Forgiftninger

Giftinformasjonen

Venlafaksin - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2019.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Forgiftning med venlafaksin preges av CNS depresjon, kramper og hjerteeffekter (EKG-forandringer/hjertearytmier/hjertesvikt). Takykardi og hypertensjon er vanlig. Det er risiko for forsinket symptomdebut på grunn av utstrakt bruk av preparat med depotformulering. Antidot finnes ikke, behandlingen er symptomatisk.

Toksisitet

Virkningsmekanisme

Venlafaksin er et antidepressivt middel i klassen serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI). Venlafaksin blokkerer reopptaket av både serotonin (5-HT) og noradrenalin, og har også en svakt hemmende effekt på reopptak av dopamin.

Toksiske doser

Doser som har gitt moderat til alvorlige symptomer varierer betydelig i litteraturen. Hvilke grupper pasienter som vil få alvorlig symptomer på relativt lave doser er ikke mulig å forutse ut over de risikogrupper/faktorer som er oppgitt, se avsnitt  "Spesielle risikogrupper/faktorer" under. Oppgitte toksiske doser er generelt strenge da det ikke kan utelukkes alvorlige symptomer hos enkelte pasienter.

Barn 1-3 år:

  • ≤ 75 mg: Observasjon hjemme. Ved symptomer til sykehus.
  • 75 mg-150 mg: Medisinsk kull, observasjon hjemme. Ved symptomer til sykehus.
  • > 150 mg: Sykehusinnleggelse med observasjon og behandling.

Barn over 4 år:

  • Kan vurderes noe mindre strengt.

Voksne:

Individuell følsomhet (risikogrupper/faktorer er beskrevet i avsnittet "Spesielle risikogrupper/faktorer" under).

  • < 1,5 g: Vanligvis lette forgiftninger.
  • 1,5-3 g: Fare for moderate symptomer.
  • > 3 g: Fare for alvorlig forgiftning (kramper, samt enkelte tilfeller med hjertesvikt og alvorlig CNS-depresjon med behov for intubasjon).
  • > 5 g: Forgiftninger med livstruende hjertesymptomer/arytmier på grunn av blokkering av natriumkanaler (breddeforøket QRS-kompleks, forlenget PR- og QT-tid) er sett ved doser over 5 g, hyppigst i doser over 8 g).

Spesielle risikogrupper/faktorer:

  • Samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler.
  • Lav enzymaktivitet i cyp 2D6 kan bidra til økt risiko for forgiftning (forsinket nedbrytning).
  • Personer med hjerte-/karlidelse, cerebrovaskulær lidelse, nedsatt nyrefunksjon eller betydelig nedsatt leverfunksjon og eldre er trolig mer utsatt for forgiftningssymptomer ved overdosering.

Observasjonstid:

  • Ved inntak over 1,5 g, eller ved behandlingstrengende kardiovaskulære symptomer: Hjerte-/arytmiovervåkning i minimum 12 timer ved inntak av vanlige tabletter og minimum 24 timer etter inntak av depotpreparat.
  • Ved behandlingstrengende symptomer bør observasjon fortsette 8-12 timer etter symptomfrihet.

Symptomer og kliniske tegn

Lette forgiftninger:

  • Kvalme, mage-/tarmsymptomer
  • Lett CNS-depresjon/agitasjon, svimmelhet, mydriasis
  • Takykardi, hypertensjon
  • Svette

Moderat forgiftning:

  • Økt fare for kramper (kan være gjentatte)
  • CNS-depresjon
  • EKG-forandinger (vanligvis lette) uten betydelig påvirkning på blodtrykk og sirkulasjon

Alvorlig forgiftning:

  • Gjentatte kramper
  • CNS-depresjon
  • Hjerterytmeforstyrrelser og EKG-forandringer med påvirkning av sirkulasjon og hyper-/hypotensjon
  • Hjertesvikt
  • Alvorlige symptomer kan komme etter relativt lang tid (36 timer) ved inntak av depotpreparater

Venlafaksin mistenkes å være myotoksisk og kan i overdose gi rabdomyolyse uten forutgående kramper.

Supplerende undersøkelser

  • Blodtrykk
  • EKG, diagnostisk ev. overvåking
  • Elektrolyttnivåer, syre-basestatus og blod-glukose
  • Karbamid
  • Kroppstemperatur pga. fare for utvikling av serotonergt syndrom
  • Leverprøver: På grunn av muligheten for hepatocellulær skade ved venlafaksinoverdose kan det være nødvendig å følge opp med prøver med tanke på leverfunksjon og leverenzymer
  • CK-stigning kan komme senere enn 12 timer etter inntak og bør kontrolleres, særlig ved store inntak
  • S-venlafaksin kan gi en indikasjon på alvorlighetsgrad og utvikling, men har foreløpig ingen betydning for behandlingen.

