003;96:369-74
  10. Personne M, Sjøberg Gunilla. Toxicitet vid øverdosering av nya antidepressiva. Läkartidningen 2008;105(3):125-7

Relevante søkeord:
Venlafaksin, N06AX16, N06A X16, venlafaksine, venlafaxine, Efexor, Effexor, Venlafaxin, Efexor depot, Venlix, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

 

Dokumenthistorikk:

  • Utarbeidet 2008
(/forgiftninger/legemidler/venlafaksin-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)