Forgiftninger

Giftinformasjonen

Heroin - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2017.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Heroin er et opiat med utstrakt misbruk. Heroin gir en raskere og kraftigere CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon enn morfin.

Toksisitet

Toksisk dose for heroin varierer mye fra person til person. Noe av grunnen til dette er toleranseutvikling hos kroniske brukere av heroin. Ved vurdering av heroinforgiftning er det viktig å ta hensyn til grad av tilvenning.

Toksisk dose for heroin, voksne:

  • Det er individuelle variasjoner og toleranseutvikling.
  • Hos voksne ikke tilvente kan 7,5-10 mg subkutant gi respirasjonsdepresjon.
  • Misbruksdoser er fra ca 50 mg og oppover 3-4 ganger i døgnet avhengig av toleranseutvikling.
  • 20 mg subkutant kan være dødelig for ikke tilvente.

Samtidig inntak av andre rusmidler/legemidler, som for eksempel alkohol eller benzodiazepiner, som gir CNS-depresjon vil øke toksisiteten av heroin.

Heroin misbrukes i stor grad ved intravenøs injeksjon, men kan også sniffes og røykes. Ved disse eksponeringsveiene gir heroin veldig raskt symptomer. Perorale inntak er lite utbredt ved misbruk, men i forbindelse med pågripelse (bodystuffing) og smugling (bodypacking) skjer det at innpakket heroin svelges.

I tilfeller der større mengder heroin er svelget, kontakt Giftinformasjonen.

Symptomer og kliniske tegn

Heroin passerer raskt over blodhjernebarrieren og gir raskt kraftige symptomer. Heroin gir klassiske opiatsymptomer som:

Mild/moderat forgiftning

  • Miose er vanlig
  • Letargi, koma
  • Respirasjonsdepresjon
  • Kvalme, brekninger, nedsatt GI-motilitet, magesmerter

Alvorlig forgiftning

  • Apne eller respirasjonsstans som kan komme plutselig
  • Hypotensjon, bradykardi, arytmier, sirkulasjonsvikt, hjertestans
  • Nonkardiogent lungeødem. "Heroin-lunge" debuterer normalt innen 2-4 timer
  • Kramper (barn spesielt utsatt)
  • Hypotermi og rabdomyolyse

Dødsfall skyldes i de fleste tilfeller respirasjonsstans.

Supplerende undersøkelser

  • Pulsoksymetri ved fare for forgiftning.
  • Syre-base status (arteriell blodgass), elektrolyttstatus, CK.
  • EKG-overvåkning ved fare for alvorlig forgiftning.

Overvåkning og behandling

  • Ventrikkelskylling og administrering av kull er sjeldent aktuelt fordi heroin i liten grad inntas peroralt. Ved peroralt inntak av innpakket heroin, kontakt Giftinformasjonen.
  • Nalokson kan brukes som antidot mot heroin.
    • Nalokson kan gis både diagnostisk og terapeutisk.
    • Dose: 0,4 mg i.v. til voksne (barn 0,01 mg/kg i.v.). Dosen gis langsomt intravenøst, og kan gjentas hvert 3.-4. minutt inntil normal respirasjon. Etter i.v. injeksjon kommer virkningen etter 30-60 sekunder og varer 1-4 timer. Naloksonbehandlingen må derfor ofte gjentas.
    • Hvis pasienten ikke har respons etter 10 mg nalokson er det lite sannsynlig at opioider alene er ansvarlig for symptomene.
    • Ved bruk av nalokson er det viktig å ta hensyn til faren for å utløse abstinenssymptomer hos misbrukere. Vanligvis er det mulig å reversere respirasjonsdepresjon uten å utløse kraftige abstinenssymptomer ved å titrere seg fram, og ikke fullstendig reversere opioideffekt.
  • Overvåk sirkulasjon og bevissthetsgrad.
    • Etter intravenøs injeksjon av nalokson bør pasienten være symptomfri i minimum 6 timer etter siste dose før overvåkningen avsluttes.
  • Assister ventilasjon ved behov, og ha lav terskel for respiratorbehandling.
  • Ved sirkulasjonsvikt på tross av naloksonadministrering, gi væske. Ved behov kan inotrope stoffer gis. Monitorer sentral hemodynamikk. Hvis hypotensjonen vedvarer på tross av adekvat fyllingsgrad, gi dobutamin 5-20 mikrogram/kg/min og ev. noradrenalin 0,05-0,5 mikrogram/kg/min.
  • Ved kramper gis diazepam 5-10-20 mg i.v. til voksen (barn 0,1-0,2 mg/kg i.v.).
  • Korriger ev syrebase- og elektrolyttforstyrrelser.
  • Ved rabdomyolyse og nyresvikt: alkalinisering av urinen.
  • Ved lungeødem gis respiratorbehandling med PEEP. Diuretika og digitalisglykosider har ingen plass i behandlingen av nonkardiogent lungeødem.
  • Symptomatisk behandling.

Sentrale referanser

  1. MICROMEDEX(R) Healthcare Series, Poisindex, Micromedex, vol 134, 2007.
  2. MICROMEDEX(R) Healthcare Series, Drugdex drug Evaluation, Micromedex, vol 134, 2007.
  3. Sporer et al: Acute heroin overdose. Annals of Internal Medicine 1999;130(7):584-90.
  4. Martindale, The complete drug reference. Thirty-fifth edition. Pharmaceutical Press, 2007.
  5. Giftinformationscentralen i Sverige. Dokument: Heroin. www.giftinfo.se, våren 2009.
  6. Goldfranks Toxicologic emergencies. Eighth edition. McGraw-Hill Companies, 2006.
  7. Medical Toxicology. Third edition. Lippincott Williams & Wilkins, 2004.
  8. Critical care Toxicology. Diagnosis and management of critically poisoned patient. Elsevier Mosby, 2005.
  9. Clinical Management of poisoning and drug overdose. Third edition. Saunders Elsevier, 1998.
  10. Goodman and Gilman, The Pharmacological Basis of Therapeutics. Eleventh edition. McGraw-Hill Companies, 2006.
  11. Poisoning & drug overdose. Fifth edition. McGraw-Hill Companies, 2007.

Relevante søkeord:
Heroin, heroinoverdose, diacetylmorfin, opioid, opioider, opiat, opiater, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Dokumenthistorikk:

  • Utarbeidet 2009.
  • Revidert 2017.