Overvåkning og behandling

  • Ventrikkeltømming og kull anbefales ved fare for alvorlig forgiftning (men OBS! krampefare). Legemidler med venlafaksin markedsført i 2019, har enten rask frisetting, eller er kapsler som inneholder depotgranulat, som begge deler vil passere tuben i en ventrikkelsonde.
  • Ved inntak av depotkapsler kan en ekstra dose kull gis etter 4-6 timer forutsatt normal tarmmotilitet. 
  • Observer med tanke på bevissthetspåvirkning, kramper, sirkulasjon og kroppstemperatur. EKG-overvåking, eventuelt pulsoksymeter anbefales.
  • Det finnes ingen spesifikk antidot.
  • Behandlingen er symptomatisk:
    • Kramper behandles etter vanlige retningslinjer med benzodiazepiner/diazepam intravenøst.
    • Gi oksygen og korriger eventuelt syre-baseforstyrrelser og metabolske forstyrrelser.
    • Breddeøkt QRS-komplekser (Na-kanalblokkade) (og hypotensjon): gi natriumbikarbonat (NaHCO3) til pH 7,5 og Na-konsentrasjon i øvre referanseområde. Dersom alkalisk pH før Na-konsentrasjonen blir tilstrekkelig høy kan eventuelt hyperton NaCl gis. Merk at alkalinisering kan gi hypoglykemi og eventuelt økning av QTc-tiden; følg derfor også S-kalium.
    • Økt QTc-tid (K-kanal blokkade): Behandles etter vanlige retningslinjer med magnesium og eventuelt isoprenalin eller overdrivepacing (se "ventrikulære arytmier" under).
    • Ventrikulære arytmier: Behandles med natriumbikarbonat og magnesiumsulfat. ”Torsade de pointes” behandles etter vanlige retningslinjer med magnesiumsulfat og/eller isoprenalin. Overdrive pacing og eventuelt elektrokonvertering. Unngå antiarytmika som øker QT-tiden (type Ia og III), som kinidin og amiodaron.
  • Serotonergt syndrom. Se behandlingsveiledning på helsebiblioteket: Serotongert syndrom.
  • Blodprøver (se «Supplerende undersøkelser» over).
  • Vær oppmerksom på fare for bezoardannelse ved protrahert forløp. Inspeksjon av ventrikkelen og eventuell fjerning av slike bezoarer ved gastroskopi kan da bli nødvendig.
  • Ved hjertestans bør langvarig gjenoppliving forsøkes. ECMO (extracorporeal membrane oxygenation) kan forsøkes hvis gjenoppliving er startet umiddelbart etter kardiovaskulært kollaps og andre tiltak ikke har effekt.

 Observasjonstid: Se over

Sentrale referanser

  1. Buckley NA, Faunce TA: "Atypical" antidepressants in overdose. Clinical considerations with
  2. Blythe D, Hackett LP: Cardiovascular and neurological toxicity of venlafaxine - case report. Human and Experimental Toxicology 1999;18:309-13
  3. Stahl SM, Grady MM, Moret C, Briley M. Snris: the pharmacology, clinical efficacy, and tolerability in comparison with other classes of antidepressants. CNS Spectrums 2005;10(9):732-47
  4. Sarandöl A, Taneli B. Seizure activity after venlafaxine overdose. J Pharm Technol 2003;19:358-60
  5. Wilson AD, Howell C, Waring WS. Venlafaxine ingestion is associated with rhabdomyolysis in adults: a case series. J of Toxicological Sciences 2007;32(1):97-101
  6. Howell C, Wilson AD, Waring WS. Cardiovascular toxicity due to venlafaxine poisoning in adults: a review of 235 consecutive cases. British J of Clinical Pharmacology 2007
  7. Rudolph RL, Derivan AT. The safety and tolerability of venlafaxine hydrochloride: analysis of the clinical trials database. J of Clinical Psychopharmacology 1996;16(3)supp 2:54-9
  8. Daniels RJ. Serotonin syndrome due to venlafaxine overdose. J acid Emerg Med 1998;15:333-7
  9. Whyte IM, Dawson AH, Buckley NA. Relative toxicity of venlafaxine and selective serotonin reuptake inhibitors in overdose compared to tricyclic antidepressants. Q J Med 2003;96:369-74
  10. Personne M, Sjøberg Gunilla. Toxicitet vid øverdosering av nya antidepressiva. Läkartidningen 2008;105(3):125-7
  11. Roman et al. Successful ECMO for massive venlafaxine overdose. Clinical Toxicology. 2018: 56 (10); 999
  12. Batista et al. The spectrum of acute heart failure after venlafaxine overdose. Clinical Toxicology. 2013: 51; 92-95
  13. Christoph et al. Broken heart syndrome: Tako Tsubo cardiomyopathy associated with an overdose of the serotonin - norepinephrine reuptake inhibitor venlafaxine. European Neuropsychopharmacology. 2010: 20 ; 594-7
  14. Reversible cardiac dysfunction after venlafaxine overdose and possible influence of genotype and metabolism. 2016: 266; e48-e51
  15. Schroeder et al. Venlafaxine intoxication with development of takotsubo cardiomyopathy: successful use of extracorporeal life support, intravenous lipid emulsion and Cytosorb. The international journal of artificial organs. 2017: 40(7); 358-60
  16. Simpson et al. Pharmacobezoars described and demystified. Clinical toxicology. 2011: 49; 72-89
  17. Personne et al. Gastric lavage after overdose of large size slow release drugs. Clinical toxicology. 2014: 1; 411-412

Relevante søkeord:
Venlafaksin, N06AX16, N06A X16, venlafaksine, venlafaxine, Efexor, Effexor, Venlafaxin, Efexor depot, Venlix, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Dokumenthistorikk:
Utarbeidet 2008
Revidert 2019